Nina ble snikfotografert på jobb. Hun er ikke alene

Når vernepleier Nina Stokke drar hjem til en innbygger, er det med vissheten om at en skjult mobiltelefon kan ta henne opp uten at hun veit det. 

Den digitale utviklingen har nemlig gitt helse- og omsorgstjenesten noen nye utfordringer.

I Mestringsenheten i Sandnes kommune jobber Stokke som fagleder med ansvar for bolig. 

Mestringsenheten gir hjelp til mennesker som har utfordringer med rus og psykisk helse. 

Her jobber også Malin Undem-Eliassen. Hun er sykepleier og fagleder.

– Det mest vanlige vi opplever, er at samtaler blir tatt opp, og at det er overvåkingskameraer inne i leilighetene der vi skal gi hjelp, forteller Undem-Eliassen til Fagbladet.

På denne arbeidsplassen har de høy bevissthet om hva skjult overvåking gjør med de ansatte.

– Kan det være lov?

Første gang kollegene ble utsatt for skjulte opptak, stilte de seg spørsmålet: Er dette lov? Det kan da ikke være lov?

– Jo, det er lov, men folk kvier seg for å gi hjelp når de må passe på hva de sier, forteller Nina Stokke.

Det er riktignok ikke fullt så svarthvitt. 

Helsearbeidere har rett til å bli informert når noen planlegger lyd- eller bildeopptak. Les mer i dette intervjuet med Datatilsynet:

Utsatt for skjulte opptak på jobb? Her er reglene

Likevel foregår det skjulte opptak av dem som jobber i helsevesenet. 

Det får konsekvenser for både ansatte og innbyggere:

 – Psykisk helse handler om å bygge relasjon, det er relasjonsarbeid, sier Undem-Eliassen.

– Det er det vi bruker mest tid på i arbeidshverdagen. For å gjøre det må du gjerne dele av egen erfaring. Det blir vanskelig når du veit at samtaler kan bli tatt opp og brukt mot deg, bli tolka feil eller spredt.

I frykt for å trå feil kan samtalen ta form som en prosedyre eller en oppskrift, mener sykepleieren.

– Den kan bli veldig kunstig, utdyper Stokke.

Helsearbeidere kan ikke filmes på jobb uten samtykke

– Og gjerne litt begrensende, fordi du ikke tør snakke fritt.

Følelsen av å bli overvåka påvirker, selv om du ikke har noe å skjule, mener Undem-Eliassen.

– Det kan gjøre at du stopper i døra istedenfor å gå inn i leiligheten hvis samme hjelp kan gis i en kort samtale. Og det er synd, for da går det jo utover hjelpen vi gir.

Manipulert bilde

Mestringsenheten holder til i det tidligere rådhuset i Sandnes, en vernet arktitekturperle fra 60-tallet rehabilitert til applaus fra Riksantikvaren. 

På et bittelite møterom med glassvegger mot fellesarealene trekker Stokke for de tunge gardinene så vi blir skjult for dem utafor.

Her er det ingen kameraer, de som kommer for å få hjelp skal kunne være anonyme. 

Det vernet opplever ikke de ansatte å ha når de er ute på jobb.

Da Stokke ble oppringt av lederen sin om et fotografi tatt av henne av en innbygger, ble det kjapt avdekka at det var manipulert. 

For ordens skyld: Manipulasjonen dreide seg ikke om upassende oppførsel på jobb.

Av hensyn til taushetsplikten vil ikke Stokke gå nærmere inn på saken, men hun ble trodd og fikk støtte av lederen sin. Likevel, en slik sak setter spor. Bokstavelig talt.

– Det er ikke noe gøy å ha denne hendelsen dokumentert i personalmappa, selv om alle veit at det ikke er sant. Jeg ble jo litt forbanna, sier hun om opplevelsen.

Selv om det å bli utsatt for bildemanipulasjon er ganske ekstremt, er saken typisk: 

Fotoet ble sendt etter at Stokke hadde formidla et avslag på noe innbyggeren ønsket seg. 

Vernepleieren kan ikke dokumentere at det er en sammenheng, men det er i slike situasjoner skjulte opptak ofte blir brukt.

– Mange ansatte synes det er vanskelig, og jeg selv synes det kan være vanskelig, å formidle en upopulær avgjørelse, sier Undem-Eliassen.

– Innbyggeren er kanskje uenig i avgjørelsen, men den er tatt på et faglig grunnlag. En slik samtale veit vi at kan bli tatt opp og brukt mot oss seinere. Men innbyggeren ser ikke at det ikke er jeg, privatpersonen Malin, som gir dette avslaget. Likevel er det slik det blir brukt. Jeg blir «den fæle».

Kommer i en skvis

Undem-Eliassen har erfart at å komme med dårlig nytt til én innbygger kan gå ut over forholdet til en annen.

– Jeg får stempelet som den som er streng. Da kan jeg oppleve at en annen som jeg i utgangspunktet har en god relasjon til, plutselig ikke gir meg innpass. Det blir en sannhet for alle, forteller hun.

Taushetsplikten og kravet om å gi individuelle tjenester setter sykepleieren i en skvis. 

Hun kan ikke gå inn på hvorfor det er forskjell på hva Mestringsheten innvilger til ulike innbyggere.

– Skriv avvik!

Denne dagen ligger det et notat til dem som kommer på jobb på Mestringsenheten i Sandnes. 

Det opplyser om at en innbygger tar skjulte opptak. Slik kan de ansatte være forberedt.

På denne arbeidsplassen er temaet jevnlig på agendaen, og ledelsen setter av tid til møter for å lufte problemstillingen.

Kollegastøtte er avgjørende, mener både Stokke og Undem-Eliassen. 

Ett av tiltakene de har satt inn i Mestringsenheten er å gå to til noen av innbyggerne, slik at det er flere ører som hører det som blir sagt.

– Det er viktig å snakke med hverandre om de utfordringene du kan møte på og hva det gjør med deg når du står i det. Da blir du litt bedre rustet, sier Undem-Eliassen.

– Innhent kunnskap om lovverket, sier Stokke.

Det å vite hva som faktisk er lov og ikke, gir også trygghet. 

Stokke oppfordrer dessuten til å skrive avvik.

– Hvis du føler deg utsatt for et eller annet som ikke er greit, så har ikke hendelsen skjedd hvis du ikke skriver avvik. Da kan dette foregå over tid og til slutt så orker du ikke mer. Du mister nattesøvnen, du klarer ikke å spise. Hvis du blir sykemeldt, så har du dokumentert at dette har jeg skrevet mange avvik på, sier vernepleieren som muligens er litt over gjennomsnittlig opptatt av ansattes rettigheter:

Hun er leder for Fagforbundets yrkesseksjon helse og sosial lokalt, nestleder for samme seksjon på fylkesnivå og medlem av styret til yrkesseksjonen nasjonalt.

Når helsearbeidere blir helsefarlige

Kan også være positivt

De to kollegene understreker at det hører til unntakene at innbyggere gjør skjulte opptak av dem på jobb, og at disse sakene bare i perioder preger arbeidshverdagen.

– Har dere prøvd å gå i dialog med innbyggerne om dette?

– Jeg har gått i dialog og sagt at jeg ikke synes dette er så veldig gøy, sier Undem-Eliassen.

– Du blir jo møtt med at det er lovlig, og det kan jeg være enig i. Men én ting er hva som er lovlig, en annen ting er hva det gjør med meg, og at det oppleves utfordrende for meg å gjøre jobben min. Jeg ble møtt med forståelse, men hvorvidt vedkommende slutta med opptakene, er jo en helt annen sak.

Mens privatpersonene Stokke og Undem-Eliassen har ganske vide rammer for bruk av mobil, har helsepersonellet Stokke og Undem-Eliassen strenge restriksjoner.

Å avsløre hvor du befinner deg via Snap-map når du er på jobb, kan for eksempel være brudd på taushetsplikten. 

Det er mange fallgruver. 

I Sandnes har de gått gjennom dem for å unngå at de ansatte i en ubetenksom situasjon gjør noe som bryter med helsepersonelloven.

Men i noen tilfeller har den digitale utviklingen ført til positiv endring:

– Vi tenker jo at hver klage vi mottar, er en mulighet til å utvikle tjenestene og gjøre det bedre. Hvis en innbygger kan få hjelp av kunstig intelligens til å skrive en tekst for å få formulert en klage, så er jo det noe jeg ser på som en positiv bruk av de digitale hjelpemidlene, sier Undem-Eliassen.