Ny lov for yrkesskader i Stortinget: – De største endringene på 30 år
Nå skal det ikke lenger være et krav om en konkret arbeidsulykke for å få dekket en yrkesskade. Det er en etterlengtet seier for fagbevegelsen.
Agnes Nærland Viljugrein (Ap) har gått i bresjen for endringene i yrkesskadeerstatningsloven på Stortinget.
Hun synes det er fantastisk at en enstemmig arbeids- og sosialkomité har fremmet innstillingen som skal behandles i Stortinget fredag.
– Vi gjør de største endringene på 30 år. Når du gjør så store endringer, betyr det mye å være samstemte.
Enigheten gjelder ikke bare selve innstillingen, men også en rekke merknader som presiserer hvordan loven skal tolkes.
Mange eksempler
– Det har vært veldig meningsfullt å jobbe med dette. Du vet at hvert ord du skriver kan få konsekvenser for hvem som får utbetalinger til slutt, sier Viljugrein.
Det som skjer nå, kalles relativisering i fagspråket. Tidligere kunne du få avslag på yrkesskadeerstatning fordi du «må være vant til høy risiko» i det aktuelle yrket.
Et konkret eksempel: Vålerenga-spilleren Runa Lillegård fikk en hard ball i hodet under en toppseriekamp mot Stabæk i oktober 2022.
– Det var ingen som lurte på om hun kunne regne med å få alvorlig hjernerystelse av å få en ball i hodet og bli langtidssykmeldt, forklarer Viljugrein.
Et annet eksempel: En sykepleier løfter en pasient og får prolaps i ryggen. Tidligere ble dette vurdert som noe man «må regne med» i yrket.
– Dette fjerner vi nå. Vi definerer yrkesskade helt annerledes. Blir du skadet på jobb, skal du ha erstatning.
– Historisk sett er dette en stor endring – særlig for kvinnedominerte yrker. Det er oftest de som har opplevd skader i jobbsammenheng som ikke har vært dekket av det gamle arbeidsulykkesbegrepet. Derfor har det også vært så viktig for Fagforbundet og Norsk Sykepleierforbund, sier Viljugrein.
Historisk gjennomslag
Forbundsleder i Fagforbundet, Helene Harsvik Skeibrok, mener dette er et virkelig historisk gjennomslag.
– Og jeg er veldig glad for at det er en enstemmig komité på Stortinget som har kommet fram til dette, sier Skeibrok.
– I praksis betyr det at Fagforbundets medlemmer som jobber i brannvesen eller ambulansetjenesten nå kan øve og trene realistisk uten å frykte å stå på bar bakke hvis de skader seg.
Det samme gjelder ansatte i barnevernet.
– Beredskapen blir dermed bedre. På samme måte kan våre medlemmer innen helse og velferd ta tunge løft uten å måtte kjempe en lang kamp for å få erstatning, sier hun.
Hun understreker at dette ikke har kommet av seg selv.
– Dette har vi jobbet for lenge. Over mange år. Vi har pushet på alt vi kunne, med LO i ryggen. Vi har kjempet for et rettferdig regelverk som gjør at våre medlemmer skal være trygge på jobb, mener Skeibrok.
Sykepleierne jubler
Leder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, kaller også dette en historisk seier for NSF og alle som har stått i kampen for rettferdighet for kvinner som har blitt syke av jobben sin.
– Nå er vi nærmere enn noen gang et mer rettferdig yrkesskadesystem. Altfor mange har stått alene etter å ha blitt syke av arbeid i helse- og omsorgstjenesten. Dette er mennesker som har betalt med egen helse for å holde samfunnet i gang. Da kan ikke Stortinget svikte på målstreken, sier Larsen.
Vil koste
Den nye yrkesskadeerstatningsloven vil imidlertid koste, og flere departementer har vært involvert i prosessen.
Det anslås at utvidelsen av yrkesskadebegrepet vil gi en økning i antall yrkesskadesaker på 20–30 prosent sammenlignet med nivået i 2025. Det vil igjen føre til økte erstatninger og refusjoner.
På usikkert grunnlag anslås forslagene å medføre om lag 200–430 millioner kroner i økt årlig premie for arbeidsgiverne.
Det betyr også mer arbeid for Nav – en mulig årlig merutgift til saksbehandling på 11,7 millioner kroner fra 2027.
