Skikkethet: – Helseutdanningene må bli bedre til å luke ut studenter som ikke egner seg

Kunne de vært oppdaga før – helsearbeiderne som gjør så grove feil at de mister autorisasjonen?

Iren Luther har selv autorisasjon som sykepleier og helsefagarbeider. Som sykepleier opplevde hun å veilede studenter i siste praksisperiode som fikk henne til å tenke:

– Hvorfor kom de seg gjennom? Jeg så at de egentlig ikke var egna for yrket. Det er trist når man har kommet så langt i studieløpet, sier hun.

Skoler som pusher og reflekterte unge

Luther er usikker på hvor gode utdanningene er til å gjøre såkalte skikkethetsvurderinger av studenter og elever.

– Dette er på bakgrunn av egen erfaring og praksis, og det våre tillitsvalgte i yrkesseksjonene sier.

– De fleste har gjort et valg om å gå inn i disse yrkene, men på alle helse- og sosialutdanningene er det mennesker som aldri skulle kommet ut i tjenestene. Det handler gjerne om relasjonelle ferdigheter, kanskje sånt man ikke ser med en gang, men man bør kunne avdekke det under studietiden, sier Luther.

De få det gjelder bør spores inn på andre studieretninger, mener hun.

– Jeg synes nok skolene pusher litt for mye på for å få studentene gjennom. De fleste er flinke og gode og greier å tilegne seg et liv i helse, men så er det de få som slipper gjennom som aldri burde vært der. 

Sykepleierne Lina og Thea blir viktigere i å utdanne framtidas helsearbeidere

Når det er sagt: Luther opplever at refleksjon om etikk har en sentral plass og tas på alvor i helseutdanningene i Norge.

Hun har også stor tro på den nye generasjonen helsearbeidere:

– De unge jeg møter, er veldig bevisste. Jeg blir optimistisk når jeg møter unge medlemmer. Det er ingen grunn til å bekymre seg. Det er mye sunn fornuft og refleksjon, mener hun.

Mange veier inn i yrket kan ha slagside

De siste åra er det anlagt mange nye veier inn i helsesektoren for dem som vil jobbe der. 

«Menn i helse» er ett prosjekt. 

Helsefagelever i praksis: Skal jeg korrigere den erfarne sykepleieren?

Det finnes også flere lokale initiativ og nylig underskrev regjeringen en intensjonsavtale som skal få flere unge utafor utdanning og arbeidsliv inn i et hardt presset helsevesen.

– I hvilken grad kan slike prosjekter og initiativ ha en slagside mot å rekruttere folk som ikke egner seg til yrket? 

– Klart det kan ha det, fastslår Luther og utdyper:

– Slagsiden kommer når veilederne ute i tjenesten er for dårlige. Det er veldig mye ansvar å legge på en veileder, og utdanningsapparatet må ha tilbud til å gi veilederkompetanse. Arbeidsgiver må faktisk bruke penger på at de ansatte som skal veilede kan avdekke dem som eventuelt ikke burde gå videre inn i yrket. Det er en god investering, mener hun.

– Firer på kravene

Mangelen på helsepersonell fører allerede til at mange firer på kravene til kompetanse og kvalitet, erfarer Luther.

– Vi får tilbakemeldinger fra yrkesseksjonslederne i Fagforbundet om at dette skjer. I fjor sommer ble det tatt inn folk i kommunene uten formell kompetanse til å gi medisiner for eksempel, og uten god nok opplæring. Det er under enhver kritikk. Så sier kommunene: Hva skal vi gjøre hvis vi ikke har nok folk? Da må dere bruke de folka dere har og lære dem opp, insisterer Luther.

– Vi må snakke mer om yrkesetikk

Fra vervet som leder for yrkesseksjonen helse og sosial, jobber Luther primært for de ansattes beste.

– Som fagforening – hvordan balansere hensynet til arbeidstaker opp mot pasientsikkerheten? 

– Det er viktig for oss å være foregangsfigur og si noe om at det faktisk er en del ting som ikke er greit. Som helsearbeider, er du ansvarlig for å passe på pasientsikkerheten. Vi må snakke mer om yrkesetiske retningslinjer, mener hun.

Vanskelig å melde fra om uegnede sykepleierstudenter

Forbundet har nettopp lagd nye yrkesetiske retningslinjer for medlemmene sine i helsesektoren.

– Det er viktig at medlemmene er bevisste og får refleksjon og veiledning. Jeg håper de tar kontakt med oss hvis de er i trøbbel, så vi kan bidra til å stoppe en utvikling som eventuelt ender med tap av autorisasjon, sier hun.

Rus = «no mercy»

De fleste autorisasjonssakene Fagforbundet er involvert i, starter med at tillitsvalgt på arbeidsplassen blir kontakta av et medlem. Hvis det blir aktuelt med juridisk bistand, kobles kompetansesentrene og advokatene på.

– Ofte handler det om andre ting til å begynne med, at man ikke skjønner at det som har skjedd kan føre til tap av autorisasjon. Det kan være uenighet med arbeidsgiver om rolle for eksempel, og så ender saken med autorisasjonstap, forklarer Luther og fortsetter:

– Andre ganger er det veldig tydelig. Det kan være at helsearbeiderne har gjort ting på jobb som de skjønner at de ikke skulle gjort.

Da hun var hovedtillitsvalgt, hadde hun tre saker på sitt bord som handlet om autorisasjon. 

I en av dem var temaet rusbruk – den vanligste årsaken til at helsepersonell mister autorisasjonen. Det som var en oppsigelsessak, ble snudd til at helsearbeideren fikk behandling.

– Når det gjelder narkotika, mener jeg man må inn i et behandlingsopplegg, da er det «no mercy», sier Luther.

– Man skal ikke ta lett på det. Helsepersonell tar vare på sårbare pasienter, og de skal møte de beste.