Sykepleierne Lina og Thea blir viktigere i å utdanne framtidas helsearbeidere

Lina Sendi (29) og Thea Høiden (29) hadde knapt rukket å få seg jobb da de selv ble kasta ut i rollen som veiledere. Tross sin unge alder har sykepleierne mange års erfaring med å vurdere praksisstudenter.

Her i Indre Østfold tar de imot rundt 400 av dem hvert år.

– Jeg vil si at mye av utdanningsansvaret er flytta over på oss i kommunene, sier Johnny Olsen.

Han er fagrådgiver i staben til avdelinga Helse og mestring i Indre Østfold kommune og er tydelig på at god veiledning er viktig:

– Jo bedre veiledning du gir studenten, jo bedre kolleger møter du rundt neste sving.

Men fra tid til annen dukker det opp studenter som ikke er skikka til å jobbe i helsevesenet.

Når praksisveilederne melder fra til utdanningene, opplever mange av dem å stå ganske aleine, forteller Olsen. Noen ganger kommer beskyldninger om rasisme og diskriminering i kjølvannet.

– Selv om et apparat settes i gang for å håndtere saken, tar slike saker ofte lang tid. Og ofte blir veilederens og studentens forhold dårlig i mellomtida, sier fagrådgiveren, som likevel er tydelig på én ting:

– Det viktigste er å gjøre en ærlig vurdering av studenten.

Mer sikker på yrkesvalget etter praksis

Repriser av NRK-serien «Våre beste år» ligger som en lavmælt 80-tallskulisse i det sparsomt innredede rommet på Edwin Ruuds omsorgssenter i Mysen.

Mannen i senga ser skjør ut. Tynn hud omkranser de små sårene på armene.

Ved vinduet en rullestol og ved døra en rullator, et trillebord, en seng. Det er alt.

Lyden fra TV-en får verden til å virke hverdagslig, selv om oppgavene er nye for førsteårsstudent Kaja Kristiansen (20).

I dag er det sårstell, puls- og blodtrykksmåling som står på agendaen for den kommende sykepleieren.

Kristiansen folder blodtrykksmåleren rundt den smale armen og bruker det mobile apparatet for å lese av verdiene.

Lina Sendi ber henne også kjenne etter rundt håndleddet.

En maskin kan ikke utvikle et klinisk blikk.

Tida i praksis har gjort sykepleierstudenten mer sikker på at hun har valgt rett utdanning. 

Når hun ser sykepleierne på vaktrommet, vil hun være som dem. Hun opplever veiledningen som «veldig bra».

– Selv om det er skummelt å gjøre ting, er det ikke veilederne jeg er redd for, sier hun.

Et sykehjem som er positivt til studenter

Kristiansen har en åpen tone med de to veilederne sine.

Mye ligger til rette for god veiledning og vurdering av skikkethet akkurat her.

På sykehjemmet regjerer en positiv holdning til praksisstudenter, veilederne får tilbud om utdanning på Høgskolen i Østfold, og kommunen er midt i et prosjekt for å sette veiledningen inn i et system.

Vanskelig å melde fra om uegnede sykepleierstudenter

Forskningen til Cathrine Selsvold Natterøy viser at erfaring fra yrket og kompetanse på veiledning er suksessfaktorer for å vurdere skikkethet på en god måte.

Natterøy disputerte i sommer med en doktorgrad om skikkethetsvurderinger i sykepleierutdanningene.

Den konkluderer også med at det er lettere å vurdere studenter hvis du har støtte fra kolleger.

– En kultur på arbeidsplassen om at dette er vi sammen om, du står ikke aleine. Og ikke minst å etablere en holdning om at det er positivt med studenter, sier forskeren.

Praksis – en mulig rekrutteringskanal

Å skape gode kår for veiledere fyller mye av timeplanen til Rebecca Krogh. Hun har kontor i Indre Østfold, men arbeidsplassen strekker seg ut i alle retninger mot fylkesgrensa.

Krogh er fagrådgiver i Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i Østfold, er over gjennomsnittlig opptatt av utvikling og forskning og har en profesjonstittel du kan miste pusten av: spesialist i avansert klinisk allmenn sykepleie.

Nå leder hun et prosjekt med å sette veiledningen inn i tydeligere rammer. Østfold-kommunene Halden og Sarpsborg er også med.

– Modellen testes nå i sykehjem her i Indre Østfold, forteller Krogh.

Noe av det hun ser på er mer veiledning i gruppe.

– Andre studier innenfor helsefag har hatt veiledning i grupper i flere år. Forskning støtter at veiledning i gruppe er bra, sier Krogh.

Gjennom workshops og undersøkelser har hun fått bedre oversikt over hva praksisveilederne trenger. 

De vil blant annet diskutere konkrete caser, ha strukturerte møter, og de forteller at det det de savner mest er å få vite hvordan de kan gi god veiledning og tilbakemelding.

Men prosjektene i Kommune-Norge er mange. Blir også dette lagt i en skuff når prosjektperioden er over?

– Vi skal innføre dette, lover Johnny Olsen uten å nøle.

For god veiledning kommer ikke bare studenten til gode, det kan også være et rekrutteringstiltak, minner Krogh om.

– Det vi ser, er at hvis du har trivdes i praksis, så vil du tilbake. Mange jeg kjenner, har endt opp med å jobbe der de var i praksis, sier hun.

Olsen peker på at bemanningsutfordringene i helsevesenet ikke kan løses ved å senke faglige krav eller krav til skikkethet:

– Helt fra øverste nivå vil man løse bemanningskrisa med de 700.000 som i dag står uten jobb eller utdanning. Vår framtidige arbeidskraftsreserve ligger her. Samtidig stilles de samme kravene til å jobbe som helsearbeider. 

– Jeg skal være den første til å rekke opp hånda og si at helsevesenet ikke er for alle og enhver, påpeker Olsen.

– Kjemi har mye å si

Nei, alle er ikke skikka til et arbeidsliv på et sykehjem eller i en hjemmetjeneste. Praksisveilederne Thea Høiden og Lina Sendi har aldri vært i tvil om studentene de har veiledet, men veit at kolleger har vært det.

Forsiktige fingre fjerner plastre fra hud som har levd lenge.

– De her var det noe i, mens disse er tørre, veileder Høiden mens praksisstudent Kaja Kristiansen jobber.

– Det er relevant, at man noterer seg sånt etter hvert, forklarer hun.

Høiden og Sendi synes det er enklere å veilede unge studenter enn de godt voksne. Det er lettere å få kjemi med dem som er nærmere i alder.

– Kjemi har mye å si når vi går oppå hverandre hele tida, sier Thea Høiden.

Begge praksisveilederne har tatt veilederutdanning på Høgskolen i Østfold.

– Der var det mye fokus på situasjoner der det er vanskelig å veilede, men stort sett går det veldig greit, sier Høiden.

– Hjelpepleiere kan gjerne veilede sykepleierstudenter

Vurdering av skikkethet er med veilederne i alt de gjør, forteller de.

– Jeg synes ikke det er så vanskelig å vurdere om de er skikka, men kanskje heller hvor mye man kan pushe dem, hvor grensa går, sier Sendi.

Det at sykepleierne er to på én student gjør at de opplever å ikke stå aleine med vurderinga.

– Lina og jeg er også veldig ulike. Vi ser ting ulikt, sier Høiden som mener at det av samme grunn kan være fint å la sykepleierstudenter gå med hjelpepleiere.

Men det er også en praktisk årsak til at de er to. Høiden jobber mye kveld.

For Kaja Kristiansen oppleves det forutsigbart å ha to veiledere. Hun veit at hvis den ene ikke er på jobb, får hun veiledning av den andre.

– Må være trygt å si fra

Ikke alle er som Lina Sendi og synes vurdering av skikkethet går lett. 

Cathrine Selsvold Natterøys forskning dokumenterer tvert imot at praksisveiledere synes vurdering av skikkethet er vanskelig. Det handler om å sette seg til doms over menneskers personlige egenskaper.

– Funnene viser hvor sammensatt og komplekst det er å vurdere skikkethet. Regelverket er én ting, men så er det masse skjønn, sier hun.

Rebecca Krogh i Indre Østfold trekker fram én viktig forutsetning som må ligge til grunn for å gjøre gode skikkethetsvurderinger:

– Det må være en kultur på arbeidsplassen der man kan komme med tilbakemeldinger, en kultur der det er trygt å si fra. Det må komme først.

Da brukte han utestemme

I dag premieres utdanningene økonomisk for studentene de får gjennom utdanningsløpet. Johnny Olsen har opplevd press fra institusjoner når praksisveiledere har ment at noen av dem bør stoppes på grunn av at de ikke er skikket.

– Jeg har sittet i en konkret sak der en veileder ble utfordret fra skolen. Da tillot jeg meg å bruke utestemme, sier han.

En observasjon både Krogh og Olsen har gjort, er at studentene som kommer ut i praksis i dag er mindre forberedt på hva de møter.

– Det handler om at man ikke kan ha på smykker eller parfyme, at man må komme presist og ikke sitte med telefonen, illustrerer Olsen.

– Det støtter jeg, sier Krogh som både har undervist og vært sensor.

– Det krever en annen rigg for å ta dem imot. De kan være kjempeskoleflinke, men aldri ha hjulpet noen på do, fortsetter hun.

Olsen har en løsning:

– Jeg tenker at vi kan ha en felles introduksjonsdag der studentene og elevene møter veilederne og får se hva dette handler om, foreslår han.

Tøft studium

Sykepleierne og sykepleierstudenten etterlater en skarp lukt av sprit når de går over korridoren til neste pasient og neste sårbehandling. For sår er ikke bare sår.

Mens Kaja Kristiansen får mengdetrening i sykepleieroppgaver, får Thea Høiden og Lina Sendi mengdetrening i veiledning.

Skikkethet har ikke den ferske praksisstudenten reflektert så mye over, utover at det handler om å være egna til yrket.

I løpet av den korte karrieren på høyskole-benken, har klassen hennes på Høgskolen i Østfolds avdeling i Mysen skrumpa inn.

– Handler frafallet om at noen ser at de ikke er egna eller skikka til yrket?

– Nei, jeg tror det handler om at det er et hardt studium, sier Kristiansen som er klar på at hun ikke blir en av dem.