Fare for rettssikkerheten: Professor vil ha flere helsesaker i domstolene

Det har vært en markant økning i helsearbeidere som går til rettssak for å få tilbake autorisasjonen.  

Det viser Fagbladets store kartlegging av helsearbeidere som har mista retten til å utøve yrket sitt.

2024 ble et rekordår for antall autorisasjonssaker som ble tatt til retten. 

Økningen er ikke nødvendigvis problematisk, ifølge Anne Kjersti Befring.

Hun er professor i rettsvitenskap på Universitetet i Oslo (UiO) og en av Nordens ledende jurister innen helserett.

– I forvaltningen har vi ikke innsyn i deler av praksisen. På grunn av mange nye lover og mange saker har forvaltningen fått økt makt. Det er en utfordring at domstolen ikke er inne og korrigerer mer av denne, sier Befring.

Helsetilsynet skal granske alle typer helsepersonell etter lege-avsløring

Hun tar til orde for mer domstolsbehandling i helse- og omsorgssektoren.

Det gjelder ikke bare i spørsmål som handler om autorisasjon. 

Befring viser blant annet til sakene avisa VG har belyst om tvangsflytting av utviklingshemmede.

– Her ser vi at kommuner har etablert en praksis som er lovstridig, sier hun.

– Etikk skal ikke trumfe lov

Etikken står sentralt i saker som handler om tap av autorisasjon, men etikk skal aldri trumfe lov, påpeker Befring.

– Du kan ikke gå utenom lov hvis det er snakk om inngrep der man må ha et lovgrunnlag. Du kan ikke bruke tvang eller frata retten en sykepleier har til å arbeide uten at det framgår av lov.

Domstolene har alltid det siste ordet om hvordan lover skal tolkes.

– De gir føringer for forvaltningens praksis, påpeker Befring.

Hvis ikke forvaltningen følger praksisen, havner mest sannsynlig flere lignende saker i rettsapparatet.

Overgrepsdømte som får autorisasjonen tilbake

De siste ti åra har Statens helsepersonellnemnd fått 25 stevninger fra helsearbeidere i saker som handler om autorisasjon. 

Det kan være avskiltet helsepersonell som går til domstolene for å få ny autorisasjon, som vil oppheve begrensninger i autorisasjonen, eller som vil omgjøre vedtak gjort av Helsepersonellnemnda. 

En del saker når aldri domstolsbehandling (se detaljer i faktaboks).

I 12 saker har retten slått fast at vedtaket fra Statens helsepersonellnemnd var gyldig. 

Men noen ganger når helsearbeiderne fram. 

En av dem er en lege som mista autorisasjonen etter å ha blitt dømt for overgrep mot et barn. 

Overgrepene skjedde før han ble lege. 

Hadde sex med 12-åring: Flere helsearbeidere går til domstolen for å få tilbake autorisasjonen

Gjennom retten fikk han tilbake en begrensa autorisasjon, som innebærer at han ikke kan yte helsehjelp til barn eller pasienter med utviklingshemming.

For mange kan det nok virke provoserende og skremmende at det fins overgrepsdømte leger som er i sin fulle rett til å praktisere i norsk helsevesen. 

Befring minner om at i et sivilisert samfunn er det noen spilleregler og rettsstatsprinsipper som må gjelde.

– De som får en straff og blir sluppet ut igjen når den er sonet, skal få en ny sjanse, sier hun.

Helsearbeideres rettssikkerhet vs pasientenes sikkerhet

På den ene siden er det hensynet til enkeltmenneskets rettssikkerhet:

– Man kan begå straffbare handlinger, og man kan endre seg etter å ha sonet sin straff, sier Befring og legger til:

– Når det gjelder overgrep mot barn, har vi sett eksempler på at det kan være vanskelig å få til en endring. Hvis man kan gjøre noen mindre inngrep i autorisasjonen, for eksempel gi en begrensning om at man ikke kan behandle barn, så kan det være tilstrekkelig for å ivareta egnethet og sikkerhet.

– Men det er ingen menneskerett å være lege eller annet autorisert helsepersonell?

– Det ville vært vanskelig hvis alle som har begått en kriminell handling, skal være utelukket fra å være helsepersonell. Skal et overgrep mot et barn som skjedde før en person ble lege, vurderes annerledes enn en sykepleier som stjeler medisiner som skal lindre smerte for pasienter? 

Befring har mye kunnskap om nettopp overgrepssaker i helsevesenet.

Hun var et av medlemmene i Pasientovergrepsutvalget som leverte sin rapport i 2022. 

Utvalget pekte på at det må gå noe tid før man kan vurdere å gi tilbake en full eller begrenset autorisasjon i saker som handler om overgrep og grenseoverskridende adferd.

– Det man gjør i disse sakene er å snu bevisbyrden: Hvis du har fått et tilbakekallelse-vedtak mot deg, må du dokumentere at årsaken ikke lenger er der, påpeker hun.

Etterlyser mer nyansert holdning hos tilsynet

Pasientovergrepsutvalget etterlyser også en mer nyansert holdning hos Statens helsetilsyn i saker som handler om grenseoverskridende atferd hos helsepersonell.

De gir eksempler på saker de mener er altfor strengt håndtert av tilsynet, men tar også til orde for strengere reaksjoner enn vi har i dag: Å tilbakekalle autorisasjonen for alltid.

– Det forslaget ble ikke fulgt opp. Da tenkte vi på sånn type Varhaug-saker. Men loven gir ikke rom for varig tilbakekall i dag, sier Befring.

Denne artikkelen er del av et større prosjekt om helsearbeidere som mister autorisasjonen. Prosjektet er støttet av Fritt Ord.