Utsatt for skjulte opptak på jobb? Her er reglene
Pasienter og pårørende som gjør skjulte opptak av helsearbeidere på jobb, bryter ofte personvernregelverket, slår Datatilsynet fast.
Hovedregelen er at du som privatperson må informere om at du gjør opptak, men bildet er ikke helt svarthvitt:
– Det som er ulovlig, er å gjøre skjulte opptak der du selv ikke er en del av samtalen. Da kommer du inn i konseptet skjult overvåking, og det ligger under straffeloven, forklarer juridisk fagdirektør Susanne Lie i Datatilsynet til Fagbladet.
Når du selv er en del av samtalen, kan du ta opp, men:
– Da er det ikke et første spørsmål om det er ulovlig, men om personvernreglementet kommer til anvendelse, sier hun.
Må informere
Intensjonen bak eller grunnen til at du gjør opptaket er avgjørende.
– Det fins et unntak for personlige og familiemessige forhold, altså rent private aktiviteter. Du tar opptaket utelukkende for egen del. Men hvis du tar opptak for å dele med noen, enten det for eksempel er en tilsynsmyndighet eller på Facebook, faller du fort utenfor dette unntaket, sier Lie.
Da er det brudd på personvernregelverket.
Den som gjør opptaket, må ha et rettslig grunnlag for det, som regel samtykke fra den som tas opp.
Den det gjøres opptak av skal som minimum bli informert om at det skjer opptak, og hva det skal brukes til.
– Det fins også en mulighet for å gjøre opptak som ikke er basert på samtykke, men en interesseavveiing. Det handler om interessen til den som gjør opptaket veier tyngre enn hensynet til den som blir tatt opp.
– Men informasjonsplikten har du uansett, sier Lie.
– Lite vi kan gjøre
I 2025 kom Helsedirektoratet med et rundskriv om bilder, film- og lydopptak i helse- og omsorgstjenesten.
Datatilsynet bidro i utarbeidelsen og stiller seg bak innholdet.
Leder for yrkesseksjonen helse og sosial i Fagforbundet, Iren Luther, kalte skrivet en seier i et intervju med Fagbladet:
– Det er viktig for alle som jobber i helsetjenesten at de har et forsvarlig arbeidsmiljø. Vi er glade for at Helsedirektoratet har hørt på oss og medlemmene våre og lagt større vekt på dette i det nye rundskrivet, sa Luther.
I Datatilsynet får de en del henvendelser fra helsevesenet om skjulte opptak.
– Vi er klar over at denne typen opptak skjer, og det er i praksis lite vi kan gjøre med det, sier Lie.
– Krev sletting
Så hva kan du som helsearbeider foreta deg hvis du opplever å bli tatt opp uten at du er informert eller har gitt samtykke?
– Du kan be om sletting av opptaket. Datatilsynet har verken midler eller kapasitet til å gripe inn, så man kan nok føle seg litt rettsløs i slike situasjoner, sier Lie.
Det tilsynet kan bidra med, er å sende et informasjonsbrev til den som har tatt opptaket om at det kan være ulovlig.
Lie mener det er viktig at arbeidsgivere kommer på banen.
De skal sikre at helsearbeidere har forsvarlige arbeidsforhold.
– Personen som har tatt opptaket og arbeidsgiver, må gjøres oppmerksom på at dette opptaket ikke har fulgt loven dersom informasjonsplikten er brutt. Helsepersonellet kan altså kreve at det blir sletta og ikke brukt, sier Lie.
Men hva hvis pårørende mistenker at det skjer noe kritikkverdig når hjemmesykepleien er på besøk?
Kan de ta skjulte opptak for å dokumentere?
– Reglene er akkurat de samme uavhengig av motivasjonen. Da bør man heller involvere helsevirksomheten, eller i verste fall politiet i særlig alvorlige tilfeller. Igjen, det kommer helt an på formålet med opptaket, hva det skal brukes til, sier Lie.
Mange som jobber med å gi helsetjenester hjemme hos folk, opplever også å bli tatt opp av kameraer som overvåker privat eiendom.
Kan de be om at kameraene skrus av?
– Her kommer hensynet til forsvarlig tjenesteytelse og forsvarlig arbeidsmiljø inn. Helsearbeiderne har ikke noe valg om å oppholde seg der, derfor trer hensynet til dem inn.
– Det er ikke en uberettiget rett å ha kamera på eiendommen. Her må ulike hensyn veies opp mot hverandre, og dette er noe arbeidsgiver bør følge opp på vegne av dem som er ansatt, sier Lie.
