Vanskelig å melde fra om uegnede sykepleierstudenter

Cathrine Selsvold Natterøy er lærer for framtidas sykepleiere. 

I sommer disputerte hun med en doktorgrad om vurderinger av skikkethet i sykepleierutdanningene.

Hun har sett på temaet fra både et nasjonalt og et internasjonalt perspektiv, fra lærernes perspektiv og fra praksisveiledernes perspektiv.

Hva fant hun ut?

At det er vanskelig.

– Funnene viser hvor sammensatt og komplekst det er å vurdere skikkethet. Regelverket er en ting, men så er det masse skjønn. Samtidig er skikkethetsvurderinger så nært, sier hun.

Det nære ligger i at skikkethet ofte har med menneskers personlige egenskaper å gjøre, måten du handler og oppfører deg på.

– Det er vanskelig å vurdere skikkethet fordi det påvirker dem som gjør vurderingene. Det er lettere å vurdere noe faglig. Å si noe om folks personlige egenskaper er vanskelig, sier Natterøy.

Veilederrollen bør gis til erfarne helsearbeidere

Kompleksiteten og belastningen gjør det viktig at praksisveiledere har kompetanse på skikkethetsvurderinger og erfaring fra yrket før de begynner å veilede studenter.

– Det er en utfordring er at det er så stor «turn over» at nyutdannede og uerfarne blir satt i en veilederrolle når de selv trenger å være under veiledning. Forskning viser at jo mer kunnskap og erfaring du har, jo enklere er det å stå i en sånn vurdering.

Et hull i forskningen

Fagbladet møter Cathrine Selsvold Natterøy under årets skikkethetskonferanse. 

Det er nesten fullt i det plasseffektive auditoriet i Georg Sverdrups hus på Universitetet i Oslo (UiO) når ansatte fra hele landet møtes for å lære mer om det vanskelige temaet.

Natterøy er en av innlederne.

Hun håper å kunne gå i gang med et nytt prosjekt. 

Forskningen på skikkethet har nemlig minst ett synlig hull.

– Vi veit ikke hva det blir meldt tvil om. Mange sier at det handler om kommunikasjonsferdigheter, at det er relatert til kommunikasjon, men kunnskapen er tilfeldig. Vi har ikke systematisk kunnskap om hvem det meldes om, hvor meldingen kommer fra og hvilke kriterier som ligger til grunn, sier Natterøy.

Hun søker nå om midler til et prosjekt der dette er tema.

– Jeg ser absolutt et behov for å finne ut av dette. I dag synser vi, sier hun.

Helsedirektoratet vil ha mer samarbeid

Fagbladet har over en lengre periode kartlagt helsearbeidere som mister autorisasjonen. 

Et av spørsmålene vi har stilt oss er: Kunne de ha vært «luka ut» før? 

Har utdanningene sett tegn til at de ikke var skikka til å jobbe som helsearbeidere?

Noe av det samme lurer Helsedirektoratet på. 

Fra scenen i auditoriet på UiO etterlyser Synne Andersen Bjerkås mer samarbeid mellom utdanning og direktorat.

– Vi er avhengige av informasjon fra utdanningsstedet når vi skal gi autorisasjon, sier hun.

Hvis ikke utdanningen melder inn at det har vært en skikkethetssak knytta til en nyutdanna helsearbeider, vil ikke Helsedirektoratet vite om det.

– Vi har ingen hjemmel til å kreve politiattest, sier Bjerkås.

Taushetsplikten kan stå i veien for informasjonsutveksling mellom utdanningene og direktoratet, ifølge Bjerkås. 

Hun håper at en ny forvaltningslov kan åpne for mer samarbeid.

Loven forventes i 2027.

Helsedirektoratets utsendte sender en oppfordring ut i salen:

– Vi lurer på om vi kan samarbeide bedre for å sikre rettssikkerheten og pasientsikkerheten i framtida.

Å knuse en drøm

Den vanligste årsaken til tap av autorisasjon blant helsearbeidere er rusbruk.

Saker som handler om rus og vold er de enkleste skikkethetssakene å håndtere i utdanningene.

Her kan skikkethetsvurderingen henges på åpenbart uakseptable og i noen tilfeller straffbare handlinger.

Det er alt det andre som er vanskelig, forteller Cathrine Selsvold Natterøy.

– Hva må ligge til grunn for å gjøre en god skikkethetsvurdering av en sykepleierstudent?

– Det som må være på plass, er kjennskap til hva en slik vurdering faktisk innebærer, kjennskap til regelverket, sier Natterøy.

For i motsetning til andre land har Norge en lovgiving: «Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (skikkethetsforskriften)».

– Jeg tror en vanlig misoppfatning blant praksisveiledere er at det å vurdere at noen ikke er skikka, er å knuse noens drøm. Men ute i praksis er det ikke du som veileder som vurderer skikketheten, du skal bare melde tvil. Det er ikke du som knuser en drøm, påpeker Natterøy.

Når melde tvil? Vanskelig balanse

Utdanningsinstitusjonene tar den endelige beslutningen om en student er skikka eller ei.

Når det først blir meldt tvil, mener Natterøy at vi har et godt system for å følge opp studenten.

– Da genereres ressurser til studentens beste. De får utvida veiledning. Jeg tror mange kan komme styrka ut av det, sier hun.

– Samtidig opplever praksislærerne at det skal mye til for å bygge en sak. Man må vise til eksempler og tiltak. Det holder ikke med «nå føler jeg».

– Hvor langt skal det gå før man melder tvil?

– Det er en kjempevanskelig balanse. Skal du vente til det skjer grove feil eller skal du stoppe det før? En veldig vanskelig avveining. Her kommer det skjønnsbaserte inn. Det er ofte utfordrende å sette fingeren på akkurat hva det er. Det er noe som skurrer, beskriver Natterøy om det hun kaller en slags profesjonell dømmekraft.

– Ikke gå for fort til vurderingen

Men én forutsetning må være til stede før tvil meldes: Du må faktisk ha veiledet studenten.

– Gå i dialog med studenten om hva som er forventa, utfordre studenten, sier Natterøy.

– Hvis det er noe du tenker er problematisk, få studenten til å reflektere. Ikke gå for fort til vurderingen, men veiled først. Legg nok vekt på veiledning, er hennes oppfordring.

Natterøys forskning konkluderer også med at det er lettere å vurdere studenter hvis du har støtte fra kolleger.

– En kultur på arbeidsplassen om at dette er vi sammen om, du står ikke alene. Og ikke minst å etablere en holdning om at det er positivt med studenter, sier forskeren.

Det er nemlig ikke bare studenten som er oppe til vurdering.

– Hvis studenten har et positivt inntrykk av arbeidsplassen, blir det også mye enklere å rekruttere ansatte etterpå.

Å ha en god og åpen dialog med utdanningsinstitusjonen og en forventningsavklaring med studenten er andre suksessfaktorer for god veiledning.

– Et av hovedfunnene fra min forskning er at skikket er noe du blir og ikke noe du er. Det er noe du blir danna inn i, noe du lærer deg og utvikler deg til, sier Natterøy.

Høy terskel for å melde

Andelen skikkethetssaker i høyere utdanning har økt de siste åra. 

Natterøy tror det skyldes at det er større bevissthet og mer informasjon om dette på utdanningene.

Forskeren vil ikke konkludere med at terskelen for å melde tvil er for høy, men:

– Det er en høy terskel for å melde tvil om studenters skikkethet, sier hun.

Forskningen til Natterøy viser dessuten at når praksisveiledere melder tvil, blir de ofte møtt med skepsis hos lærerne på utdanningene.

– Sett fra praksislærernes perspektiv kan ofte vurderingsgrunnlaget ute i praksis oppleves tynt. Lærerne ser studentene over tid, helt fra studiestart. Ute i praksis kan det være så travelt at studentene ikke får den oppfølging og veiledning de skal ha. Og hvis de ikke har fått veiledning, så har man heller ikke noe grunnlag for å melde bekymring. Man må veiledes først, sier Natterøy.

– Utdanningene tar ikke lett på det

Finansieringsmodellen for høyere utdanning gjør det økonomisk gunstig å få studentene gjennom utdanningsløpet.

– Kan de bli «slepphendte» med skikkethetsvurderinger fordi de vil ha studentene gjennom?

– Det opplever jeg som en myte, sier Natterøy.

– De respektive lærerne vurderer studentene der og da. Nede i fagmiljøene er ikke dette et tema, mener Natterøy.

Det at lærere og veiledere vurderer studentene ulikt, er riktignok positivt, mener hun.

– Det tror jeg kan være en fordel, og så viser all forskning at gode relasjoner mellom praksisveiledere og utdanningssted er det mest optimale.

Selv har hun tatt med seg noe av forskningen inn i lærergjerningen på Høgskulen på Vestlandet.

– Jeg er blitt mer bevisst på at vi må gi studentene beskjed om hva vi reagerer på. De må få tilbakemelding sånn at de kan gjøre endringer og utvikle seg. Det er sånn du lærer og sånn du korrigerer, sier hun.