Kommuneøkonomi
Mariann (35) ble redd da sykefravær stengte barnehagen: – Ble skakkjørt
Helsefagarbeider og bonde Mariann Sivertsen Hætta (35) fryktet at hjembygda skulle dø ut. Kommunen har millionutgifter til vikarer og overtid.
Publisert
Sist oppdatert
Ute var det bitende kaldt, helt ned til 40 minus. Vintermørket regjerte.
Firebarnsmor Mariann Sivertsen Hætta hadde lite lyst å kle på minstejenta (4), grytidlig om morgenen, for å ta henne med i fjøset før hun selv skulle på jobb.
Men hun kunne ikke levere datteren i barnehagen i den samiske hjembygda Máze i Kautokeino i Finnmark. Der var de ansatte syke, og det var ingen vikarer til barnehagens sju barn.
– Barnehagen har vært stengt i oppimot 30 dager totalt. Det ble nokså skakkjørt, forteller Mariann fra årets vinter.
Det begynte i fjor høst med mange lange sykefravær.
Det ble løst med kortere åpningstid, eller så stengte barnehagen helt.
Vikarer ble ikke satt inn.
– Å ha med små barn med seg på jobb, er jo nesten umulig i helsevesenet, sier 35-åringen.
Får konsekvenser
Hun jobber som helsefagarbeider ved Máze bo- og servicesenter, og kjører både i hjemmetjenesten og jobber med eldre som bor i omsorgsboligene.
Dessuten driver hun familiens gård.
Nedenfor gården renner elva Mázejohkka. Jordene er ennå ikke tørre nok etter vårløsninga. De 35 melkekuene på fjøset må bare vente før de kan komme ut på beitet.
Ved kjøkkenbordet snakker Mariann om situasjonen i vinter som fikk konsekvenser for hverdagen.
Hun ble redd for at livet i bygda skulle rakne.
– Vi som har barn, er avhengige av barnehagen for å komme oss på jobb. Stenger barnehagen permanent, hvordan skal det da gå?
Hun har svaret selv:
– Da vil ingen flytte hit, folk med unger flytter ut og bygda dør ut.
Mye fravær og utgifter
Tallenes tale er klar: Det samlede sykefraværet i Kautokeino kommune var i 2024 på nær 14 prosent, og økte i 2025 ifølge lokalavisene. Fraværet er mye høyere enn snittet for kommune-Norge.
Det totale sesongjusterte sykefraværet (egen- og legemeldt) for hele landet var 6,6 prosent i 1. kvartal 2026, ifølge Nav.
Sykefraværet koster mye for Kautokeino kommune, i 2024 var prislappen 13,7 millioner.
Og det koster mer: I fjor brukte kommunen over 11 millioner kroner på vikarer, og over 2 millioner kroner på ekstrahjelp. Overtid kostet kommunen 11, 3 millioner kroner i 2025, ifølge tallene Fagbladet har fått via kommunedirektøren.
Kommunebudsjettet er ellers hardt presset. For økonomisk balanse må årlige driftskostnader reduseres med 50 millioner kroner, i Robek-kommunen.
Vil jobbe
På kjøkkenveggen på gården i Máze henger familiebilder med alle de fire ungene mellom 17 og 4 år, Mariann og mannen.
Det er 12 år siden paret flyttet hit fra Tromsø. De tok over gården etter hennes svigerforeldre.
– Mitt krav var at jeg også skulle jobbe i yrket mitt, sier Mariann.
I tillegg til alle sykemeldingene, ble først ikke stillingen som pedagogisk leder i barnehagen lyst ut da det ble kjent at hun skulle pensjonere seg, forteller Mariann.
– Ja, det er vanskelig å få tak i folk her, men det blir jo enda vanskeligere når stillinger ikke lyses ut, sier Mariann.
Hun jobber turnus, og når det var friuke, passet hun barnehagebarn hjemme. Hun fikk svigermoren til å stille opp, også som vikar i barnehagen.
Mariann sier alle med barnehagebarn i bygda er fleksible når barnehagen er stengt.
– Men barn trenger et pedagogisk opplegg. Å være med på jobb mange dager i strekk, i fjøset eller i reindrift, holder ikke.
Bygdas foreldre etterlyste utlysning av stillingen, forteller hun. Mariann skrev leserinnlegg, som først ble publisert i avisa Ságat.
«I Máze opplever vi nå det som føles som en systematisk og stille avvikling av lokalsamfunnet.», skrev hun.
Kommunens løsning
Nå tar kommunen et spesielt grep for å redde barnehagen: Barnehagen med 2,5 årsverk skal flyttes inn i ledige lokaler i skolen i Máze, etter planen fra 1. august. Det gjelder også SFO, som til nå har vært i barnehagen.
Samlokaliseringen sparer kommunen 284 666 kroner på i år og 794 000 kroner de kommende tre åra, ifølge økonomiplanen.
Den vesle samiske bygda bærer på en historie som fortsatt setter såre spor.
Da Alta-Kautokeino-vassdraget skulle bygges ut på starten av 1970-tallet fantes planer om at bygda skulle demmes helt ned.
Den samiske bygda reise seg i protest, og i 1973 ble Máze vernet.
Mange av demonstrasjonene foregikk ved skolen. Det husker rektor Ella Eira (62) godt fra oppveksten.
– Skolen har siden vært nedleggingstruet mange ganger etter det, sier Eira, nå rektor på fjerde året.
Samiske tradisjoner og kultur er et hovedfokus på skolen.
– Et ansvar
På lærerrommet i storefri skreller rektor Eira seg nå en appelsin. Lærerne rundt henne har pause.
– Vi er den reneste samebygda i verdenssammenheng. Det er et ansvar å ta vare på Maze, mener Eira.
På det meste hadde skolen 150 elever. Nå har den 11 elever, og seks lærere ved siden av rektor.
Skolen er reddet, mye takket være at kommunen har flyttet fjernundervisningen av 75 samiske elever fra hele landet hit.
Det har ikke vært så utfordrende for skolen med sykemeldinger, de har flere ansatte å spille på. Men:
– Det er ikke så stort her. Skolen er et være eller ikke være for bygda, skolen er vår eksistens, sier rektor.
Hun blir leder for det som får navnet Maze oppvekstsenter, og tror et større fagmiljø kan være noe bra:
– Meningen nå er vel også at vi på skolen skal sørge for barnehagebarna hvis det blir sykdom.
– Sparer penger
Rektor vil vise fram lokalene. I et klasserom er det fortsatt spor av regnestykker på krittavla. Eldre tavlelinjaler henger på veggen. Gulvbelegget er synlig slitt.
I korridoren henger eldre fotos av bygda og skolen, samisk kunst eller plakater med samisk utstyr. I et glasskap ligger tradisjonelt samisk håndverk duodji med samiske belter og vesker.
Gymsalen har ribbevegger, linoleumgulv og en eldre tavle langs veggen. Før var det kommunestyremøter også her inne.
– Men nå sparer kommunen penger på å ikke dra ut hit for møter, sier rektor.
I kjelleren er det et basseng. Bare noe eldre utstyr ligger på den tomme bunnen. Det er lenge siden noen har svømt her.
– Kommunen mener fundamentet her ikke holder, og at det ikke er godkjent etter dagens krav. Derfor kan de ikke reparere det. De blir for dyrt, sier Eira.
En ny heis ned hit, skiller seg ut.
– Ja, det er lovpålagt. For å tilpasse til elever som skulle trenge det, sier rektor.
Hun synes mye annet ikke blir gjort.
– Jeg er kanskje litt illojal mot kommunen. Det hadde vært en fordel for hele bygda ha basseng her.
I den delen av skolen som nå er stengt, har ombyggingen til barnehagen og SFO så vidt startet opp.
– Enklere å sjonglere
På strekningen de seks milene langs E 45 fra Máze til tettstedet Kautokeino løper noen rein over veien, raskt kommer de seg videre over lyngen.
Ordfører Anders S. Buljo tar plass ved enden av bordet i Kommunehuset. Han sier han er opptatt av å bevare bygda Máze.
– Det er et kjempeflott bygg, sier han om skolen, der barnehagen nå skal flytte inn.
Buljo er valgt inn fra Kautokeino Flyttsameliste.
– Med en annen organisering blir det enklere å sjonglere med arbeidskraften. I vinter var det vanskelig med alt sykefraværet, og det er ikke enkelt å få vikarer dit, sier Buljo.
Men det er ikke brukt midler på å hente inn vikarer til barnehagen i Máze, bekrefter Buljo.
Ordføreren sier rekruttering er svært vanskelig i kommunen, både til skole og barnehage.
– Det er snakk om en trippelkompetanse: Fagutdanning pluss samisk språk og kulturkompetanse, sier han.
Kautokeino konkurrerer med andre samiske kommuner om arbeidskrafta, sier han:
– Noen tilbyr høyere lønn enn det vi har mulighet til.
Kautokeino må altså effektivisere med 50 millioner kroner årlig, og ifølge ordføreren er kommunen «godt i gang med det». Budsjettet totalt er på 400 millioner.
Kommunen havnet på Robek fordi regnskap ikke ble levert inn i rett tid i 2024. Buljo sier det slik:
– Det var et nytt regnskapssystem, liten administrasjon og mye sykefravær, så det ble vanskelig. Men nå har vi levert inn 2025-regnskapet, sier Buljo.
Han sier det høye sykefraværet skal jobbes med nå, og viser til et enstemmig vedtak i kommunestyret fra april:
«(…)særlig enheter med høyt fravær må få tett oppfølging, styrket ledelsesstøtte og få mulighet til systematisk arbeid med forebygging, tilrettelegging og nærværsfremmende tiltak»
Hjemme på gården synes firebarnsmor Mariann at det er leit at barna mister alt som er lagt til rette for samisk opplæring i ute og inne barnehagen. Hun håper noe av det samme kan bygges opp på skolen.
Samtidig håper hun å unngå en ny vinter med sykefravær og stengte dører. Hun har bestemt seg for å være positiv til samlokaliseringen med skolen.
– Mitt yngste barn har to år igjen i barnehagen, sier hun.
Det er svigerinnen hennes som skal inn i den ledige stillingen som pedagogisk leder.
– Hun pendler hit fra Alta, og har hytte her og foreldre. Så hun har bosted ved behov, noe som kan være et problem her, sier Mariann.
