Slik jobber helsevesenets egen domstol

Men vanlig er det heller ikke – normalen er at klagene fra helsearbeiderne ikke fører fram.

Hjelpepleier Tove tilhører dermed en minoritet. 

Året da hun fikk omgjort vedtaket om tap av autorisasjon, fikk rundt 16 prosent av helsearbeiderne medhold i Statens helsepersonellnemnd.

Når helsearbeidere blir helsefarlige

Tove mista autorisasjonen basert på falske anklager om at hun hadde hatt et seksuelt forhold til en pasient. (Tove er ikke hennes egentlige navn. Hun er anonymisert.)

– Den vanligste årsaken til at vedtak blir omgjort i Helsepersonellnemnda, er at det foreligger nye opplysninger som Helsetilsynet ikke hadde da de behandla saken, forteller Rune Tjøsvoll.

Han er fagkoordinator i Helsepersonellnemnda.

Tjøsvoll trekker fram et eksempel:

– Hvis et helsepersonell har utvikla et rusproblem, kan det føre til at autorisasjonen blir tilbakekalt. Da begynner gjerne et løp for å få tilbake autorisasjonen.

– Vedkommende mottar behandling og må dokumentere rusfrihet gjennom tester som tas ganske hyppig. Når saken kommer til oss, kan vedkommende ha kommet så langt i behandling at vi kan gi en begrensa autorisasjon, forklarer han på telefon fra Bergen der Helsepersonellnemnda har kontor.

Nemnda kan ta hensyn til opplysninger som kommer inn etter at saken er avgjort av Helsetilsynet.

I Toves sak endte falske påstander med tap av autorisasjon.

– I hvilken grad bør Helsetilsynet gjøre egne undersøkelser for å finne ut om påstander er sanne?

– Så langt det er mulig, og det gjør de nok også. Det vil alltid bli et spørsmål om å snu flere steiner. Du kan nesten alltid grave mer, sier Tjøsvoll.

– Graver nemnda mer?

– Som regel er sakene godt opplyst når de kommer til oss. Den vanligste gravejobben er at parten får legge fram nye opplysninger. Det er vi veldig opptatt av, forteller Tjøsvoll.

Politidokumenter er et eksempel på hva nemnda henter inn. 

Dette kan være aktuelt i saker som handler om seksualforbrytelser.

– Det vil typisk utløse en politietterforskning, og den trenger ikke å være ferdig før Helsetilsynet avslutter sin sak. 

– Hvis Helsetilsynet finner saken tilstrekkelig opplyst, og det er sannsynliggjort at det har skjedd et overgrep, vil dette legges til grunn for deres vurdering. Når saken kommer til oss, er kanskje tiltalebeslutningen avgjort, eller det foreligger dom. Vi må vi prøve å opplyse saken på det punktet, sier Tjøsvoll.

De vanskeligste sakene er dem der det står om ord mot ord.

Får ikke forklare seg muntlig

For hjelpepleier Tove betydde det mye å få snakke med nemnda da saken hennes var oppe til vurdering. 

Å la helsearbeiderne uttale seg muntlig var et prøveprosjekt nemnda hadde for noen år siden.

– Det er litt ulike årsaker til at vi har slutta med dette, men en slik praksis tar tid. Når saksbehandlingstida øker, må vi prøve å kappe inn der vi kan for å få alle saker gjennom, sier Tjøsvoll.

Hovedregelen er at det er skriftlig behandling.

– Jeg skal ikke si at den døra er 100 prosent stengt, sier Tjøsvoll om å få snakke med nemnda, 

– men det er en klar hovedregel at man ikke får møte. Sekretariatet kan man derimot få møte. Det hender at de har både telefonsamtaler og Teams-møter med helsepersonell.

Har halvert saksbehandlingstida

Det tok nesten fire år før saken til hjelpepleier Tove var endelig avgjort. 

Både hun og Fagforbundets kompetansesenter i Rogaland er kritiske til tida det tok.

– Det kan jeg forstå, sier Rune Tjøsvoll. 

Han forteller at Helsepersonellnemnda jobber aktivt med å få ned saksbehandlingstida. Og at de har lyktes.

– Det er ikke lenge siden vi hadde over ett år saksbehandlingstid. Nå er vi nede i seks-sju måneder, så tida er halvert, og vi håper den blir enda kortere. Hvis det er noen trøst, så har vi gjort tiltak. Dette er noe vi jobber med og tar på alvor.

Denne saken er del av et større prosjekt om helsearbeidere som mister autorisasjonen. Prosjektet er støttet av Stiftelsen Fritt Ord.