I teorien kan noen ansatte ende opp uten lønnshopp i år

– Årsaken til at vi har havna der vi er nå, er ti år gammel, forklarer Fagforbundets nestleder Line Tollefsen.

Hun har vært en del av de svært vanskelige forhandlingene i staten i forrige uke.

I likhet med leder av LO Stat er også Tollefsen veldig skuffet over at all lønn skal fordeles lokalt i år.

Det er stikk i strid med hva LO egentlig vil.

Likevel forsvarer Tollefsen avtalen, fordi de endelig, etter ti lange år, har fått fire like avtaler i staten: Én for hver av arbeidstakerorganisasjonene LO, YS, Akademikerne og Unio.

– Derfor er det lett for meg å anbefale våre medlemmer å stemme ja til avtalen, sier Tollefsen.

Uravstemning, som betyr at medlemmene får si sitt, går ut i disse dager og har svarfrist i midten av juni.

– Men med denne avtalen kan noen ansatte i teorien sitte igjen med null i år?

– Ja, og det er redselen vår: Når alt legges lokalt, kan noen falle utenfor. Men vi har stor tiltro til lokale virksomheter, og tillit til at våre tillitsvalgte klarer å forhandle fram dette på en god måte, sier Tollefsen.

Lang historie

Bakgrunnen er denne:

• I 2016 fikk Akademikerne sin første, egne hovedtariffavtale i staten. De ble enige med staten om at all lønn ble forhandlet lokalt det året.
• I 2022 gikk Unio over på denne avtalen, mens LO og YS ble værende på egen avtale.
• De siste årene har man prøvd å få én felles avtale i staten, men uten å lykkes – fram til nå.

Da partene satt hos Riksmekleren i forrige uke, var det først YS, Akademikerne og Unio som varslet enighet. LO Stat kom noen time senere.

YS på ny kurs?

YS har tradisjonelt ønsket en kombinasjon av sentrale og lokale forhandlinger, og argumentert med at det sikrer en forutsigbar grunnlønn for alle.

Nå har de altså ikke bare godtatt, men selv ønsket, at all lønn skal forhandles lokalt i år.

– I de to siste oppgjørene har vi sagt ja til 75 prosent lokal pott. Våre tillitsvalgte har hatt så gode erfaringer med dette, at vi tenkte vi kunne prøve med 100 prosent, sier Jens B. Jahren, leder av YS Stat, til Fagbladet.

– Har dere undersøkelser blant medlemmer som viser at de vil ha 100 prosent lokal lønnsdannelse?

– Vi har ikke egne medlemsundersøkelser, men forbundenes tillitsvalgte har god kontakt med medlemmer, sier Jahren.

Han er veldig glad for at man nå er tilbake til én ordning med like avtaler for alle i staten.

– Så vil erfaringene fra i år avgjøre hva slags profil, ramme og fordeling vi ønsker til neste år, sier Jahren.

Unn Kristin Olsen er politisk leder i YS-forbundet Parat, som organiserer i statlig sektor.

– Vi ville ha 100 prosent lokale forhandlinger for å få én felles avtale, men også fordi store lokale potter har vist at vi får mye bedre utnyttelse av ramma. Det blir lettere å ta hensyn til lokale forskjeller på ulike virksomheter, sier Olsen.

Nå går resultatet til uravstemning blant Parats medlemmer.

– Det er ingen tvil om at vi anbefaler denne avtalen, som er i tråd med det tillitsvalgte ønsker. Det vil overraske meg om det skulle bli et negativt resultat, sier Olsen i Parat.

Hva med 2027?

I LO-familien er det Norsk tjenestemannslag (NTL) som er størst i staten.

LO Stat gikk på en smell: –⁠ Vi er skuffet, men ikke så overrasket

De har uttrykt stor misnøye tidligere i denne prosessen: Etter meklingen i 2024 sa flertallet i LO Stats forhandlingsutvalg, inkludert Fagforbundet, ja til en avtale som innebar en stor lokal pott.

Men NTL stemte nei i forhandlingsutvalget, og senere sa også medlemmene nei i en uravstemning. Likevel ble det ikke streik, noe LO har blitt kritisert for.

– Sitasjonen er annerledes i år. Nå er det et enstemmig LO Stat som går inn for denne avtalen, så det vil jo gjøre noe med kommunikasjonen ut til medlemmene, sier Line Tollefsen.

– Så du tror denne avtalen går gjennom i hele LO-fellesskapet?

– Jeg håper det, men det er opp til medlemmene å bestemme, sier Tollefsen.

– Og i 2027 vil dere uansett jobbe for å få mer av lønna fordelt sentralt?

– Ja, hvert oppgjør er unikt. Nå må vi mobilisere og jobbe med staten for å forbedre de framtidige oppgjørene, sier Tollefsen.

– Holdt for narr

Kjersti Barsok, leder av NTL, sier til Fri Fagbevegelse hun er svært skuffet over staten.

– Jeg må si jeg opplever at staten har holdt oss for narr når de har gått bort fra å ville sikre alle en lønnsøkning.

Etter en krevende totalvurdering mener NTL likevel at denne avtalen gir det beste handlingsrommet for dem nå, og derfor har de stemt ja til resultatet.

Barsok sier hun forventer tydelige signaler til lederne om at de må føre en lønnspolitikk som gagner alle.

– Det at det ikke blir sentrale tillegg, betyr at det blir en kamp nå som må tas ute. Vi forventer at staten da følger sin lønnspolitikk i de signalene som de sender ut til de lokale virksomhetene, sier Barsok til Fri Fagbevegelse.