Dette skal til for å få autorisasjonen tilbake

– Man kan aldri være sikker på at en person ikke gjentar en grenseoverskridende handling, men anger er nok en grunnforutsetning, mener psykolog Per Håkan Brøndbo. 

Han er leder for Institutt for psykologi ved UiT, Norges Arktiske universitet. 

Fagbladet har de siste månedene jobba med en stor kartlegging av helsearbeidere som har mista autorisasjonen.

I perioden 2018 – 2024 ble i gjennomsnitt 45 prosent av søknadene om ny autorisasjonen innvilget av Helsetilsynet.

Noen av helsearbeiderne som har søkt, har flere autorisasjoner, og noen av dem har bare fått tilbake autorisasjonen delvis. 

Det vil si at de har begrensninger på hva de er autorisert for.

Det kan for eksempel være en lege som ikke har autorisasjon til å skrive ut A- og B-preparater.

Når helsearbeidere blir helsefarlige

Evne til anger, refleksjon og forbedring ser ut til å veie tungt når Helsetilsynet vurderer søknader om ny autorisasjon.

Man må dokumentere at det er sannsynlig at atferden man har tapt autorisasjonen for, er et tilbakelagt stadium. 

Slik dokumentasjon kan være gjennomført behandling eller veiledning, eller uttalelser fra arbeidsgiver.

Dette skriver Helsetilsynet i et rundskriv:

«Det sentrale spørsmålet er om du kan vise til ny innsikt som vil ha avgjørende betydning for din yrkesutøvelse, gjennom mestring og kontroll over egne handlinger.»

Viktig å være åpen

Samarbeidsvilje bør være en annen viktig faktor i vurderingen, mener psykolog Per Håkan Brøndbo. 

– Det handler for eksempel om å være den som selv sier fra om at man har gjort noe og angrer, enn at man angrer først når man blir nødt.

Å forebygge nye lovbrudd er en kontinuerlig prosess.

– Når et helsepersonell får tilbake autorisasjonen og skal ut i jobb igjen, er det viktig å rigge et stillas rundt personen. Det rigget bør blant annet innebære mulighet for veiledning.

– Betyr det at et tidligere avskiltet helsepersonell bør være åpen overfor ny arbeidsgiver, kolleger og tillitsvalgte om fortida? 

– Det tror jeg, ikke minst fordi man da i større grad kan få hjelp og støtte fra omgivelsene. 

Suksesshistorier

Tony Olai Heyerdahl jobbet i 30 år som saksbehandler hos Statsforvalteren i Innlandet. 

Han har lang erfaring med å behandle saker om autorisasjon. 

– Hadde det ikke vært for taushetsplikten og gjenkjennelsesfaren kunne jeg fortalt utallige suksesshistorier om dem som har fått autorisasjonen tilbakekalt, hevder Heyerdahl. 

For det kan gå veldig bra.

– Overraskende mange av dem er back in business. Ikke nok med det: De har det ofte bedre enn før, fordi de har fått rydda opp i livene sine. 

I likhet med Brøndbo understreker han viktigheten av ikke å isolere seg, men ta imot hjelp. 

– Du må være motivert til å bruke opptil flere år av livet ditt på en snuoperasjon.

Ikke alle orker det. 

– Dessverre har helsepersonell ofte en tendens til å ville greie opp i ting selv. 

Suksesshistoriene har også et annet fellestrekk: Gode ledere og kolleger.

– Hvis leder og kolleger, sammen med for eksempel fastlegen og Akan, lager en allianse rundt personen, går det ofte bra, sier Heyerdahl.

Umulig å få den tilbake?

Fagbladet har tidligere skrevet om en helsefagarbeider som mistet autorisasjonen fordi han stjal fra beboere i et bofellesskap. 

Helsefagarbeideren stjal fra beboere. Han er ikke den eneste

Han er enig i at åpenhet er viktig for å kunne leve videre. 

– Når det er sagt: I et lite samfunn har man heller ikke særlig valg. Alle kjenner alle, påpeker han. 

Mannen er usikker på om han kommer til å søke om ny autorisasjon som helsefagarbeider. 

– Jeg har tenkt på det, men er usikker på om det er mulig å få den tilbake. Dessuten er det ikke så lenge til jeg går av med pensjon. Kanskje jeg bare skal la det ligge.

Denne saken er del av et større prosjekt om helsearbeidere som mister autorisasjonen. Prosjektet er støttet av Stiftelsen Fritt Ord.