Deltidsutvalget: Ikke samlet om forslag til løsning

Skal deltidsansatte få overtidsbetalt når de jobber utover stillingsprosent? – Vi skal ikke avgjøre en så viktig sak for norsk arbeidsliv i løpet av kort tid, svarer Kjersti Stenseng. 

INGEN LØSNING: Arbeidsminister Kjersti Stenseng (Ap) hadde håpet på et klart svar fra den partssammensatte arbeidsgruppa. Det fikk hun ikke.
Publisert Sist oppdatert

Saken oppsummert

  • Arbeidsgruppen er ikke blitt enig om regler for merarbeid og overtid for deltidsansatte. Regjeringen vil nå gå gjennom rapporten og sende saken på høring.
  • Arbeidstakersiden mener deltidsansatte må få overtidstillegg når de jobber utover avtalt tid. Arbeidsgiversiden ønsker i hovedsak å beholde dagens regler.
  • 713.000 personer jobbet deltid i Norge i 2025. Av disse ønsket 106.000 å jobbe mer, og Fagforbundet mener dagens praksis er ulovlig.

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens og kvalitetssikret av Fagbladets redaksjon.

– Det har vært et krevende arbeid med sterke meninger på begge sider, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap).

Hun er nå blitt orientert om hovedlinjene i rapporten fra den partssammensatte arbeidsgruppa. De har utredet reglene for merarbeid og overtid for deltidsansatte.

– Jeg vet at partene fortsatt står langt fra hverandre på flere punkter. Det er ikke overraskende, men jeg hadde likevel forventet og håpet på mer, sier Stenseng. 

Uenige 

Arbeidsgiversiden i gruppa mener dagens regler bør videreføres, og viser til at EU-dommene gir begrenset veiledning for norske forhold.

Arbeidstakersiden mener på sin side at rettstilstanden etter EU-domstolens avgjørelser er avklart: Deltidsansatte kan ikke ha samme terskel som heltidsan­satte for kompensasjon ved arbeid utover avtalt arbeidstid.

Stenseng sier at departementet skal gå grundig gjennom rapporten, og sende saken på høring. 

Mye tyder på at regelverksendringer vil bli nødvendig, skriver departementet. 

– Regjeringen er forberedt på å ta ansvar i denne saken. I det videre arbeidet vil vi hente inn ekstern ekspertbistand, og ha dialog med partene, sier Stenseng.

Det skal vurderes om også andre bestemmelser bør endres, som reglene om deltidsansattes fortrinnsrett til ekstravakter og rett til redusert arbeidstid.

– Vi skal ikke avgjøre en så viktig sak for norsk arbeidsliv i løpet av kort tid. Det ville vært uansvarlig. Jeg kommer til å bruke den tiden som trengs for å lande gode og holdbare løsninger, sier Stenseng.

Deltidsdommene

  • To deltidsansatte tyske sykepleiere gikk til sak mot sykehuset de jobbet på, fordi de ikke fikk overtidsbetalt når de jobbet utover stillingsprosent. De vant i I EU-domstolen i 2024. 

  • I Norge har to deltidsansatte ført samme sak for tingretten, og vunnet. Dommene er ikke rettskraftig, og skal føres for lagmannsretten denne høsten. 

 «Ulovlig» praksis 

Leder av Fagforbundet, Helene Harsvik Skeibrok skriver i en e-post til Fagbladet at de «registrerer at utvalget ikke har klart å bli enige om hva som må gjøres for å endre den ulovlige praksisen, som gjør at deltidsansatte ikke får overtidsbetalt for ekstravakter.»

– Dette til tross for at regjeringen var tydelig på at det skulle være resultatet fra utvalget, skriver hun. 

Fagforbundet anser dagens lovverk som ulovlig, fordi EU-domstolen har vært klinkende klar på at regelverket bør endres. 

En av de to deltidsansatte som har gått rettens vei i Norge, er medlem av Fagforbundet. 

– Vårt medlem, som er helsefagarbeider på Sykehuset Innlandet, vant rett til overtid på deltidsarbeidet sitt i tingretten, skriver Skeibrok.

I november blir det ny rettssak om hennes sak, etter at arbeidsgiver anket saken.

– Når vi nå ser at utvalget ikke klarte å komme til enighet, viser det viktigheten av at vi også tar saken rettens vei. Vi jobber i flere spor for å sikre at våre medlemmers rettigheter ivaretas, skriver Skeibrok. 

Over 700.000 

713.000 jobber deltid i Norge. 

Hvem er de?

  • Dobbelt så mange kvinner som menn jobber deltid. 

  • Deltid er også mest utbredt i de bransjene der mer enn halvparten er kvinner, som i helse og omsorg. 

  • Arbeidskraftundersøkelsen viser også at ufrivillig deltid er mest utbredt blant dem med utdannelse på grunnskolenivå, etterfulgt av videregående nivå, som fagarbeidere.

Det viser 2025-tallene fra Arbeidskraftundersøkelsen som Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte i dag. 

Til sammenligning  jobbet 712.000 deltid i Norge i 2024. Tallene er med andre ord ganske stabile.

106.000 av de som jobber deltid, ønsker å jobbe mer enn de i gjør i dag, viser SSBs tall fra 2025.

I prosent utgjør dette 14,9 prosent. Dette omtales ofte som ufrivillig deltid.

Går man nærmere inn i tallene, ser man at andelen er enda høyere blant kvinner i alderen 25-39 og 40-54 år. 

Her er prosentandelen på henholdsvis 21,2 og 17,7 prosent.

66.000 av alle som jobber ufrivillig deltid, har bedt arbeidsgiver om høyere stillingsprosent uten å lykkes. 

Mener staten må betale

I slutten av mai advarte arbeidsgiverorganisasjonen NHO staten om at de vil gå til søksmål hvis ikke staten dekker eventuell etterbetaling av mertid til deltidsansatte. 

De fikk støtte fra arbeidsgiverorganisasjonene KS og Virke.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet svarte i brev til NHO, KS og Virke at de ikke mente det var grunnlag for å rette et erstatningskrav mot staten. 

Skeptisk til frivillig deltid 

I norske kommuner regnes en av fire deltidsansatte som ufrivillig på deltid, ifølge en rapport fra forskningsstiftelsen Fafo utført på oppdrag for KS. 

De utgjør til sammen 43.000. 

Folk som enten er trygda eller studerer, står for over halvparten av deltiden.

– Denne rapporten er fantastisk, fordi den viser hvor potensialet for å få mindre deltid ligger, sa arbeidslivsdirektør i KS, Tor Arne Gangsø, da rapporten ble lansert under Arendalsuka i august.

Undersøkelsen viser også at heltidsandelen i norske kommuner er økende. 

– Vi har spurt våre medlemmer, og halvparten av de som jobber deltid, sier det henger sammen med stor arbeidsbelastning på jobb. For meg er det ikke frivillig deltid når jobben er så tung at du ikke orker å stå i 100 prosent, sa Fagforbundets leder Helene Harsvik Skeibrok i august.

Powered by Labrador CMS