Nye Fafo-tall: 43.000 kommunalt ansatte er ufrivillig på deltid

De nye tallene kommer fram i en rapport laget av Fafo, på oppdrag fra KS.

– Denne rapporten er fantastisk, fordi den viser hvor potensialet for å få mindre deltid ligger, sa arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø til de fremmøtte under Arendalsuka tirsdag morgen.

Når over halvparten av deltiden i norske kommuner «skyldes» folk som enten er trygda eller studerer, mener KS-toppen at bildet er langt mer sammensatt enn det mange hevder.

Undersøkelsen viser også at heltidsandelen er økende. Norske kommuner kan sånn sett sies å være på rett vei.

Fagforbundets leder Helene Harsvik Skeibrok ser litt annerledes på de presenterte tallene:

– Det er bra at andelen på heltid har økt, men vi ser at det stagnerer litt. KS’ egne tall for heltid i 2024 og 2025 er helt like. Det bekymrer meg, sa Skeibrok.

Hun var også opptatt av begrepet «frivillig deltid».

– Vi har spurt våre medlemmer, og halvparten av de som jobber deltid, sier det henger sammen med stor arbeidsbelastning på jobb. For meg er det ikke frivillig deltid når jobben er så tung at du ikke orker å stå i 100 prosent, sa Skeibrok.

Tre av ti jobber deltid

Roy A. Nielsen, forsker ved Fafo, presenterte tallene, som de har basert på tall fra Statistisk sentralbyrå samt en egen spørreundersøkelse med 179 kommunedirektører.

– Det er en positiv utvikling når man ser på heltid i hele kommunal sektor. Ser man kun på pleie- og omsorgssektoren, går det også der riktig vei, men det er en mye lengre vei å gå, sa Nielsen.

Han trakk fram noen fakta om deltidsansatte i kommunal sektor (se faktaboks).

Fafo-forskningsleder Ketil Bråthen presenterte funnene fra undersøkelsen med kommunedirektører.

– Den viser at rundt halvparten av norske kommuner har en systematisk rutine i tråd med plikten for å kartlegge bruk av deltid. Når kartleggingen er såpass ujevn, vil kunnskapsgrunnlaget der ute være ujevnt for å gjøre gode tiltak, sa Bråthen.

KS’ direktør Gangsø var skuffet over resultatet i denne delen av undersøkelsen.

– Det er litt rart, for mitt inntrykk er at kommunene jobber godt med dette og at det er gode samtaler mellom partene her. Men rapporten viser noe annet, så vi må ta det på alvor. Ting er ikke perfekt, sa Gangsø.

20 prosent av kommunene oppgir å ha en skriftlig definisjon av ufrivillig deltid, 40 prosent har en muntlig, uformell definisjon, mens 30 prosent ikke har noen definisjon.

Fagforbundet glad for tallene

Helene Harsvik Skeibrok i Fagforbundet synes det er veldig bra at KS ber Fafo om å lage slike undersøkelser.

– Det er viktig for oss som parter, sier Skeibrok.

Hun trakk fra Navs tall for 2025, som viser at bare 28 prosent av alle stillinger for helsefagarbeidere lyses ut som 100 prosent.

– Arbeidsgiver må ta dette på alvor. Selv om vi vet at noen ikke har helse til å jobbe 100 prosent, og det er en del som studerer og ikke vil jobbe heltid, så må man likevel lyse ut 100 prosent-stillinger. Man kan bruke det regelverket vi har til å redusere stillinger ved behov for det, sier Skeibrok.

Heltid i kommuner: Slik forklarer vinneren og «verstingene» seg

Hun peker på norske kommuners store budsjetter til vikarer:

– Disse er jevnt over store, så det betyr jo at behovet er der, konstant. Arbeidsgiver må planlegge bedre, og de må droppe jojo-innleie. Det er frustrerende for alle, sa Skeibrok.

At 21 prosent av de deltidsansatte er studenter, synes hun høres ut som et høyt tall.

– Men det er bra at det er mange unge i sektoren, de er en viktig ressurs. Så det er klart vi må ha noe deltid, blant annet for dem. Det betyr likevel ikke at stillinger må lyses ut som deltid. Vi bruker store ressurser på å kreve større stillinger for våre medlemmer, sier Skeibrok.

Overtid for deltidsansatte: Partene står fortsatt langt fra hverandre

KS ringer og sjekker

Tor Arne Gangsø sier han av og til ringer til kommunedirektører når han ser at de lyser ut stillinger på deltid.

– Jeg skulle ønske Helene hadde rett i at det «bare» er å lyse ut 100 prosent. Når jeg ringer og spør: «Hvorfor gjør dere dette?», så svarer de at dette er diskutert og godkjent av plasstillitsvalgte. Det er ikke «bare» å gjøre noe for den ene parten. Det mest skrekkelige svaret jeg får, er at de har slutta med heltidsstillinger fordi ingen vil ha dem, sa Gangsø.

Gangsø trakk fram tre hensyn norske kommuner må ta:

– For det første at pasienten, bruker eller elev får det de har bruk for. For det andre at man har et attraktivt arbeidsmiljø. Og til slutt: Å få til dette innenfor det som er økonomisk og juridisk mulig, sa Gangsø.

Det siste punktet handler om å få arbeidstidsordninger som er fleksible nok, mener Gangsø.

– Dette med arbeidstid har vi jobba med i 15 år, og vi har møtt utrolig mye motstand! Men vi har fått til mye de siste årene med langvakter og nye turnuser nå. Så vi er på vei, sa Gangsø.