Snorre Utengen og Peter Jansson har en spesiell dag på jobb denne dagen
De skal forvandle blomsterhavet fra kongens begravelse fra vakre kranser og ornamenter...
til hageavfall.
Blomstenes siste reise
Oslo domkirke er ryddet og kongens sarkofag er forseglet. Men det siste arbeidet med kongens begravelse er først ferdig om ett år.
Publisert
Sist oppdatert
Flyene på vei til Oslo Lufthavn flyr lavt over Alfaset gravlund på Oslo øst.
Midt mellom E6, IKEA og riksvei 163 gir den grønne lungen et avbrekk fra trafikkmaskinen utenfor. Kun et svakt sus høres over trærne.
Snorre Utengen har samlet et lite kompani på gravlunden denne dagen, med ett mål for øyet:
De skal ødelegge alle blomstene fra kong Haralds begravelse.
For hva skjer egentlig med alle dekorasjonene, alle kransene og blomsterornamentene etter begravelsen er over?
Det har Utengen fra Gravplassetaten i Oslo kommune svaret på.
Blomstene i sentrum
Blomster har spilt en spesielt viktig rolle i dagene etter kong Haralds død.
På Slottsplassen vokste blomsterhavet seg større og større. Folk reiste land og stand for å legge ned en krans eller en bukett til ære for monarken.
Under selve gravferden i Oslo Domkirke sto også blomstene i sentrum.
Kistedekorasjonen var plassert midt på kongens båre under prosesjonen langs Karl Johans gate. Den besto av hvite roser, grenroser og det som ser ut til å være hvit klematis.
Også inne i kirken var blomsterdekorasjonene prominente. På alteret sto kranser med hilsener fra kongefamilien og dronning Sonja. Alterringen var fullstendig dekket med hvite hortensiaer.
– Vågalt
Morgenen etter begravelsen blir alle kranser, buketter og dekorasjoner båret ut av domkirken og Akershus slottskirke.
De kjøres opp til Alfaset, og når dørene til bilen fra Jølstad begravelsesbyrå åpnes, nærmest velter det ut blomster.
Kransene er gaver fra statsledere og kongefamilier rundt om i verden. Også kong Haakons og dronning Sonjas kranser er her.
De bæres ut og legges utover asfalten.
Nå begynner jobben.
Alle ståltråder, alt av plast og oasis skal fjernes, før blomstene skal kvernes.
Utengen inspiserer kransene og navngir de ulike blomstene nærmest på rams.
– Her ser vi klematis, anemone, syrin, laurbær og noe som ser ut til å være nellik. Og her har de brukt krysantemum og skimmia.
Han stopper ved en av kransene. Denne er fra kongefamilien.
– En ganske vågal blomsterdekoratør her. De har brukt hassel- og bringebærblader.
– Det er et norsk stempel på denne her. En kjempefin krans å ha, vurderer gartneren.
Han og Peter Jansson, arbeidsleder på Alfaset, tar fatt på arbeidet. De plukker ut hver enkelt blomst og legger dem i hauger.
Snart er de ærverdige kransene forvandlet til hageavfall.
Håpet om Dronningparken
Når de er ferdige med sorteringen, legges blomstene i svære tønner. Der skal de ligge i ett år, helt til de blir til kompost.
De vet ennå ikke hva denne skal brukes til, men Utengen vet hvor han håper restene av blomstene ender opp.
– Mitt håp er at komposten skal brukes i Dronningparken. Fordi det er dronning Sonjas hjertebarn.
Fagbladet har kontaktet Slottet med spørsmål om hva komposten skal brukes til. Vi har ikke lykkes i å få svar.
Utengen er seniorkonsulent ved Gravplassetaten, og teoretisk republikaner ifølge ham selv.
Men han kan likevel ikke forestille seg noen annen styreform enn monarki i Norge.
– De er en stødig familie på alle mulige måter, sier han om kongefamilien.
En liten del av noe stort
For Utengen er det fint å være en av dem som bidrar.
– Jeg satt og så på begravelsen på onsdag, og det er jo spesielt å kjenne på at man er en liten del av dette.
Kollegaen Jansson er opprinnelig svensk, men forteller at kongen har betydd mye for ham likevel.
Også for ham er det spesielt å tenke på at det er akkurat kong Haralds blomster de skal sortere i dag. Han understreker likevel at det er spesielt uansett hvem du er.
– Vi er jo alle mennesker.
