Ekspert støtter vedtak om å stanse all bruk av desinfiserende middel

Fagbladet skrev nylig om at Trondheim kommune har stanset all bruk av desinfeksjonsmiddelet LifeClean for sine ansatte.

Kommunen viser til erfaringer fra St. Olavs hospital under covid-pandemien. Da meldte flere ansatte om ubehag under smittevask.

En kvinne tidlig i 20-årene ble innlagt med akutt svikt i pusten etter å ha brukt middelet intensivt til nedvask av pasientrom.

– Det er alvorlig og overraskende når slikt skjer, derfor bestemte vi oss for å gjøre egne undersøkelser. Vi publiserte en fagartikkel om dette, der vi beskrev hva som kan skje med bruk av dette produktet, sier Hans Thore Smedbold ved Arbeidsmedisinsk avdeling på St. Olav.

I 2021 kartla de hva det å bli eksponert for såkalt klordioksid-gass, som er i produktet, kan bety. Det gjorde de sammen med bedriftshelsetjenesten og leverandøren av LifeClean, Partnermed.

Brukes videre på sykehuset

Etterpå konkluderte de med at sykehuset fortsatt kan bruke LifeClean, men med klare instruksjoner:

– Vi beskrev hvordan man kan bruke produktet på en trygg måte. Blant annet er det viktig med ventilasjon og eventuelt åndedrettsvern dersom det ikke er god ventilasjon. Dette er spesielt viktig ved nedvask av bad og andre små rom. Produktet fordamper en irriterende gass som påvirker luftveien, sier Smedbold.

Selv om sykehuset fortsatt bruker produktet, støtter han Trondheim kommunes vedtak om å stanse all bruk blant deres ansatte.

– Det er fornuftig å gjøre av en arbeidsgiver dersom de ikke har god oversikt over bruken. Middelet brukes ikke bare på sykehjem, men også ute i boliger samt i skoler og andre steder hvor det er utfordrende å ha god kontroll, sier han.

– Hull i reglene

Trondheim kommune mener produktet ikke er merket godt nok. Det er han enig i:

– Også vi mener middelet ikke blir merka med den faren som bruken faktisk innebærer. Det skyldes primært hull i merkereglene i EU, som vi følger i Norge og som gjør at slike gasser løst i vann ikke blir merka, sier Smedbold.

På andre kjemikalier er det tydelig faremerking med utropstegn, dødninghoder eller etsende merker. Da blir brukeren varslet.

– Men på grunn av dette hullet i forskriftene i EU så får ikke dette produktet den typen merking. Det er da arbeidsgivers ansvar å sikre nødvendig merking, sier Smedbold.

Leverandøren sier de merker i henhold til gjeldende krav, og at det er lagt inn mye tilleggsinformasjon som viser at man må utvise forsiktighet.

Veldig effektivt middel

Smedbold kaller produktet fantastisk effektivt og veldig tidsbesparende. Det er blant annet grunnen til at det brukes mye i ambulanser, der ting må skje fort.

Han beskriver middelet som en gass som er løst i vann, som oppfører seg omtrent som en brusflaske.

– Når dette spres ut over en flate, så vil klordioksid dampe av fort. Virkestoffet blir lenge nok i væsken til å desinfisere, men så fordamper det, og det blir bare vann igjen på overflaten. Da slipper man å tørke eller vaske over på nytt, forklarer han.

– Men det finnes alternativer?

– Ja, for eksempler midler som virker over tid eller sterkere midler som er merket med fare-symboler. Men da tar det lengre tid, fordi du må vaske over igjen, sier han.

– Mener du kommunalt ansatte bør være bekymret for å bruke middelet?

– Dette produktet er bare farlig hvis man tror det er ufarlig. Så hvis man ikke har fått opplæring, og arbeidsgiver ikke gjør nødvendige tiltak, bør man være bekymret, sier han.

– Bør flere kommuner vurdere å kutte bruken?

– Det må bli opp til hver enkelt arbeidsgiver om de mener de klarer å følge opp bruken på en god måte, sier Smedbold.

– Ikke rapportert om nye tilfeller

Fagbladet har intervjuet daglig leder i Partnermed, Trine L. Setterberg Andersen, som er leverandør av LifeClean til Norge.

Hun har skrevet dette om episodene som skjedde under pandemien:

«Vi tok denne informasjonen på største alvor, og etter denne episoden gjennomførte vi i samarbeide med Research Institute of Sweden AB (RISE) og Arbeidsmedisinsk avdeling på St. Olav nye emisjonstester og nye retningslinjer for bruk ble innført. Alle etiketter ble oppdatert med tydelige advarsler og informasjon. I etterkant har det ikke vært rapportert nye tilfeller eller andre mulige helseskadelige hendelser til oss fra St. Olav eller andre brukere av LifeClean,» skrev Partnermed i en e-post.

Om påstanden om at helsefaren er «større enn hva faremerkingen tilsier», har hun svart:

– Det er vanskelig for meg å mene noe om dette. Vi har gjort mye for å ivareta brukerne, med veiledning og sikkerhet. Vi kjenner ikke til noen tilfeller etter de ved St.Olavs hospital, og vår oppfattelse er at produktet er merket godt, sa Andersen.

Skal opptatere etiketten

Hun har også svart på spørsmål rundt Smedbolds påstander om hull i EU-regelverket.

– Kjenner dere til at merking av produkter som LifeClean har vært et tema i EU eller andre EØS-land?

– Det pågår løpende diskusjoner rundt kriteriene for klassifisering av alle farlige emner og blandinger. Reglene for klassifisering, merking og forpakning av kjemiske produkter oppdateres regelmessig. LifeClean og PartnerMed følger kontinuerlig med på endringer for å sikre at produktene er korrekt klassifiserte og merkede, skriver Andersen i en e-post.

En ny oppdatering av etikett er snart klar, men det gjelder kun frivillig tilleggsinformasjon.

LifeClean tilbyr kurs

Smedbold mener altså at det er fornuftig av en arbeidsgiver å stanse bruken av LifeClean hvis de opplever at de ikke har kontroll.

Andersen kommenterer: 

– Arbeidsgiver har ansvar for for opplæring, og dette gjelder alt utstyr i denne kategorien og ikke bare LifeClean. Vi har gode brukerveiledninger og kan tilby kurs for å avlaste arbeidsgivere ved behov, skriver hun i en e-post.