– Militær tilstedeværelse alene bygger ikke nordområdene

– Beredskap i nord handler ikke bare om militære strategier. Det handler også om at det faktisk skal bo folk i Nord-Norge som ønsker å bli værende.

Det sier Jorunn Helene Mikkelsen, fylkesleder i Fagforbundet Finnmark. 

Hun er en av arrangørene bak den aller første Nordområdekonferansen for fagbevegelsen. Sammen med LO, Fellesforbundet og Stryrke vil hun nå rette et søkelys mot nordområdene. 

Forsker mener 27 timers arbeidsuke kan være nok for utvalgte yrker

På mandag og tirsdag samles over 160 personer fra ulike fagforeninger i Tromsø for å diskutere fagbevegelsens rolle i totalberedskapen.

Vil jobbe for lokalsamfunnene

Viktigheten av velfungerende lokalsamfunn er et gjennomgående tema på konferansen.

Noe av det viktigste for Mikkelsen er at menneskene som bor og jobber i nord ikke skal glemmes i beredskapsarbeidet. 

– Arbeidsplasser er selvfølgelig avgjørende, men fagbevegelsen må jobbe for at folk har noe å gjøre etter jobb også. Det er viktig med inntekt, men du skal også leve. 

Derfor mener hun at fagbevegelsen må jobbe for at det skal bli attraktivt å flytte til kommuner i Nord-Norge. 

– Militær tilstedeværelse alene bygger ikke nordområdene, sier hun. 

Et annet mål med Nordområdekonferansen er å styrke samarbeidet med fagbevegelsen i nabolandene i nord. 

– Vi håper at det skal bli et langsiktig samarbeid over grensen til Sverige og Finland og danne et nettverk. 

Mangler tusenvis i nord

2026 er totalforsvarsåret, som er en satsning fra regjeringen om å styrke Norges evne til å forebygge og håndtere alvorlige sikkerhetspolitiske kriser og krig.

En stor del av ansvaret for totalberedskapen hviler hos kommunene. 

Flom, flyktninger og nye sykdommer: Slik kan klimaendringene treffe Norge i framtida

I en sikkerhetspolitisk krise eller krig er kommunenes viktigste oppgave å gjøre det samme som i fredstid: å ivareta innbyggernes sikkerhet og trygghet, ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. 

Samtidig mangler Nord-Norge tusenvis av personer med høyere utdanning, noe som fører til at sikkerheten i nord står i fare. Det slo en rapport fra Centre for High North Logistics (CHNL) ved Nord universitet fast i august. 

Ifølge rapporten mangler det til sammen 50.000 personer med høyere utdanning i Nord-Norge, Nord-Sverige og Finland. 

– Vi har en skrikende mangel på arbeidsfolk, sier Mikkelsen, og peker særlig på fraflytting fra Finnmark som en trussel mot totalberedskapen: 

– Folk flytter fra fylket fordi det er dyrt. Har du for eksempel familie i Ålesund men bor i Hammerfest, kan det koste opp mot 20.000 kroner for å fly ned på besøk, sier Fagforbundet-toppen. 

– Falsk trygghet

Per Martin Norheim-Martinsen deler bekymringen til Mikkelsen. 

Han er professor i samfunnssikkerhet og europeisk politikk ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), og er ekspert på totalberedskap. 

Norske kommuner blir pålagt et for stort ansvar for beredskapen, mener han, noe han tror kan føre til en falsk trygghet. 

– Mange kommuner er veldig hardt presset, og har rett og slett verken nok folk eller kompetanse til å levere på de kravene som staten pålegger dem.

For eksempel viser en NITO-rapport fra juni i år at ingen norske kommuner innfrir alle lovpålagte krav innen sikkerhet og beredskap i teknisk sektor.

Han mener mer av ansvaret bør pålegges fylkeskommunene. 

– Da kan man få et kompromiss mellom muligheten til å samle kompetanse på ett sted, samtidig som man har et tydelig nærhetsprinsipp og at staten får mer reell oversikt. 

Han oppfordrer kommunene til å ta et ordentlig blikk på sine egne ressurser for å se hva deres lokalsamfunn kan bidra med for å styrke egen beredskap. 

Her kommer fagbevegelsen inn, ifølge eksperten. 

– Bør legge press på myndighetene

Hvis det blir krig, så kan myndighetene beordre arbeidsplikt i andre deler av landet. Det vil si at de kan kreve at du skal måtte flytte til en annen del av landet hvor myndighetene har større behov for arbeidskraft.

Dersom det skulle skjedd, er det avgjørende at fagbevegelsen har en god dialog med myndighetene for at dette skjer på en ordentlig måte, mener Norheim-Martinsen.

Sykehusene må kunne stille med 7000 ledige sengeplasser hvis det blir krig

– Se for deg at du bor i Molde, som er et økonomisk sentrum på Nordvestlandet. Dersom byen skulle blitt utsatt for en krise, så er regionen avhengig av at den økonomiske aktiviteten fortsetter, så da kan ikke myndighetene tillate alle å flytte derfra. Men da blir også kommunen nødt til å sørge for at de familiene som blir igjen faktisk er trygge over tid. 

Norheim-Martinsen mener at fagbevegelsen må legge et press på myndighetene for å sikre nok tilfluktsrom, tilgang på rent vann, varmekilder og nok boliger til arbeidstakerne som blir igjen i en krisesituasjon.