Er du klar for mer KI på jobb? KS vil ha økt bruk på tre områder
KS peker på sine tre favoritt-måter der KI allerede brukes i kommunal sektor. Fagforbundet både applauderer og advarer.
Publisert
Sist oppdatert
Fagbladet har bedt arbeidsgiversiden ved KS om å trekke fram tre måter Kommune-Norge bruker KI på i dag, som er særlig interessante for videre spredning.
Her ser KS allerede klare gevinster eller et betydelig potensial. Fagbladet har også bedt KS nevne kommuner som har gjort en god jobb på hvert område.
Dette er KS’ liste:
1. Tale til tekst i helse- og omsorgstjenestene (Farsund)
2. KI-støttet bemanningsplanlegging (Trondheim)
3. Saksbehandling og beslutningsstøtte (Nesodden)
Fagforbundets Trond Finstad er godt kjent med denne KI-bruken, og han oppsummerer forbundets holdning slik:
– Jeg og Fagforbundet er teknologioptimister! Men vi må ha en ansvarlig bruk av KI, der ansatte støttes, der teknologien innføres i samarbeid med tillitsvalgte og der personvern ivaretas, sier Finstad.
La oss se nærmere på de tre områdene som KS trekker fram:
1. Tale til tekst i helse- og omsorgstjenestene
KI-baserte løsninger gjør tale om til tekst og notater. Sånn kan ansatte bruke mindre tid på administrativ jobb og mer tid på pasienter og brukere. Kvaliteten i dokumentasjonen kan også forbedres.
Farsund kommune: De har jobba med dette siden 2017, og rapporterer selv om klare gevinster. Metoden kan frigjøre opptil tre timer på vanskelige saker og 50 minutter per dag per ansatt innen psykisk helsearbeid. Farsund mener KI-løsningen også bedrer relasjon mellom terapeut og innbygger, fordi det blir mer tid til å lytte.
Trond Finstad beskriver metoden som relativt utbredt innenfor helse og omsorg nå:
– Det kan gi en mer effektiv bruk av ressurser samtidig som innbyggerne får bedre tjenester. Ved å frigjøre tid fra rutineoppgaver kan ansatte bruke mer tid på faglige vurderinger og det som krever menneskelig kompetanse, sier Finstad.
Når KI brukes slik, og ikke for å spare ressurser eller kutte arbeidstakere, kommer det hele arbeidsplassen til gode, mener han.
2. KI-støttet planlegging av bemanning
KI kan brukes for å forbedre turnuser og planlegge bemanningen bedre. Målet er blant annet å redusere behovet for overtid og innleie av vikarer. Der det mangler arbeidskraft, skal man på denne måten kunne utnytte egne ressurser bedre.
Trondheim kommune: De bruker KI-verktøyet Synplan for å forutsi fravær for ansatte ved utvalgte enheter i kommunen (se egen reportasje side 24). Dette har gitt mindre overtid og «kraftig redusert» innleie fra private vikarbyrå. De har også testet KI-generert turnus, med blandede erfaringer. Hvis man planlegger turnuser for et større antall ansatte samtidig, kan man lettere tilby hele stillinger, rapporterer kommunen.
Trond Finstad sier slik bruk av KI må skje med god oppfølging og kontroll.
– Jeg skjønner de som er skeptiske til bruk av KI i personalarbeid, men også her er det mange rutineoppgaver som kan gjøres mer effektivt. Så kan KI gjøre feil, så alt må kontrolleres og følges opp av mennesker, sier Finstad.
3. Saksbehandling og støtte til beslutning
Flere kommuner bruker generativ KI som støtte i saksbehandling. Generativ KI er teknologi som lærer mønstre fra data for å skape nytt innhold. I praksis bruker teknologien for eksempel mønstre fra gammel tekst til å lage en «ny» tekst. Teknologien kan blant annet brukes til oppsummeringer, strukturering av informasjon og utarbeidelse av førsteutkast.
Målet er ikke å automatisere selve beslutningen, men å frigjøre tid til faglige vurderinger.
Nesodden kommune: Her har de nylig tatt i bruk «Saksassistenten», for ansatte som behandler byggesøknader. Kommunen skal også innføre det samme for sosialhjelp fra Nav.
Trond Finstad ser kanskje de aller største mulighetene for KI her, innenfor kontor og administrasjon.
– Dette fungerer godt når det brukes som støtte, og ikke for å erstatte faglig skjønn. Nav har mye positivt på gang. Våre medlemmer forholder seg til kompliserte regelverk, og KI kan hjelpe dem å rydde opp og strukturere, sier Finstad.
Tre krav fra fagbevegelsen
Samfunnsøkonom Haider Slyngstad Qureshi jobber som rådgiver i PR-byrået Burson, blant annet med KI-verktøy, analyse og strategisk rådgivning.
Han er tidligere studenttillitsvalgt i LO og ungdomskontakt for Handel og kontor.
– Jeg tror fagbevegelsen bør være mye mer konkret i sine krav rundt KI i møte med arbeidsgiverne. Det holder ikke med generelle prinsipper, sier Qureshi.
Haider har tre krav som han mener fagbevegelsen må stille:
Innsyn og medbestemmelse ved innføring av KI.
Forbud mot KI-basert overvåking og tempo-styring.
Deling av gevinstene: KI-produktivitet må inn i lønn og arbeidstid.
I LOs tariffpolitiske uttalelse fra februar 2026 heter det at KI skal reguleres i tariffavtaler. I KS’ hovedavtale kom det med noen formuleringer om KI i 2024, og blant andre Norsk Arbeidsmandsforbund fikk det inn i år. I dagens hovedavtale for kommunal sektor står det at når det innføres digitale systemer som påvirker «ansattes arbeidssituasjon», så skal arbeidsgiver «på et tidligst mulig tidspunkt informere, drøfte og ta de tillitsvalgte med på råd».
– Jeg mener kravene må være veldig konkrete, som drøftingsplikt om KI og krav om hvordan gevinstene med KI skal fordeles. Og kravene må stilles før teknologien tas i bruk. Akkurat nå innføres KI på arbeidsplasser over hele Norge i et enormt tempo, sier Qureshi.
Han har også fem konkrete tips til tillitsvalgte (se faktaboks).
Skeptisk til kommunal KI-bruk
Qureshi har sett på de tre områdene der KS ser for seg mer bruk av KI i Kommune-Norge i årene framover. Han advarer:
– Å bruke KI til å planlegge bemanning har noen klare slagsider. Tillitsvalgte bør spørre hvilke data arbeidsgiveren baserer seg på. Bemanning handler om tid, og tid handler om lønn. At en robot skal bestemme når jeg jobber, vil jeg være forsiktig med, sier Qureshi.
Han er også skeptisk til KI-bruk i plan- og bygningssaker og sosiale saker.
– Vi har god grunn til å tro at Norge tar personvernet på alvor. Men risikoen er ikke teoretisk. I Nederland måtte en hel regjering gå av i 2021 etter at familier feilaktig ble stemplet som trygdesvindlere. Nettopp derfor må innsyn, testing mot diskriminering og klare grenser inn før slike systemer tas i bruk, sier Qureshi.
Han er sikker på at KI vil skape enorme verdier i Norge, men han er usikker på hvem som vil få verdiene.
– Det avgjøres av om LO og resten av fagbevegelsen lykkes i tariffoppgjør og på arbeidsplassen. Dere har vunnet mange seiere, men det har ikke skjedd fordi teknologien utviklet seg. Det har skjedd fordi dere organiserte dere og krevde deres rett, sier Qureshi.
