Advokat om deltidsdommene: – Vi har ikke noe valg

Skal deltidsansatte få overtidsbetalt for timer de jobber ut over stillingsprosenten sin? Nei, sier arbeidsgiverne, mens fagforeningene står på sitt. 

Bakgrunnen for uenigheten er to dommer fra EU-domstolen. Dommene sier at deltidsansatte som jobber ut over egen stillingsprosent, har rett på overtidsbetaling.

Dersom deltidsansatte må jobbe like mange timer som heltidsansatte før det utløser overtidsbetaling, er det ulovlig forskjellsbehandling, har EU-domstolen konkludert.

– Tydelige føringer fra EU

Fagforbundets advokat, Tina Storsletten Nordstrøm, mener EU-retten er klinkende klar.

– Det blir ikke klarere enn dette. Det er veldig tydelige føringer fra EU-domstolen, og Norge må forholde seg til deres tolkning av regelverket. Da har vi ikke noe valg, sier hun til LO-Aktuelt.

I bunn og grunn handler dette om Norges tilgang til EUs indre marked, påpeker Nordstrøm.

– EU forventer at vi praktiserer reglene homogent. Da kan ikke Norge si at vi ønsker å betale våre deltidsansatte kvinner mindre når alle de andre europeiske landene må betale overtid for samme arbeidskraften.

Vanskelige samtaler

Regjeringen har satt ned en arbeidsgruppe bestående av arbeidsgiver- og arbeidstagerorganisasjoner som skal prøve å finne løsninger på floken. Så langt har samtalene vært vanskelige.

Flere anonyme kilder har opplyst til E24 at de mest sannsynlig ikke vil klare å bli enige om nye regler.

Nå nærmer fristen seg. Arbeidsgruppa skal legge fram sine anbefalinger 15. september.

LO tror det vil bli vanskelig å komme til enighet med arbeidsgiverne innen fristen.

– Går ikke an å forhandle

Nordstrøm fra Fagforbundet mener det egentlig er lite handlingsrom for forhandlinger.

– Dette er avklart i EU-domstolen, og da må vi implementere det. EU-domstolen sier at dette er en rettighet deltidsansatte har og at manglende overtidsbetaling er diskriminering av kvinner.

– Da er det bare et spørsmål om tid før også norske arbeidstakere må få den samme rettigheten. Det går ikke an å forhandle på rett og slett, hevder hun til LO-Aktuelt.

Frykter høy prislapp

Fullt så enkelt er det ikke, mener arbeidsgiversiden.

– Det juridiske spørsmålet er ikke avklart, uttalte Tor Arne Gangsø, områdedirektør for arbeidsliv i KS, under en debatt på Arendalsuka.

NHO og de andre arbeidsgiverorganisasjonene mener det finnes et juridisk handlingsrom innenfor EØS-avtalen.

De frykter at en regelendring vil bli dyrt for virksomhetene, og mener at dommene fra EU-domstolen ikke er direkte overførbare til norsk arbeidsliv.

«Dommene fra EU-domstolen må tas på alvor, men det er fortsatt ulike syn på hva de faktisk betyr for norske regler», skriver Alexander Cascio, avdelingsdirektør for NHOs juridiske avdeling, i en e-post til LO-Aktuelt.

Ser til Sverige

Norge må følge EØS-reglene, men det betyr ikke at det bare finnes én mulig norsk løsning eller at vi må ha akkurat samme løsning som andre land, mener Cascio.

«Landene har ulike regler for deltid, ekstraarbeid og overtid. I Norge har deltidsansatte allerede flere sterke rettigheter, blant annet fortrinnsrett og rett til utvidet stilling. Vi har også kortere normalarbeidstid og høyere overtidstillegg enn mange andre land», skriver NHOs sjefjurist.

I Sverige er det innført rett til overtidsbetaling for merarbeid, samtidig som satsene for overtid ble senket.

For butikkansatte ble partene enige om å sette ned overtidsbetalingen fra 50 til 35 prosent de første to timene etter ordinær arbeidstid.

Venter på dommene

Parallelt med at arbeidsgruppa har forsøkt å komme til en enighet, har det denne våren gått to saker for tingretten som har tatt stilling til det samme spørsmålet.

I begge sakene fikk arbeidstakerne medhold. Dommene er anket, og derfor ikke rettskraftige ennå.

Tor Arne Gangsø i kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon KS synes det er beklagelig at LO har tatt spørsmålet til domstolen. Uenigheten burde heller vært løst i dialog mellom partene, mener han.

– Det er veldig vanskelig for en arbeidsgruppe å prøve å finne gode løsninger for Norge når det samtidig er uklart hva som er det rettslige grunnlaget, sier han.

De to rettssakene skal opp i lagmannsretten i henholdsvis november og mars, men det er ventet at spørsmålet kan gå hele veien til Høyesterett. Nå må partene ha is i magen, mener Gangsø.

– Nå har fagforeningene valgt å kjøre rettslige spor. Da må vi gi retten den tiden som skal til, for å få denne avklaringen. Vi er tjent med at dette skjer på en ordentlig måte.

Vil gå gjennom arbeidsmiljøloven og tariffavtalene

Om tingrettens dom skulle bli stående, kan det være andre regler som må endres, mener arbeidsgiverne.

– Hele lovverket er basert på den forståelsen vi har hatt av denne bestemmelsen, sier Torgeir Kroken, direktør for partssamarbeid i Virke.

Dersom praksisen blir endret slik at deltidsansatte får overtidsbetalt for ekstra arbeid, må regelverket for øvrig gjennomgås, mener arbeidsgiverorganisasjonen. En slik endring kan ikke vurderes isolert, påpeker Kroken.

– Da må de delene av arbeidstidsregelverket som henger sammen med deltid, merarbeid og overtid, ses i sammenheng. Vi må også vurdere hvilke konsekvenser eventuelle endringer får for tariffavtalene, sier han.

I dag har deltidsansatte fortrinnsrett til ekstravakter. Arbeidsgiver må altså tilby ekstravakter til de som jobber deltid, før man ansetter noen nye eller leier inn arbeidstakere til å gjøre jobben.

Dersom deltidsansatte skal ha rett på overtidsbetalt for første ekstravakt, kan ikke denne rettigheten bestå, mener arbeidsgiverne.

Vanskelig med kompromiss

Forbundsleder Helene Harsvik Skeibrok i Fagforbundet vil ikke forskuttere hva arbeidsgruppa blir enige om.

– Er det mulig å se for seg et form for kompromiss? Må også arbeidstakersiden gi noe?

– Vi må forholde oss til det lovverket som EU har. Derfor er det vanskelig å si at vi skal være med på et kompromiss, for vi kan ikke være med på å svekke EU-retten, sier Skeibrok.

– Fagbevegelsen mener at merarbeid skal utløse overtid. Det kan blir dyrt for offentlig sektor. Er dine medlemmer tjent med det?

– Dersom retten kommer til at en har krav på etterbetaling, så må vi jo ivareta de rettighetene som ansatte har. Da må det løses på et vis, og jeg synes ikke det er de ansatte som skal ta det ansvaret, svarer Skeibrok.