Totalberedskap
Krever kraft-løft i nord: – Vi kan ikke jobbe i offentlig sektor alle sammen
Espen Barth Eide (Ap) mener Nordområdene må tåle utvikling av privat næringsliv, ikke bare offentlige bevilgninger. Det betyr økt kraft- og gruveutbygging.
Publisert
– Man kan ikke både ha masse bolyst og være et museum samtidig.
Det sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) til Fagbladet.
Han deltok på fagbevegelsens første Nordområdekonferanse i regi av Fagforbundet, LO, Styrke og Fellesforbundet i Tromsø mandag.
Med konferansen vil fagbevegelsen rette et søkelys mot Nordområdenes nøkkelrolle i norsk totalberedskap, hvor særlig menneskene i arbeidslivet spiller en viktig rolle.
Et viktig tema på konferansen er fungerende lokalsamfunn og rekruttering til Nord-Norge, noe som har vært en utfordring over flere år.
Kommer med en «brannfakkel»
Eide peker på at privat næringsliv og verdiskaping i kommuner i nord er viktige for å få inn arbeidstakere med høy nok kompetanse.
En rapport fra Centre for High North Logistics (CHNL) ved Nord universitet konkluderte i august med at Nord-Norge, Nord-Sverige og Finland mangler til sammen 50.000 personer med høyere utdanning. Dette gjør at sikkerheten og veksten i nord står i fare.
– Vi kan jo ikke jobbe i offentlig sektor alle sammen samtidig, og da må man tillate utvikling av næringsliv, sier Eide.
Statsråden kommer med det han kaller en «brannfakkel»: At det er avgjørende å tillate utbygging av energi i form av kraft og gruvedrift i landsdelen.
– Vi skal ha bærekraftige samfunn, men vi må også ha verdiskaping. Jeg tror løsningen også ligger her, ikke bare fra offentlige bevilgninger, sier han
Ingen kommuner innfrir beredskapskrav
Ikke bare rekruttering er problematisk for norsk sikkerhet. Kommune-Norge har stått i en utfordrende økonomisk situasjon de siste årene.
I 2025 hadde den langsiktige gjelden for alle norske kommuner til sammen vokst til over 750 milliarder kroner, som er mer enn hele kommunesektorens årlige driftsinntekter.
35 kommuner er i dag på ROBEK-listen. 13 av disse ligger i Nord-Norge.
Vertskommunen til konferansen, Tromsø, er det nyeste tilskuddet på listen.
Samtidig pålegges kommunene mye ansvar for den sivile beredskapen i Norge. De skal forebygge og håndtere kriser og hendelser, sørge for at viktige tjenester fungerer og samarbeide med andre aktører.
En NITO-rapport fra juni i år at ingen norske kommuner innfrir alle lovpålagte krav innen sikkerhet og beredskap i teknisk sektor.
– Glasset er halvfullt
– Har regjeringen gjort nok for å sikre at kommunene faktisk kan stå i en langvarig krise i dag?
– Jeg er alltid skeptisk når politikere sier at de har gjort nok. Vi kan alltid gjøre mer, sier Eide.
Han viser blant annet til at regjeringen har satt i gang Totalforsvarsåret 2026, hvor Norges evne til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser og krig styrkes gjennom en rekke ulike aktiviteter.
Blant annet er alle norske kommuner pålagt å øve på krig.
– Glasset er halvfullt og i ferd med å fylles opp, sier ministeren om regjeringens innsats.
Vil lære av finnene
Eide mener vi har mye å lære av våre naboland, og derfor er det spesielt viktig å opprettholde et internasjonalt samarbeid i nord.
– Vi har ganske mye å lære av Finland. De har opprettholdt en høy grad av totalforsvar siden den kalde krigen. Her hjemme ble det plutselig mindre relevant fra 1990-tallet og utover.
I Finland har de for eksempel tilfluktsrom til nesten 90 prosent av befolkningen. I Norge ligger dekningsgraden på 45 prosent.
– Den beredskapen vi hadde under den kalde krigen, er vi nødt til å bygge opp igjen.
Jobber du på sykehus i Nord-Norge i fred, så er du sannsynligvis en nøkkelperson i krise og krig.
Her spiller fagbevegelsen en viktig rolle, ifølge utenriksministeren.
Fagbevegelsen nevnes ikke
– Jobber du på sykehus i Nord-Norge i fred, så er du sannsynligvis en nøkkelperson i krise og krig. Derfor er ingenting bedre enn å ha sterk fagbevegelse som er tungt engasjert i totalberedskap. Derfor setter jeg så stor pris på at fagbevegelsen lager denne konferansen, sier utenriksministeren.
Regjeringen la i fjor fram Totalberedskapsmeldingen, hvor de legger fram strategien for en omlegging av den sivile delen av totalforsvaret og den sivile motstandskraften.
I stortingsmeldingen nevnes ikke fagbevegelsen én eneste gang. Til sammenlikning nevnes frivillige organisasjoner som Røde Kors opp mot 90 ganger.
– Hvis fagbevegelsen er en så viktig del av totalberedskapen, hvorfor er den ikke nevnt her?
– Det var ikke jeg som skrev den, men jeg er i alle fall veldig opptatt av at vi snakker om det nå. Men det er klart at mange av de ulike samfunnsfunksjonene som er omtalt i den stortingsmeldingen er jo fagorganiserte, så det nevnes jo indirekte, sier Eide.
Han trekker også fram at fagbevegelsens rolle i stor grad handler om verdiene som ligger til grunn.
– Å ha et forutsigbart arbeidsliv, små forskjeller, lønnsdannelsen med den norske modellen og tillitsamfunnet. Generelt det å ha en høy grad av organisering fører til at fagbevegelsen og sosialdemokratiet står sterkt, og det skaper en sterk fellesskapsfølelse som er viktige i unntakssituasjoner.
Skeibrok: Håper på mer gehør
Forbundsleder Helene Skeibrok er glad for støtten fra utenriksministeren, forteller hun til Fagbladet.
– Regjeringen sender signaler om at fagbevegelsen er viktig å lytte til. Det gjør jo at vi kanskje kan få mer gehør for det som er viktig for våre medlemmer.
Hun vil jobbe for at fagbevegelsen får en større plass i beredskapsarbeidet fra dag én, blant annet ved å styrke lokalsamfunnene.
– Hvis en krise inntreffer, kan du ikke bare få inn eksterne folk til å ordne opp i det. De sitter ikke på den unike lokalkunnskapen som er utrolig viktig.
