Hverdag i hjemmesykepleien: 
– Den nye normalen er at vi jobber på høygir 

Biter av Norge

Mange kommuner sliter med trang økonomi, flere eldre og færre folk. Slik løser de hverdagen.

Det handler om sprekk i helsebudsjettet, høyt sykefravær og høy bruk av vikarer.

– Det blir mye brannslukking i løpet av en dag, sier helsefagarbeider Stine Aadahl.

Hun sitter på en benk utenfor hjemmesykepleien i Halden sammen med helsefagarbeider-kollegene Tonje Halvorsen og Marita Svanøe.

Vakta for de tre er over for i dag.

De har slitsomme dager på jobb i småbyen ved svenskegrensa, forteller de:

Fulle brukerlister, syke hjemmeboende, lange kjøreavstander mellom skog- og utmarkstraktene i nord og sørover helt mot svenskegrensa.

Det er multitasking for å få gjort alt, usynlige og tidkrevende oppgaver.

De forteller om en følelse av å ikke strekke til, konstant dårlig tid, viktige beskjeder som ikke kommer fram.

– Jeg synes mye kan glippe. Den nye normalen er at vi jobber på høygir, sier Halvorsen, som har vært ansatt i åtte år.

Høyt sykefravær

– Når hverdagen er tung, så gjør man bare det man skal. Så løfter man kanskje det løftet man ikke skulle, sier Svanøe, med fire år i hjemmesykepleien bak seg.

Aadahl ser endringer etter 15 år som ansatt:

– Vi hadde så mye mer tid til brukerne ti år tilbake, nå skal vi bare løpe fortere.

Det er høyt sykefravær. De som har skoa på, peker på arbeidspress.

Sammen med helsefagarbeiderne utenfor hjemmesykepleien er leder Veronica Lyseto Vang i Fagforbundet Halden og Aremark.

Hun opplyser at sykefraværet totalt for hele Helse og mestring i Halden var omtrent 12 prosent første kvartal i år.

Til sammenlikning har helse- og sosialtjenester på landsbasis et sykefravær på 8,4 prosent første halvår i år, ifølge Nav.

– Sykefravær for hjemmesykepleien er unntatt offentlighet. Det jeg kan si, er at det er gjennomgående for høyt, sier Vang til.

–  Uten enkle løsninger

Fagbladet har stilt en rekke spørsmål til kommunedirektøren i Halden, Roar Vevelstad. Han velger å svare på e-post via Anniken Nilsen, assisterende direktør for Helse og mestring.

I denne står det blant annet at arbeidet med å redusere sykefraværet har høy prioritet: 

–  Sykefravær er et komplekst område uten enkle løsninger. Kommunedirektøren er opptatt av at årsakene til sykefravær analyseres og følges opp nærmest mulig der det oppstår, skriver Nilsen på vegne av kommunedirektøren.

Mange vikarer

For de ansatte i Halden er konsekvensen av høyt sykefravær blant annet denne: En massiv bruk av vikarer.

Mariann (35) ble redd da sykefravær stengte barnehagen: – Ble skakkjørt

Slik snudde barnehagen det skyhøye sykefraværet

Sykefraværet var oppe i 38 prosent. Flere vurderte å slutte. Så kom vendepunktet i Storhaugen barnehage.

Helsefagarbeiderne sier de ofte ikke kjenner dem de skal jobbe sammen med.

Det er stadig nye ansikter som er vikarer.

– Jeg kan se nye folk, og vet ikke hvor de hører til og så sitter de plutselig rundt bordet og er en del av min rapport. Neste dag er de med et annet team, sier Svanøe.

De forteller om lite tid til opplæring av nye vikarer, og de er ofte også ufaglærte:

– Mange har ikke noe erfaring fra før. Alt blir liksom på halv tolv i en ellers hektisk hverdag, sier Aadahl.

Halvorsen trekker fram lite kontinuitet for brukerne.

– Det blir merarbeid når vikarer ikke kan rutinene.

Samtidig er de tre glade for at det hentes inn vikarer, for uten dem hadde alt stoppet opp:

– De er gull verdt.

Tall viser at vikarbruken i timer, innen hele Helse og mestring, jobbet av tilkallingsvikarer, ansatte i vikariater/engasjementer og faste deltidsansatte som jobber ekstra utover sin stilling – omgjort til årsverk tilsvarer 147,1 årsverk bare i mai i år, ifølge Fagforbundet Halden og Aremark.

Tidligere måneder viser tallene at vikarbruken tilsvarer enda flere årsverk.

– Tallene har vi hentet ut fra kommunens egne dokumenter. Det kunne heller blitt lyst ut flere faste stillinger, sier Vang.

Ifølge Brønnøysundregisteret er det registrert 2255 ansatte innen Helse og mestring i Halden kommune per 10. august i år.

De tre helsefagarbeiderne nikker: Det ville gjort systemet sterkere slik at det bedre også tålte sykefraværet, synes de.

– Interessen er enorm når det en sjelden gang lyses ut en 100 prosent stilling som helsefagarbeider, sier Vang.

Også lovverket spiller inn: Når det er så mange deltidsstillinger, så har deltidsansatte fortrinnsrett til å få en høyere stilling når det blir noe ledig, opplyser Vang.

– Da gjenstår ofte bare en deltidsstilling å lyse ut. Så problemet bare forplanter seg.

Samtidig kan et vikariat bety en inngangsbillett til yrket, noen vikarer ender med en helsefagarbeiderutdanning.

– Kommunen er gode til å tilby fagbrev på jobb, sier Vang.

Millioner til vikarbyrå

Det er innført årsturnus i de fleste avdelingene i helse- og mestringsområdet, og erfaringene så langt er positive, står det i e-posten fra Halden kommune.

Kommuneledelsen sier det er et mål å få ned vikarbruken.

– Tjenestene bør i størst mulig grad bemannes med egne ansatte. Det gir større kontinuitet for brukerne, og gjør tjenestene mindre sårbare over tid, skriver Nilsen på vegne av kommunedirektøren.

Hun opplyser videre i e-posten at per nå er det belastet om lag 5,4 millioner kroner til innleie fra vikarbyrå i helse. I all hovedsak er det knyttet til sommerferieavviklingen. 

Derfor digger svenske Anette og Lena å jobbe i Norge

Da helsefagarbeider Unni ble syk, mistet Sissel dagtilbudet: – Trasig

Det er også  kommunedirektørens vurdering at det ikke ville vært behov for innleien «dersom tjenesten ikke samtidig hadde hatt et så omfattende fravær som følge av lovfestede permisjoner».

– Tjenesten har i 2026 hatt et betydelig antall sykepleiere ute i foreldrepermisjon, og kjøp av tjenester har vært nødvendig for å opprettholde forsvarlig drift og nødvendig sykepleiefaglig kompetanse, skriver Nilsen i e-posten.

Flere eldre enn unge

For første gang er det flere i landet som mottar alderspensjon enn barnetrygd, viser august-tall fra Nav.

Halden var den første kommunen i Østfold med flere eldre enn unge innbyggere. Det skjedde i løpet av 2025.

Kommunen har som mål at bare 16 prosent av befolkningen skal motta hjemmesykepleie, ifølge Halden Arbeiderblad. I høst ligger tallet på nærmere 20 prosent.

Samtidig er situasjonen i hjemmetjenesten langt fra ny, tillitsvalgte har slått alarm lenge.

–  Urealistisk budsjett

• Høsten 2023 kom en stor budsjettsmell i helse og omsorg på cirka 104 millioner kroner, ifølge Halden Arbeiderblad.

• Vikarbruken i Halden hadde en budsjettsprekk på 30 millioner kroner i 2025, mest i hjemmetjenesten. I august i år ble det rapportert om 17 millioner i overforbruk der, ifølge avisa.

• I 2025 hadde helse -og mestringssektoren et merforbruk på 40 millioner kroner, ifølge kommunen.

• Kommunen hadde ved utgangen av 2025 en gjeld på rundt 4,6 milliarder kroner. I løpet av året ble den redusert med cirka 175 millioner kroner. Kommunens mål er å nedbetale mer gjeld.

– Budsjettramma innen helsesektoren er urealistisk og for lav. Da blir resultatet at det stadig går i minus, mener Vang.

Det har akkurat vært vaktskifte i lokalene til hjemmesykepleien. Helsefagarbeiderne Aadahl, Halvorsen og Svanøe viser vei gjennom lokalene.

Overalt er det hastige skritt i korridorene og trappeoppgangen.

På parkeringsplassen nedenfor står bilene klare. Men:

– Vi har ikke nok biler. Vi må bytte på og dele. Vi samkjører og plukker opp hverandre igjen, sier Halvorsen.

Det fører også til mange ekstra blikk på klokka gjennom vakta.

– Vi får klager fra innbyggere om at det er råkjøring. Vi tråkker nok litt ekstra på gassen uten å merke det selv, sier Aadahl.