«Jeg kan ikke forstå at jeg har rett på overtidsbetalt, men ikke mine norske kolleger»
Pleieassistent Linda Buxbom (43) er en av 60.000 dansker som kan forvente etterbetaling av overtid for flere år etter at en EU-dom strammet inn overtidsregelverket i EU og EØS. Nå drømmer hun om å kjøpe bil.
– Jeg synes deltidsansatte i Norge har like mye rett på overtidsbetalt som det jeg har når de jobber mer enn det de er ansatt til. Jeg kan ikke forstå at jeg har rett på overtidsbetalt, men ikke mine norske kolleger. Vi gjør jo den samme jobben.
Det sier Linda Buxbom (43). Hun er trebarnsmor og pleieassistent. I januar begynte hun i lære i hjemmetjenesten i for å bli helsefagarbeider.
Fagbladet møter henne på kaffe hjemme i stua hennes i Kirkeby.
Det en liten by langs togskinnene i Svendborg kommune i Danmark, omtrent to timer unna hovedstaden København.
Som alenemor har det vært helt nødvendig for henne å jobbe deltid for å få hverdagen til å gå opp, forteller hun.
Høy deltidsandel
Den høye deltidsandelen blant helsefagarbeidere og pleieassistenter har lenge bekymret danske politikere. Omsorgsansvar hjemme er en av årsakene til at de ikke jobber heltid, ifølge den danske rapporten «fultid i ældreplejen» fra 2024.
I tillegg pekes det på høyt arbeidspress, følelsen av utilstrekkelighet, fysisk og psykisk belastning på individnivå, men også dårlig kommuneøkonomi på organisatorisk nivå.
I dag er det bare syvåringen til Linda som bor hjemme, etter at datteren på 17 år nylig flyttet hjemmefra.
Sønnen på syv er en aktiv ballspiller, og har fått satt sitt preg på hjemmet med en trikseball hengende fra taket i stua. En kort pasning unna spisebordet som Linda i dag bruker til å skrive oppgave om
Et og annet mål og et par fot- og håndballer er også synlig ute i hagen.
Selv om Linda Buxbom elsker jobben sin, kan hun ikke se for seg en framtid som helsefagarbeider på fulltid.
– Jeg synes det er viktig å kunne gjøre en forskjell for andre mennesker. Mange av de eldre jeg besøker i hjemmehjelpen har ikke sett et annet menneske i løpet av en hel dag. Det betyr så mye for dem at jeg kan sette meg ned å snakke med dem.
Tidligere jobbet hun som pleieassistent på et sykehjem med en kontrakt på 30 timer i uka.
Hun anslår at hun i snitt jobbet 10-40 timer ekstra i måneden. Det kunne være for å dekke inn sykdom og annet fravær for kolleger, men mesteparten skyldes at hun var tillitsvalgt og verneombud.
Omkostningene hjemme
– Det var veldig mange møter i den perioden vi skulle innføre den nye eldreloven. Som verneombud var det viktig at jeg stilte på disse møtene, og jeg er veldig opptatt av å sørge for at vi har et godt arbeidsmiljø.
Møtetidene var som regel utenfor hennes arbeidstid.
– Jeg håndterte det, men å skulle jobbe 37,5 konsekvent, det tror jeg ville blitt for hardt i den jobben jeg har. Det ville tært på psyken, og vi skal kunne være tilstede for de eldre som er i sårbare situasjoner.
Nå som hun er lærling, jobber hun derimot fulltid.
– Jeg kan merker godt at jeg ikke har nok tid her hjemme nå. 7-åringen min trenger hjelp til ting her hjemme, og det er jo bare meg. Jeg kan også merke at det gjør noe med han at han alltid må være på SFO til tre-halv fire. Heldigvis jobber jeg ikke i helgene nå som jeg er i lære, men hvis jeg skulle jobbet fulltid etter at jeg har tatt fagbrev, hadde jeg måttet jobbe annenhver helg.
En av 60.000
I februar kom en dom i den danske arbeidsretten som kan ha stor betydning for Linda Buxboms privatøkonomi framover. Domstolen har bestemt at deltidsansatte har rett på overtidsbetalt når de jobber utover avtalt stillingsprosent.
Dommen sier også at arbeidstakerne kan kreve overtid fra tilbake i tid etterbetalt.
Trebarnsmoren er nå en av 40.000 medlemmer av danske FOA, Fagforbundets søsterorganisasjon, som har reist krav om etterbetaling av overtidstimer for 5 år tilbake i tid.
Det er ytterligere 20.000 medlemmer fra andre fagforeninger som har reist krav om etterbetaling fra kommunene, ifølge Kommunernes Landsforening (KL). I tillegg kommer medlemmer fra privat og regional sektor.
I Danmark jobber FOA nå på spreng med å hjelpe medlemmer med å gå gjennom lønnsslipper og timelister for flere år tilbake i tid.
– Det er et enormt ressurskrevende arbeid. Vi har satt av flere millioner kroner til å få på plass et system som kan hjelpe medlemmene med å sende inn krav, sier FOA-leder Mona Striib i København.
Hvor mange av de deltidsansattes arbeidstimer som rammes av foreldelsesfristen, er uavklart.
FOA og de andre danske fagforbundene skal bli enig med arbeidgiversiden om betalingskravene kan reises for 5 eller 10 år tilbake i tid.
– Realistisk sett tror jeg det blir 5 år tilbake i tid, og 3 år med renter, sier Striib.
Den danske Arbejdsretten skal etter planen behandle spørsmålet om kravene kan gjelde 10 år tilbake i tid i august.
– Men det krever selvfølgelig at et medlem kan finne fram lønnslipper og timelister for 10 år tilbake i tid.
Milliardregning
Saken vil uansett koste mye for Danmarks kommuner og regioner.
Ifølge dommen for offentlig sektor jobbet de deltidsansatte i kommunene til sammen 4,9 millioner timer utover stillingsprosenten sin i 2024.
I de danske regionene, som inkluderer sykehusene, var det 37.700 deltidsansatte på FOA-tariff som jobbet 832.224 timer mertid samme år.
– Antageligvis er timetallene for fem år tilbake i tid enda høyere, fordi deltidsandelen var enda høyere da, sier Mona Striib.
I tillegg kommer mertid som er blitt avspasert. Det er ikke en del av regnestykket ennå.
De siste fem årene kan koste Danmarks kommuner 2,5 milliarder danske kroner, anslår arbeidsgiverorganisasjonen for kommunene i Danmark (KL).
For regionene, som inkluderer sykehusene, kan det være snakk om 850 millioner kroner, skriver Danmarks Radio.
– Har du inntrykk av at disse etterutbetalingene kan bli betydningsfulle for medlemmenes privatøkonomi?
– Ja, det tenker jeg. Særlig for de lavest lønnede. For dem vil en etterbetaling av denne størrelsen være veldig betydningsfull. Men det er en engangsutbetaling – kampen for oss videre er å sørge for at medlemmene våre er med på lønnsveksten, etter flere krevende år med svært høye energipriser.
Bekymret for konsekvensene
Lederne av KL og Danmarks Regioner har uttrykt alvorlig bekymring for hvordan de store utbetalingene vil påvirke velferden, hvis regjeringen ikke kommer på banen og kompenserer dem.
– Det er et voldsomt beløp, som kan gå ut over kommunenes velferd, sier Michael Ziegler til Danmarks radio, og spør om konsekvensene blir at de må si opp barnehagelærere og pedagoger.
Han leder lønn- og personalutvalget i Kommunernes Landsforening (KL).
Saken ble diskutert under budsjettforhandlingene med den relativt ferske regjeringen. Konklusjonen ble foreløpig at de skal møtes på nytt i 2027 for å drøfte status for de kommunale utgiftene i forbindelse med etterbetalingene.
Håp om høsten
Mens Danmarks hovedstad København som kjent kryr av sykler, er traktorer er vanligere syn på landeveien i retning av den bittelille byen Kirkeby.
Linda Buxbom er en av få syklister på de Fynske veiene.
Selv om hun prøver å la vær, tenker hun ofte på pengene hun har i vente.
– Jeg skulle gjerne kjøpt meg en bil. På jobb i hjemmehjelpen sykler jeg, og det trives jeg svært godt med, selv i ruskevær – men datteren min bor langt unna, og hvis jeg hadde hatt en bil kunne jeg besøkt henne sammen med de andre barna mine.
Som lærling med voksenlønn tjener hun rundt 26.000 danske kroner i måneden før skatt.
– Det er faktisk nesten ikke forskjell på det jeg tjener nå, og det jeg tjente som deltidsansatt, sier Linda Buxbom.
Hun anslår at hun har jobbet mellom 300 og 500 timer overtid siden 2021, som kan tilsvare rundt 100.000 danske kroner i etterbetaling.
Ferie med barna
I tillegg har hun mange timer som er tatt ut i avspasering, som også vil gi rett på overtidsbetaling.
Linda Buxbom er klar over at hun ikke kan regne med pengene med det første, men klarer likevel ikke å la være å glede seg til de kommer på konto.
Mona Striib sier til Danmarks Radio at hun har et håp om at de første utbetalingene kan komme allerede til høsten.
Det har arbeidsgiversiden svært liten tro på. Begge lover at de har satt av store ressurser til å få utbetalingene i havn så tidlig som mulig.
Det frister også å bruke litt av pengene på en ordentlig ferie med barna, forteller Linda Buxbom.
Hun kan nemlig ikke huske sist hun hadde tre uker ferie sammenhengende.
Denne sommeren blir annerledes.
Nå som hun er lærling, kan hun ta tre uker ferie sammenhengende. Når hun en gang i framtiden får etterbetalt penger for overtidsarbeidet, håper hun å kunne dra på ferie med barna.
– Det blir en ny opplevelse. Det gleder jeg meg til.
