Her får alle jobbe heltid:
– Jeg har jobbet som helsefagarbeider siden 1990. Nå er det mye røffere
På landsbasis er 28 prosent av alle stillinger som lyses ut for helsefagarbeidere heltid. På dette sykehjemmet mener de at heltid er nødvendig for pasientenes sikkerhet.
Fagbladet har besøkt sykehjemmet Heradsbygda Omsorgssenter der alle som vil, får jobbe i fast hel stilling, også i helgene. De ansatte forteller om en helt ny og trygg arbeidshverdag.
Vi møter tillitsvalgte Anne Haugelien (61) og Kari Christiansen (51) en fredag i mars.
– På fredager pleide jeg å være veldig redd for at det skulle skje noe alvorlig i helgene, som jeg ikke kunne stå i alene. Da måtte jeg tilkalle og vente på en sykepleier som var én time unna. Jeg kunne grue meg til å jobbe helg, forteller Haugelien.
Sykehjemmet ligger et lite stykke utenfor Hønefoss i Ringerike kommune. De ble nylig kåret av Fagforbundet til den beste stor-kommunen på heltid for helsefagarbeidere.
I 2025 var 28 prosent av alle stillingsutlysninger for helsefagarbeidere heltid. I Ringerike er andelen 93 prosent.
Den ubehagelige telefonen
Anne Haugelien har vært helsefagarbeider i 35 år.
Situasjonene der hun trengte sykepleierhjelp i helgene, kunne være fordi en beboer trengte medisin fordi etter et fall som resulterte i sterke smerter.
– Nå slipper jeg bekymringen når helgen nærmer seg for å bli bedt om å komme å jobbe overtid.
I løpet av et langt arbeidsliv har Anne Haugelien grublet mye på om hun skulle prioritere seg selv og la telefonen ligge i en skuff, eller være samvittighetsfull og tilgjengelig.
I dag kjenner hun på en ro.
– Nå er det ikke hull i grunnbemanningen lenger. Vi er alltid nok folk. Jeg har bedre tid til å sitte ned med beboerne. Det blir mer humor, og jeg tør å ta det opp med kollegaene mine hvis det er noe jeg er usikker på.
Kontinuitetsbærerne
Det er tilsynelatende rolig på avdelingen, også.
Sykehjemmet sto klart i 2021. Store vinduer slipper inn rikelig med dagslys og gir godt utsyn til de grønne omgivelsene utenfor.
En eldre kvinne sitter i rullestol på et av kjøkkenene og holder telefonen opp til øret sitt. Det er opera på full guffe. Hun synger med på det hun kan av teksten. Helsefagarbeider Sara Helen Borgersen (29) bidrar med oppmuntrende dans.
Sara har fast pleieansvar for Aud Trinterud (80). De to har fått en god relasjon.
Det er alltids tid til sminke. Latteren sitter løst hos begge.
Hun er glad for at hun slipper å jage ekstravakter ved siden av en liten stilling, som hun gjorde før hun kom til Heradsbygda.
– Livet er mye mer stabilt nå, både på jobb og privat.
Alle her kjenner hverandre godt.
– Nå som vi har fast bemanning over hele året, merker vi en mye bedre kontinuitet på pleie og stell. Du vet hvem du jobber med. Det er alltid en sykepleier tilgjengelig, hvis det skulle skje noe, sier Christiansen.
De er ikke lenger de eneste som kan rutiner for pasienter og vask i fellesområdene.
– Før måtte jeg ta mye mer ansvar sjøl. Noen av rutinene våre endres jo underveis og er ikke nødvendigvis skrevet ned, så det kan være tidkrevende å forklare for vikarer. Men vi er selvfølgelig veldig glade for at vi har vikarer innimellom, sier Anne Haugelien.
Nettopp helgene ble den største utfordringen da de skulle over på årsturnus.
De forteller at noen allerede hadde full stilling, og var misfornøyde med at de ble nødt til å jobbe mer helg enn de pleide, for at andre igjen skulle få full stilling.
Nå jobber alle minimum 390 timer helg i løpet av et år. Løsningen ble valget mellom langvakter hver fjerde helg, eller vanlig vakter med annenhver helg.
De fleste har valgt langvaktene.
Annerledes-kommunen
I Ringerike kommune har de jobbet for heltidskultur siden 2018.
Nasjonalt raser debatten om deltidsansatte som jakter ekstravakter for å få endene til å møtes.
Det er harde fronter.
Fagbevegelsen i Europa og Norge har gått rettens vei for å hindre arbeidsgiver i å drifte med små stillinger.
To norske deltidsarbeidere har vunnet i tingretten.
På den andre siden sier arbeidsgiversiden at det er nær sagt umulig å gi alle som ønsker det en full stilling – særlig fordi de færreste vil jobbe nok helgetimer.
Det er ikke bare på Heradsbygda de har fått til helg og heltid. Flere av arbeidsplassene i kommunen godt i gang med å innføre heltidskultur.
– Heltidsarbeidet har hatt mye oppmerksomhet her i flere år.
Det sier Fagforbundets leder i Ringerike, Bente Anita Bråthen.
På Heradsbygda har de prøvet og feilet.
– Vi har brukt noen år på dette, og for hver turnusperiode lærer vi noe nytt, sier avdelingsleder Lars Brentebråten.
Jo mer de ansatte har planlagt i forkant, jo lettere er det å imøtegå alle ønskene, sier han.
Mer forutsigbart
Både tillitsvalgte og ledelsen mener at årsturnus er overførbart til andre kommuner, men det forutsetter et godt partssamarbeid.
– Vi har satset vikarbudsjettet vårt på å ansette folk i hele faste stillinger. Hadde jeg opplevd at ledelsen i kommunen tvilte underveis, hadde jeg ikke turt det, sier avdelingsleder Lars Brentebråten (47).
Bruker de mer eller mindre tid på planlegging nå?
– Totalt sett bruker vi mindre tid. Før satt jeg lenge med alle avviksperiodene som jeg skulle prøve å få til å gå opp.
Nå er det mer forutsigbarhet for alle parter.
– Allerede i fjor høst visste jeg hvor mange timer jeg trengte å få dekket inn til sommeren. Og nå i mars vet jeg at jeg ikke har nok fravær til én sommervikar en gang. Det er fordi vi har gått over til flere hele faste stillinger.
Alle røde dager gjennomsnittsberegnes.
Det betyr at ansatte kan ha fri hele påsken, og jobbe de andre høytidene. Eller fri jula, og jobbe påsken, og så videre.
Selv om hele året er planlagt i forveien, er det fortsatt rom for bytter og tilpasninger.
Når sykdom inntreffer, har turnusen en buffer som gjør at faste ansatte kan steppe inn, i stedet for ukjente vikarer.
Heltidspress?
Heltid til alle som vil, betyr ikke at de som ikke kan, skal tvinges til å jobbe mer enn de har kapasitet til.
Det understreker enhetsleder Inger Gåsbakk Grønvold (56).
Hun har selv bakgrunn som sykepleier og jordmor, og har jobbet turnus på sykehus i over 20 år. Hun har ikke glemt den tiden da hun selv hadde behov for tilrettelagt turnus.
– Da hadde jeg en arbeidsgiver som tilrettela sånn at jeg kunne jobbe natt i stedet for kveld. Det var jeg veldig takknemlig for.
Nå ønsker hun å være den som kan tilrettelegge for ansatte som trenger det i perioder.
– Det handler om å gi og ta. De må selvfølgelig ta vakter med ubekvem arbeidstid, for det er jo ikke sånn at et sykehjem stenger klokka fire og åpner neste morgen.
Hun understreker også at hvis de lyser ut en 100 prosent stilling, og den beste søkeren viser seg å være en som har behov for å jobbe redusert, er de ikke i tvil.
– Vi velger den kandidaten som er best egnet, ikke den som kan jobbe høyest stillingsprosent. Det er ikke et inkluderende arbeidsliv.
I dag har de ingen rene helgestillinger og ingen ubesatte stillinger.
Ledelsen og de tillitsvalgt er enige om at en fulltidsstilling er nødvendig for å ha en lønn å leve av.
– Unge i dag får ikke søkt om boliglån når de ikke har full fast stilling. Banken bryr seg ikke om hvor mange ekstravakter du jobber, sier Gåsbakk Grønvold.
Slipper sommerstresset
Kari Christiansen forteller at de har fått tilbakemeldinger fra medlemmene som er glade for å få bestemme arbeidshverdagen sin sjøl.
– Jeg tenker at andre kommuner som sliter med det her, må lytte til hva de ansatte vil, sier hun.
For Anne Haugelien er det to gode grunner til at særlig helse- og omsorgssektoren må satse på heltid.
– Jeg har jobbet i dette yrket i siden 1990. Det er mye røffere nå. Pasientene er eldre og sykere i dag. Samtidig er boligmarkedet trangere, og utgiftene høyere. Vi er nødt til å sikre at vi har faste folk på jobb som er trygge i rollen sin, som vet når og hvor mye de skal jobbe, og som tjener nok til livets opphold.
27-timers helgen
De fleste på sykehjemmet har valgt å jobbe langvakter i helgene, for å kunne jobbe hver fjerde helg.
For Christiansen ville det vært uaktuelt å jobbe helg hyppigere enn hun gjør i dag. Langvakter en helg i måneden den beste løsningen for henne.
– Jeg vil gjerne ha et liv ved siden av jobben. I helgene er det bursdager, barnedåp, alle disse sosiale og familiære tingene. I de periodene av livet jeg jobbet hyppigere helg opplevde jeg ofte at invitasjonene sammenfalt med mine jobbhelger. Jeg følte at jeg var på jobb hele tiden.
Anne Haugelien tror mange tenker at langvakter virker skummelt – det gjorde hun også selv før hun hadde prøvd.
– Men jeg liker det veldig godt. Jeg får vært ordentlig til stede og får ordentlig god tid til å følge opp alle beboerne. Det gir meg mer ro. Etter kortere vakter kan hviletiden gå med på å tenke på pasientene etter at jeg er ferdig på jobb.
– Men hvor sliten er man etter en langvakthelg? Blir avspaseringen på mandag egentlig fritid?
– Det klart du merker at du er sliten etter en uke på jobb og langvakt helg. Jeg bruker mandagen på å hente meg inn. Men jeg er jo 51 år. Det kan godt hende at en i 20-årene er på trening, sier Christiansen.
– Er arbeidstakere dårligere stilt i dag, når man går fra 7,5 eller 8-timer til 13,5 timer på jobb?
– Nei, dette er jo noe medlemmene ønsker. Det er frivillig, og vi blir kompensert. Du må ikke over i redusert stilling hvis du ikke orker å jobbe langvakter i helgene, sier hun.
