KS avviser deltidskritikk: – Mange ønsker ikke å jobbe heltid
106.000 jobber ufrivillig deltid i Norge. Tor Arne Gangsø i KS peker på at de bare utgjør 14,9 prosent av alle deltidsansatte.
106.000 jobbet ufrivillig deltid i Norge i 2025. Det viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Mest utbredt er det i helse- og omsorgsyrker. Dobbelt så mange kvinner som menn jobber deltid.
Saksøker arbeidsgiver
Den siste måneden har to deltidsansatte saksøkt arbeidsgiver for å få etterbetalt overtidstillegg for arbeid utover stillingsprosent.
De mener at det som i dag regnes som mertid for deltidsansatte, skal regnes som overtid.
Kravet får støtte fra Rødt og SV på Stortinget, som har foreslått å endre arbeidsmiljøloven.
Rødt-leder Marie Sneve Martinussen mener arbeidsgiver må sørge for å lyse ut flere heltidsstillinger til de som jobber ufrivillig deltid.
– I dag er det arbeidsfolk som tar kostnaden med at de ikke kan planlegge sin fritid. Ved en sånn endring, vil denne kostnaden heller legges over på arbeidsgiver, som må planlegge bedre, sier hun til Fagbladet.
Det er ikke Tor Arne Gangsø enig i. Han er områdedirektør for arbeidsliv i arbeidsgiverorganisasjonen KS.
– Jeg er helt enig med Marie Sneve Martinussen og Rødt i én ting: Vi ønsker flest mulig i hele stillinger, i alle deler av kommunesektoren, skriver han i en e-post til Fagbladet.
– Men Martinussen bommer når hun sier at det bare handler om bedre planlegging. Faktum er at det er mange som ikke ønsker eller kan jobbe heltid. Vi trenger også disse i vår sektor, ja, i hele det norske arbeidslivet. Vi er på ville veier dersom vi rigger oss slik at det blir mer lønnsomt å jobbe deltid enn heltid.
Han viser til at andelen som oppgir at de jobber ufrivillig deltid i SSBs undersøkelse, bare utgjør 14,9 prosent av alle deltidsansatte.
Andelen er enda høyere blant kvinner i alderen 25-39 og 40-54 år.
Her er prosentandelen på henholdsvis 21,2 og 17,7 prosent.
66.000 av alle som jobber ufrivillig deltid, har bedt arbeidsgiver om høyere stillingsprosent uten å lykkes.
– Vi jobber hardt for å øke heltidsandelen. KS skal i løpet av det neste halvåret gjøre en større undersøkelse av heltid og deltid. Det blir interessant å se resultatene av denne, skriver Gangsø.
Seier for fagbevegelsen i Danmark
Sommeren 2024 vant to tyske sykepleiere i EU-domstolen over sykehuset de jobber på.
De krevde etterbetaling av overtidstillegg for merarbeid.
Etter dommen satte regjeringa ned en arbeidsgruppe som skal se på hvilke konsekvenser EU-dommen skal ha for den norske arbeidsmiljøloven.
Der sitter parter fra både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden.
Rapporten deres skal etter planen leveres 1. september i år.
Samtidig som de norske rettssakene venter på dom, vant fagbevegelsen i Danmark samme sak nylig.
Der er det ventet at nye regler for overtidsbetaling skal innføres allerede i år.
Bekymret for heltidsansatte
Både KS og resten av arbeidsgiversiden er bekymret for konsekvensene av en lignende endring i Norge.
– En endring av lovverket vil rokke ved den norske innsatsen for en heltidskultur og en heltidspraksis. Dette bekymrer meg sterkt, skriver Tor Arne Gangsø til Fagbladet.
Han tenker på hvordan dette vil påvirke heltidsansatte:
– Jeg er også bekymret for den urimelige urettferdigheten som vil oppstå dersom en ansatt i 80 prosent stilling fyller på med ekstravakter og ender med å tjene mer enn en i full stilling, skriver han, og fortsetter:
– Arbeidsgiverne i alle sektorer roper etter kvalifisert arbeidskraft. En endring i retning mer deltid vil få betydelige samfunnsøkonomiske konsekvenser, skriver han.
Samtidig har han tro på at arbeidet i det partssammensattutvalget vil føre fram:
– I Norge har vi gode tradisjoner for å løse kompliserte spørsmål innafor partssamarbeidet. Vi tror og håper det også vil skje i denne saken, skriver Gangsø.
