Tror storsatsing på ufaglærte ansatte kan løse helsekrisa
Kommuner og sykehus bør skreddersy mange flere stillinger for folk uten fagbrev, mener Fafo-forsker Leif Moland.
Norske sykehus og helse- og omsorgstjenester sliter med å skaffe nok kvalifisert personell, særlig helsefagarbeidere.
Og større skal mangelen bli, ifølge flere rapporter om tida framover.
Selv i et svært optimistisk og urealistisk scenario der SSB legger til grunn at den eldre befolkningens helsetilstand i framtida vil bedres i takt med veksten i levealder, og at omfanget av familieomsorg øker i takt med tallet på eldre, vil det likevel bli en klar økning i etterspørselen etter de aller fleste grupper av helsepersonell.
Mangler flest i helsevesenet
Helse, pleie og omsorg er den sektoren med størst mangel på arbeidskraft ifølge Nav.
Samtidig er en stor gruppe av de som står utenfor arbeidslivet i dag, ufaglærte.
Kan Helse-Norge skreddersy stillinger for dem?
Ja, mener Fafo-forsker Leif Moland.
– Ufaglærte skal ikke ta vakter for helsefagarbeidere. De bør gå i stillinger som er planlagt for dem. Jeg tror det kan bidra til vi får rekruttert inn flere som står utenfor arbeidslivet, og at flere blir værende i helsevesenet.
«Helsefagarbeiderskvisen»
I 2025 undersøkte han og kollegaer hvordan dette kan se ut.
Et problem både Fafo og flere forskningsinstitusjoner ser i dag, er at det er stor overlapp mellom arbeidsoppgavene til sykepleiere, helsefagarbeidere og ufaglærte. Det gjør det uklart hvem som skal gjøre hva.
– Samtidig opplever mange helsefagarbeidere at de står i en skvis, sier Moland.
Både økt oppgavedeling i form av at helsefagarbeideren avlaster sykepleieren, og andelen ufaglærte vikarer som trenger veiledning, øker presset.
– Når helsefagarbeideren må gjøre mer, så må de slippe andre oppgaver, sier han.
Det er her de ufaglærte kommer inn i bildet. Ikke som i dag, som vikarer for helsefagarbeidere, men inndelt i to ulike og klart definerte kategorier:
Samtidig bør oppgavene til sykepleiere og helsefagarbeidere snevres inn for å redusere overlapping, og gi mer rom for faglig utvikling for helsefagarbeideren.
Helsefagarbeideren kan fungere mer som en driftsleder, og sykepleieren kan settes inn i et fagteam.
Da vil helse- og omsorgstjenestene klare seg med færre sykepleiere og helsefagarbeidere, tror Moland.
– Når du får faste ansatte i tydelig definerte og store stillinger, kan du klare deg med færre folk totalt sett og færre vikarer. Det skaper et bedre arbeidsmiljø. Det gjør det også bedre å være pasient, fordi de møter kjente fjes, sier han.
Allerede i dag er 18,9 prosent av de ansatte innen kommunale helse- og omsorgstjenester og sykehus ufaglærte, ifølge SSB. Men flere kommuner ønsker nå å øke denne andelen til rundt 30 prosent, sier Moland.
For å lykkes med å bruke dem bedre, og rekruttere flere, må flere krav innfris:
1. God oversikt over pasient- og tjenestebehovet, og tilgjengelig bemanning og kompetanse.
- Når virksomheten har god oversikt, må det utformes tydelige ansvars- og oppgavebeskrivelser for alle yrkesgrupper, særlig de ufaglærte.
- Det er viktig at de ufaglærte vet hvor grensene går mellom helsefaglige og praktiske oppgaver.
- Det må ikke være for få eller for mange på vakt.
2. Medvirkning i bunn, ikke effektivisering ovenfra
- Hvis ikke ledelsen involverer alle ansatte når de skal bestemme hvilke oppgaver som kan delegeres til andre, oppleves det ofte som et sparetiltak og ikke innovasjon.
- Det gjelder alle vakter og stillinger. Nattevakta påvirkes også av endringer i avdelingen på dagtid.
5. God opplæring
- Pleieassistenten må få god opplæring i oppgaver innen stell og omsorg.
- De skal uføre intime oppgaver, som for eksempel å skifte bleie på et eldre menneske. Det krever profesjonalitet.
- Igjen må det komme klart fram hvilke oppgaver de ikke skal gjøre.
4. Stabile midler, ikke bare prøveprosjekter
- Hvis stillingene for servicemedarbeidere opprettes som en del av et samarbeidsprosjekt med Nav, ser Fafo-forskerne en tendens til at stillingene ikke blir videreført når prosjektperioden er over.
Økt mestringsfølelse
Fafo-forsker Leif Moland håper at flere ufaglærte tar fagbrev. Samtidig synes han det er positivt at ufaglærte får opplæring og ansettes i stillinger der de kan levere 100 prosent:
– Kommunene har begynt å se at det ikke er behov for ansatte med høy utdannelse i alle stillinger. Tidligere var det slik at man ikke skulle gi faste stillinger til ufaglærte. Det er i endring, sier han.
Fordelene er også store for de ufaglærte selv, mener Moland.
– De vi intervjuet, fortalte at når de gikk i en stilling som faktisk var opprettet for dem, kjente de på økt mestring og stolthet over jobben de gjorde. Særlig de som fikk fast og hel stilling. De følte seg som en del av teamet og ikke som en «dårligere» erstatning for et annet yrke.
