Landsmøte 2025

Med minst mulig margin avviste landsmøtet å styrke forbundets kompetansesentre.

Resultatet av avstemningen ble 227 mot 223 stemmer.

Forslaget ble avvist med den begrunnelse at dette er et budsjettspørsmål som det er opp til det ny valgte landsstyret å behandle.

Med det jevne stemmeresultatet oppnådde likevel forslagsstillerne å sende et kraftig signal til landsstyret om hva organisasjonen ønsker når det gjelder bevilgningene til Fagforbundets kompetansesentre.

Under Fagforbundets landsmøte torsdag delte SpareBank1 ut ein sjekk på 70.000 kroner til Norsk Folkehjelp.

Generalsekretær Raymond Johansen tok imot donasjonen:

-Gåva er øyremerka til søk og redning i Noreg. Tanken bak det er jo at det samsvarer veldig bra med Sparebank1 sitt fokus på bærekraftige lokalsamfunn og å vere tilstades i heile landet, seier Daniel Kase, Key Account Manager i SpareBank 1 Gruppen.

Den norske regjeringa bør ta til orde for å nekte den israelske FN-delegasjonen å delta i FN. Det seier Fagforbundet sin nyvalte nestleiar Svend Morten Voldsrud.

Han meiner også at Fagforbundets landsmøte bør kome med ein kraftigare uttalelse grunna folkemordet på Gaza og okkupasjonen av Vestbredda:

– Apartheid-regimet i Sør-Afrika blei nekta å delta i FN fordi dei ikkje fulgte charteret til FN. Israel følger heller ikkje forpliktingane sine og FN-reglane. På same måte som Sør-Afrika blei utestengt frå FN, bør Noreg ta til orde for at Israel sine delegatar ikkje får delta i FN.

Fagforbundets kompetansesentre rundt i landet er populære hos de tillitsvalgte. Mange av delegatene på landsmøtet kalte dem for en uvurderlig ressurs, og ønsker at de skal styrkes for å ha mulighet til å gjøre en enda bedre jobb enn i dag.

Før debatten om diverse saker sent onsdag kveld sa imidlertid avtroppende nestleder Anne Green Nilsen at styrking av kompetansesentrene er en budsjettsak som det er opp til det nyvalgte landsstyret å behandle.

Det ville ikke Jan-Erik Winther fra Telemark være med på.

– Forslaget om å styrke kompetansesentrene handler ikke om hvor mye penger det skal koste eller hvor mange flere som skal ansettes. Derfor er det ingen budsjettsak.

– Det vi ønsker er å sende et sterkt og viktig signal til landsstyret om å prioritere dette når de behandler budsjettet. Gi kompetansesentrene de ressursene som trengs for at de kan gi oss den hjelpen vi har behov for i mange vanskelige og komplekse saker. Vår erfaring er at resultatene blir bedre når kompetansesenteret har vært inne i bildet, sa han.

Før han hadde Simeon Eriksen fra Agder vært oppe på talerstolen og lovprist kompetansesenteret som en viktig støtte som han hadde god bruk for da han ble hovedtillitsvalgt som 26-åring. Også flere andre delegater var oppe og støttet forslaget om å styrke kompetansesentrene.

Nå blir det opp til redaksjonskomiteen å behandle forslaget og komme med en innstilling på fredag.

Maren Oddvang fra Fagforbundet Oslo sto på talerstolen og pekte på at fritidsklubber i dag ikke er en rettighet nedfelt i loven, men bare et tilbud som lett kan kuttes når kommuneøkonomien blir trang.

– Alle vil ikke spille fotball, sier hun.

Sammen med Bjørn Ingar Skogvang fra Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst som pekte på at fritidsklubber legges ned i nesten alle kommunene og Vanessa Riviere fra samme seksjon, krever Oddvang at fritidsklubber lovpålegges.

Men Fagforbundet er generelt tilbakeholdne med å støtte krav om å lovfeste tilbud som i dag ikke er lovfestet. Landsstyret skriver i sin innstilling at «lokalsamfunnet bør ha frihet til å prioritere og tilpasse fritidstilbudet etter lokale behov og ressurser. Dette gir også rom for fleksibilitet i hvordan fritidsklubber drives og hva som skal være innholdet i fritidsklubbene. En lovfesting kan også føre til en standardisering av tilbudet, noe som kan begrense kreativiteten og tilpasningsevnen til lokale fritidsklubber» .

Forslagene fra de tre representantene er oversendt til redaksjonskomiteen og vil bli stemt over på fredag.

- Elevenes særskilte behov avsluttes ikke når skolen er over, sa Ann-Merethe Larsos Kristensen fra Nordland til stor applaus.

I dag har kommunene plikt til å ha et tilbud om skolefritidsordning også til barn med særskilte behov. Men barna har ikke rett til spesialundervisning i skolefritidsordning, fordi skolefritidsordning ikke er en del av grunnskoleopplæringen.

Men Fagforbundets landsstyre har avist flere forslag om at barn og unge med særskilte behov sikres en lovfestet rett til at ressursene blir med over til Sfo.

Akkurat dette fikk flere opp på talerstolen på Fagforbundets landsmøte.

Birgitte Qvernstrøm fra Buskerud ville også sikre barn og unge med særskilte behov en lovfestet rett til at ressursene blir med over til Sfo.

Gøril Tidem fra Akershus spurte salen om det var et barn eller hele gruppa med barn som skulle få oppmerksomheten på Sfo når de ekstra resursene ikke fulgte med barnet over til Sfo.

Mens Christoffer Larsen fra Yrkesseksjon helse og sosial pekte på at alle barn ikke har et vedtak. Han ønsket at barn med ekstra ressurser fikk med seg disse over til Sfo, og at dette ikke bare skulle gjelde dem med vedtak.

Landsstyret sier i sin begrunnelse at de deler intensjonene i forslagene om at bemanningen må opp, og at det de økonomiske rammene generelt, og for barn med særskilte behov spesielt, må økes.

De vurderer at bemanningsnorm ikke er løsningen og ønsker heller gjennom for eksempel en undersøkelse å legge press på å definere hva som er forsvarlig og i tråd med rammeplanen, slik at det for eksempel kan føres tilsyn.

Det har kommet inn flere forslag om å styrke dagens bemanningsnorm i norske barnehager.

I dag er det en lovfestet norm om at det skal være minst én ansatt per tre barn under 3 år og én per seks barn over 3 år.

– Denne normen fungerer ikke i praksis. Vi ser i budsjett etter budsjett at barnehagene blir ikke prioritert, sa Eskil Andersson Sivertsen fra talerstolen onsdag.

Han er pedagogisk leder i en barnehage, og han mener dagens norm er for dårlig og at den i praksis ikke har vært endret siden 1975:

– I 50 år har vi sett at dette ikke holder! Vi trenger mer tid til å se hver unge, tid til å bygge trygghet, språk og relasjoner, mindre stress og lavere sykefravær, sa Sivertsen.

Han vil derfor opprettholde forslaget om å endre minimumskravet til henholdsvis to barn per voksen under 0 til 3 år og fem barn per voksen.

Ledelsen i Fagforbundet, ved landsstyret, har avvist alle forslag om en strengere norm. De er enige i at det er behov for å styrke bemanningen gjennom dagen, men skriver:

«Hva som er forsvarlig og hva som er tilstrekkelig for å oppfylle rammeplanen, er en vurderingssak. Å tallfeste dette, har dessverre ført til at minimumskravet har blitt oppfattet som et makskrav. Vi vurderer at det er mest hensiktsmessig å jobbe videre med å definere hva som er forsvarlig og tilstrekkelig, som det kan føres tilsyn på bakgrunn av, fremfor normer og tallfesting.»

Sivertsen er veldig skuffet over hvordan forslagene er avvist.

– Jeg mener de ikke har gode argumenter, fordi vi har sett tidligere at når noe lovfestet, skjer det endring, sier Sivertsen.

Så langt har Fagforbundets landsmøte gått rolig og dannet for seg, uten så mye heftig debatt.

Så nå var det kanskje på tide å få opp temperaturen litt, og det sørget skuespiller Tor Ivar Hagen for.

Først med lett oppvarming som fugledansen og macarena, før han sendte hele salen ut i en heftig jenka som fikk alle til å vrikke seg gode og varme.

Sikkert godt å bevege litt på kroppen langt ut i landsmøtets maratondag med debatt fra morgen til sent på kveld.