Jonas Gahr Støre: – Jeg vil også ha mer til kommunene

Den nyvalgte Fagforbundet-lederen med 415.000 medlemmer i ryggen krever mer penger til kommunene. Det gjør også alle «tuttifrutti»-partiene. Kommer Ap da utenom?

PARTIFELLER: Nyvalgt Fagforbundet-leder Helene Harsvik Skeibrok tok imot Jonas Gahr Støre på landsmøtet.

Foto: Kathrine Geard

Publisert 29.10.2025 - 18:12

Onsdag morgen samlet Kirsti Bergstø (SV), Trygve Slagsvold Vedum (Sp), Arild Hermstad (MDG) og Marie Sneve Martinussen (Rødt) seg til debatt på landsmøtet til Fagforbundet.

ENIGE? Småpartiene som Ap nå må forholde seg til for å lande sitt budsjett, vil ha mer til norske kommuner.

Felles for dem: De vil alle ha mer penger til kommunene enn det som regjeringa foreløpig har lagt på bordet i sitt forslag til statsbudsjett.

Her er de helt på linje med den nyvalgte lederen i Fagforbundet:

– Ansatte løper stadig fortere, og folk blir sykmeldte og utslitte, rett og slett. Kommuner og sykehus må få mer penger, sa Helene Skeibrok til Fagbladet nylig.

Flere titalls delegater tok også opp nettopp dette temaet fra talerstolen foran Jonas Gahr Støre onsdag ettermiddag.

Dette la statsministeren merke til:

– Ett tema går igjen: Kommuneøkonomi, sa Støre fra talerstolen da han oppsummerte den politiske debatten.

– Det er det tristeste og gråeste ordet som dekker over de viktigste og varmeste delene av samfunnet vårt, sa Støre.

Advarer mot farer

PÅ LAG? Om kommuneøkonomi er de ikke helt enige, Helene Skeibrok og Jonas Gahr Støre.

Etter oppsummeringa svarte Støre på noen spørsmål fra presse:

– Helene Skeibrok og 415.000 medlemmer krever mer til kommunene. Det vil også hele tuttifrutti-gjengen, som dere skal forhandle budsjett med. Kommer du da utenom å gi mer til kommunene?

– Jeg vil også ha mer til kommunene. Og vi bevilger mer til kommunene. Så må vi sammen ta ansvaret for at økonomien er slik at kommunene ikke blir rammet ved å få mindre når prisstigningen går opp eller rentene ikke går ned. Det er den balansen som det er å styre det økonomiske, sier Støre til Fagbladet.

Han fortsetter:

– Legger vi sammen alle gode ønsker for kommunene, så kan det bli vanskeligere for kommunene. Vi mener vi har funnet en god balanse for dette i vårt budsjettforslag. Så får vi møte Stortinget til god diskusjon om det, sier Støre.

– Men spørsmålet var: Kommer du utenom å gi mer enn du allerede har lagt på bordet?

– Det tar jo ikke jeg opp nå, før forhandlinger. Men vi har laget et godt budsjettopplegg, sier Støre.

Hjerte for Posten

Et annet tema som ble tatt opp fra talerstolen, blant annet fra nyvalgt leder av Fagforbundet Post og finans Cathrine Ertsås, er Postens videre skjebne.

KJEMPER POST-ANSATTES SAK: Cathrine Ertsås.

Folk sender stadig færre brev, og Posten har i tiår stått i krevende omorganiseringer som følge av dette.

Nå kjemper de for å videreutvikle noe som kalles «dørterskeltjenesten», kort fortalt en slags ekstraservice der postansatte kommer på døra til eldre og folk med funksjonsnedsettelser.

Fakta: Dørterskeltjenesten

Et tilbud der postbud leverer post og viktig informasjon direkte på døren til eldre og personer med lav digital kompetanse.
Gruppen med lav digital kompetanse er trolig større enn mange tror. Digitaliseringsdirektoratet mener opptil 850.000 innbyggere er sårbare i møtet med offentlige digitale tjenester.
KS Partnerskap for radikal innovasjon og Posten har samarbeidet om «På dørterskelen» siden 2021. Postens distribusjonsnett og høye tillit blant befolkningen er utgangspunktet for dette samarbeidet mellom KS og Posten.
Tjenesten dekker både et behov for ikke- digitale innbyggere og representerer en hyggelig kontakt i hverdagen.
Mottakerne får informasjon om lokale aktiviteter, arrangementer og tjenester, samt annen viktig informasjon fra kommunen, politiet eller andre offentlige instanser.
Tjenesten gir en trygghetsfølelse ved at postbudet jevnlig kommer innom mottakeren, spesielt for eldre og de som mangler digitale tjenester.
Tjenesten kan begrense digitalt utenforskap. Mange eldre har lav digital kompetanse og når derfor ikke informasjonen som gjøres tilgjengelig på nett.
Informasjonen kan bidra til å forebygge svindel og andre problemer ved å øke kunnskapen hos mottakeren, eksempelvis med varsling fra politiet om svindlere som opererer i kommunen og som målrettet søker seg inn mot eldre.
Det gir kommunene en ny og effektiv kanal for å nå ut til sine innbyggere med målrettet informasjon, uten store ekstra kostnader for kommunen selv.
Liknende tjenester, ofte med et langt mer omfattende tjenestespekter, tilbys i flere andre land. Blant annet Storbritannia, Finland og Frankrike. De mest omfattende tjenestene - som hos franske La Poste Group - tilbyr alt fra håndverkertjenester og gartnertjenester til matleveranser, hushjelp- og hjemmehjelpstjenester til budsjetthåndtering og digital problemløsning.

– Jeg har vært med dørterskeltjenesten ut på jobb, en dag i Hurum, og det var en interessant opplevelse. De kjente jo igjen postmannen, for å si det sånn, sa Støre fra talerstolen.

Maria (24) er skremt over kuttforslaget: –⁠ Jeg håper jeg kan bli her hele yrkeslivet

Men skal forsøksordningen fortsette og brettes ut i hele landet, som en statlig finansiert tjeneste? Vel, der er Støre meget vagere:

– Vi skal gå inn og se på det, sa Støre fra salen.

– Spennende forslag

Overfor Fagbladet svarer han på spørsmålet:

– Dørterskeltjenesten til Posten er veldig viktig for dine allierte i Fagforbundet. Hva kan du love her?

– Nå har jeg lyttet til hva de sier her, og så må vi også ta hensyn til at Posten skal organisere seg for å kunne gi gode tjenester. Dette er et spennende forslag, som vi skal lytte til, sier Støre.