Kommunen beklager til Victor

«Først vil jeg si at det er svært vondt å høre om Victors belastende erfaring med å søke hjelp. Sånn skal det absolutt ikke være.»

Det skriver Heidi Bleie Skeiseid i en e-post til Fagbladet. Hun er virksomhetsleder helsestasjon- og skolehelsetjenesten i Stavanger.

Åpen om selvmordstanker 

Under Fagforbundets landsmøte i Oslo for noen uker siden var Fagforbundet ungs nye nestleder, Victor Graf Dahl, en av dem som gikk opp på talerstolen og argumenterte for at forbundets handlingsprogram må få et eget kapittel om psykisk helse. 

Dahl ville også ha ordet selvmord inn i dette kapittelet:   

– Over 20 000 av Fagforbundets medlemmer har eller har hatt selvmordstanker, sa den nyvalgte nestlederen i Fagforbundets ungdomsavdeling.

Victor (25) ville dø: – Det er bare flaks at jeg står her

Han brukte seg selv som eksempel på hvor vanlige slike tanker er:

– Jeg har ønsket å dø. Jeg har ønsket å ta livet mitt. Og det er bare flaks at jeg står her den dag i dag.

I Fagbladet deler han hele historien om en svært mørk periode i tenåra. 

Han forteller også om den ene gangen han tok mot til seg og oppsøkte en kommunalt ansatt helsesykepleier. 

– Det var som å møte en vegg, sier han. 

I ettertid ser han episoden som et typisk eksempel på manglende kompetanse om selvmordsfare. Han understreker at han ikke bebreider den bestemte helsesykepleieren.

– Men der og da var det møtet et bunnpunkt for meg.

Andre rutiner

Fagbladet har forelagt Victors beskrivelser av opplevelsen for ledelsen i Stavanger kommune.

Virksomhetsleder Heidi Bleie Skeiseid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten beklager overfor Victor at han hadde disse opplevelsene.

Hun skriver til Fagbladet at kommunens skolehelsetjeneste og Helsestasjon for ungdom de siste fire årene har hatt egne rutiner for forebygging av selvmord.

Rutinene gjennomgås i internundervisning og revideres årlig.
I tillegg er selvmordsforebygging tema på avdelingsmøter hvert halvår. 

Alle ansatte har kurset Førstehjelp ved selvmordsfare.
–  De har lært å se etter tegn på selvmordsfare, spørre direkte om selvmordstanker og sikre livet til ungdommen enten ved videre oppfølging her eller i andre deler av helsetjenesten, sier Skeiseid.

Må spørre direkte

Ifølge Skeiseid møter de ansatte i helsetjenestene ofte ungdom med selvmordstanker.
De vet at det kan være vanskelig for ungdommen selv å bringe temaet på bane.

– Da er det viktig at vi, helsesykepleiere, psykologspesialister og psykiatrisk sykepleier, tar ansvar og spør ungdommen om hen har selvmordstanker. Et direkte spørsmål stilt i en trygg ramme kan avdekke selvmordstanker, åpne for samtale om liv, død og selvmord og virke som en tillatelse til å snakke om dette fortsatt tabubelagte temaet. 

Hvis ungdommen har gått alene med selvmordstankene, kan en samtale om selvmordstanker i seg selv være selvmordsforebyggende, skriver hun.

– Ungdommen skal vite at her er det trygt å snakke om at man strever med livet og at våre ansatte tåler å «sitte i mørket» sammen med dem.

Stavanger kommune har også en Handlingsplan for selvmordsforebygging. Den er basert på nasjonale føringer og tilpasset kommunen.

Den inneholder flere kompetansehevende tiltak som kursene «Førstehjelp ved selvmordsfare», «Oppmerksom på selvmordstanker» og andre kurs og fagdager tilpasset ulike grupper av ansatte.