Mariell (34) tapte kampen om å verne sliterne, men lover rask omkamp
Er du opptatt av pensjon? Her kan du lese det som ble vedtatt på landsmøtet til Fagforbundet.
Under landsmøtet til Fagforbundet skapte Mariell Karlsen overskrifter med et flammende innlegg for slitere som henne selv:
– I 16 år har jeg jobba i et sliteryrke. Og jeg må jobbe i minst 36 år til for at det skal lønne seg i dagens samfunn. Det er fysisk umulig, sa Karlsen, som er renholdsoperatør i Fredrikstad.
Hun var derfor blant de som kjempet for å få endret prinsipp- og handlingsprogrammet, slik at disse sliterne kan skjermes bedre.
Noen tunge yrker har lavere aldersgrenser enn den generelle pensjonsalderen, blant annet gjelder dette renholdere.
Tidligere i år vedtok Stortinget at disse grensene skal justeres i takt med at befolkningen blir eldre, opp ett år hvert tiende år.
Karslen og mange andre vil få forbundet med på å jobbe for å at de med særaldersgrenser skal skjermes helt for denne justeringen.
Dette var redaksjonskomiteen – og flertallet i landsmøtesalen – ikke enig i. Karlsen og co tapte kampen.
– Vi gir oss ikke! Vi løfter saken igjen, allerede på landskonferansen om få uker. Kampen er ikke over, sier Karlsen til Fagbladet etter at landsmøtet er over.
Viser til forliket
Leder av redaksjonskomiteen og nyvalgt medlem av toppledelsen i Fagforbundet, Tarjei Leistad, tok opp saken fra talerstolen:
– Vi forstår at mange er usikre på de sosiale konsekvensene av levealdersjustering, og Fagforbundet skal være den nærmeste til å følge med på konsekvensene, sa Leistad.
Samtidig la han til at de må erkjenne at det ikke er grunnlag for å gjøre noe med levealdersjusteringen i den kommende perioden, fordi levealdersjusteringen er vedtatt på Stortinget og ikke skal evalueres på nytt før i starten av 2030-årene.
– Og derfor er det ikke riktig å ha med dette i arbeidsprogrammet for de neste fire årene, sa Leistad.
Vil ikke binde minstepensjon til EU
Mange i fagbevegelsen og på venstresiden i politikken har lenge krevd at satsene for minstepensjon skal ligge over EUs fattigdomsgrense.
I Fagforbundets prinsipp- og handlingsprogram som ble vedtatt på sist landsmøte, heter det at «Fagforbundet vil at folketrygden skal sikre et minste pensjonsnivå minst på anerkjente fattigdomsnivå.»
På årets landsmøte foreslo flere å erstatte denne setningen med «over EUs fattigdomsgrense».
Det var forslaget til Sara Bell fra Vestland som ble oppretthold, og stemt over.
Forslaget fikk ikke flertall, og Leistad innledet med å forklare hvorfor redaksjonskomiteen ikke anbefalte å knytte minstepensjon bare opp mot EUs fattigdomsgrense, før voteringen.
– Komiteen er helt enig i at det å sikre en trygg og god økonomi for minstepensjonistene er veldig viktig. Det er gode grunner for å jobbe for å for å forbedre økonomien deres. Spesielt for enslige pensjonister. Men dersom vi bare skrur på en knapp i pensjonssystemet, uten å se på den store helheten, ja, da vil vi kunne få uønskede resultater et annet sted, sa han.
Han trakk fram garantipensjon som ett eksempel.
– I dagens system må man tjene opp sin egen garantipensjon før man får lov til å gå av. Så det å øke minstepensjonen kan medføre at færre har høy nok opptjening til å kunne gå av med AFP tidlig. Vi foreslår at Fagforbundet skal jobbe med økonomien til minstepensjonister i den kommende perioden. Men vi anbefaler ikke bare å knytte det opp mot EUs fattigdomsgrense, sa han, og la til at å løfte minstepensjonen over EUs fattigdomsgrense kan være ett av flere tiltak.
AFP til flere
Mari Røsjø fra Oslos forslag om at Fagforbundet skal jobbe for at flere får rett til AFP i privat sektor, uten at nivået på AFP reduseres, ble vedtatt.
– Fagforbundet er opptatt av at AFP skal være en trygg og forutsigbar pensjon i framtida. Vi følger derfor opp LO-kongressens vedtak om å arbeide for en bedre AFP, og en opptjeningsordning der du opparbeider deg en rett til AFP basert på antall år i virksomheten. Det vil sikre at flere får rett på AFP i framtida, og samtidig vil det øke muligheten til at flere tariffavtaler bidrar til finansieringen av ordninga, sa Leistad om vedtaket.
Han la til at endringen vil føre til at ansatte som jobber i virksomheter med tariffavtaler også i framtida vil kunne forvente å få AFP på dagens nivå.
Men samtidig vil de som har kort tid i
AFP-virksomheter få en lavere pensjon enn i dag, sa Leistad.
Landsmøtet trosset redaksjonskomitéen
I en av pensjonssakene gikk landsmøtet imot redaksjonskomiteens innstilling.
Bjørn Holmli fra Pensjonistorganiseringen opprettholdt forslaget sitt om at Fagforbundet vil regulere pensjon til etterlatte på lik linje med Folketrygden, og fikk flertall - og en solid jubel fra salen.
I sin begrunnelse pekte han på at det er mange, som uføre, deltidsarbeidene og personer med omsorgsoppgaver står uten full opptjening til egen pensjon.
– Når ektefellen dør, mister de ikke bare en partner, men også økonomisk trygghet. Å vise til at høy yrkesdeltagelse er normen, fanger derfor ikke opp virkeligheten til de som lever med begrensa arbeidsevne eller har hatt lav inntekt. Likestilling handler ikke bare om å ha to inntekter, men også om å sikre trygghet når livet endrer seg. Etterlattepensjon er et virkemiddel for reell likestilling, fordi det beskytter særlig kvinner og andre grupper som ofte har lavere lønn eller deltidsarbeid, skrev han.
– Solidaritet hele livet
Holmli mener at uten en rettferdig regulering risikerer mange eldre, særlig kvinner, å havne i økonomiske vanskeligheter etter tap av ektefelle.
– Som fagforening bør vi styrke ordningene gjennom tariff og forhandlinger, ikke svekke dem. Å vise til en fremtid «gjennomgang av pensjon til etterlatte» er ikke tilstrekkelig; det gir ingen garanti for endring og hjelper ikke dem som rammes i dag. Et forslag om å regulere etterlattepensjon på linje med folketrygden, handler om solidaritet, rettferdig og trygghet for alle: Hele livet, skrev han.
Sendes videre til forbundsstyret
Landsmøtet vedtok også at forslaget til Knut Harald Eriksen fra Pensjonistorganiseringen om at «godtgjøring av politiske og organisatoriske verv, skal ikke føre til avkortning i AFP eller uføretrygd», skulle sendes videre til forbundsstyret.
Det betyr at problemstillingen blir utredet nærmere før noe mer skjer.
