De er Fagforbundets mangfold: Dette mener de om veien videre

Jorge Del Pino (63), Yrkesseksjon helse og sosial, har denne uka vært på sitt andre og siste landsmøte i Fagforbundet. Nå vil han gi plass til andre. Selv skal han fortsette å jobbe lokalt og i yrkesseksjonen.

Vil ha mer mangfold: – Det gjør vondt i hjertet

Han sier at verken landsmøtet eller det nye landsstyret speiler medlemmenes mangfoldighet på en tilfredsstillende måte.

– Det er vanskelig å komme gjennom døra hvis ikke du bruker albuene, sier han.

Del Pino ser to hovedgrunner til denne ubalansen.

– Mange tillitsvalgte på alle nivåer tviholder på sine posisjoner, og vi er dessverre ikke flinke nok til å se og ta tak i talentene, sier han.

Han håper neste landsmøte blir mer fargerikt både når det gjelder etnisitet og yrkesbakgrunn.

– For å få med flere med innvandrerbakgrunn må opplæring av tillitsvalgte bli bedre, og vi som har posisjoner, må bli flinkere til å gi plass til nye.

Tommel opp for utestengte kolleger

Chileneren og portøren fra Stord sykehus er glad for at sjefen bare trakk fagforeningskontingenten fra lønna hans. Det var en bestemt mann som mente at alle burde være organisert. 

Del Pino visste lite om fagbevegelsen, men har aldri beklaga den originale innmeldinga.

– Jeg er stolt over å være en del av dette laget, og av den norske modellen, sier han.

Vil bygge bro

Candy Olsen (43) er enig med Mette Nord i at Fagforbundet er verdens beste fagforbund.

– Jeg er fornøyd med valget, men vi har mer å gå på, sier hun.

Selv kom hun fra Filippinene til Jessheim i 2011. Men hun tenker ikke bare på etnisk mangfold. Olsen syns det er viktig at landsstyret også gjenspeiler at medlemmene har forskjellige yrker og alder.

For henne ligger muligheten til å rekruttere flere med bakgrunn fra andre land i bedre opplæring i språk og samfunn.

– Det er ikke nok å beherske det norske språket. Mange kommer fra land med mye korrupsjon. Derfor må innvandrere også lære om det norske arbeidslivet og norsk fagbevegelse, sier hun.

Olsen, som er nestleder i Fagforbundet post og finans og nyvalgt medlem av forbundsstyret, vil gjerne bygge bro mellom minoritetene og majoriteten i forbundet.

– Bare to av tre innvandrere er fagorganisert. Derfor må vi endre hvordan vi verver, sier hun.

Sjefen ville trekke halve månadsløna

– Mange vet ikke hvor viktig det er å være fagorganisert, spesielt de som kommer fra land hvor fagbevegelsen er svak, mangler innflytelse, eller der rettigheter ikke tas for gitt. Jeg vil bidra til å bygge forståelse og engasjement og vise at Fagforbundet er for alle.

Raushet og åpenhet

Keyty Planeta (28), Vestland, er opprinnelig fra Polen, men flytta til Leikanger allerede som tiåring da faren hadde fått seg jobb, og mora likte plassen. 

Da hun for tolv år siden begynte som lærling i barnehage, spurte tillitsvalgte om hun ville bli opplæringsansvarlig. Forutsetningen var at hun ble medlem. Nå er hun frikjøpt ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet Vestland.

– Vi må rekruttere flere arbeidstakere med minoritetsbakgrunn, sier hun.

Planeta peker på flere grunner til at det er vanskelig.

– Mange kommer fra land der det er farlig å være fagorganisert. Dessuten er språkbarrierene ofte store, sier hun.

Ungdommen mener det må mer til

Barne- og ungdomsarbeideren sier det er mulig å få med flere dersom Fagforbundet produserer brosjyrer på alle språk og gir tillitsvalgte bedre opplæring. 

Hun sier at heller ikke hun selv føler seg god nok til å følge opp medlemmer med minoritetsbakgrunn. 

Hjemkommunen Leikanger har tatt imot mange fra Syria og Ukraina.

– Vi må åpne dørene, invitere dem inn og prøve å trygge dem på at her er det trygt å være organisert. Vi kommer langt med raushet og åpenhet, sier hun.

Savner handling

Jean Rose Reyes Alquizar (28), Trøndelag, syns Fagforbundet har en lang vei å gå før medlemsmassen, landsmøtet og de øverste posisjonene gjenspeiler befolkninga.

– Folk er flinke til å snakke om inkludering, men jeg savner handling, sier hun.

Alquizar, som har filippinske foreldre, men har vokst opp i Norge, sier at hun ofte føler seg aleine. 

Hun kjenner på at folk ser på henne som utlending. Etnisk norske kan for eksempel snakke veldig sakte og tydelig til henne.

Men sekretæren på St. Olavs Hospital i Trondheim har engasjert seg og kasta seg utpå. Hun er nå fast medlem av ungdomsutvalget i Fagforbundet og vara til landsstyret.

– Jeg har turt å satse og vist at jeg er engasjert. Vi må vise oss fram hvis vi får sjansen, sier hun.

Alquizar skjønner at det er vanskelig å rekruttere arbeidstakere med minoritetsbakgrunn. Mange av dem kommer fra land der arbeidslivet drives som en mafiaorganisasjon. 

Derfor sier hun at opplæringa av tillitsvalgte må bli bedre på dette området.

– Da jeg ble medlem, skjønte jeg ikke hvor viktig fagbevegelsen er. Det er vanskelig å forstå hvordan en organisasjon fungerer.

Hun sier også at informasjon på alle språk ville ha gjort det lettere å rekruttere folk med ikke-norsk bakgrunn.

– Nå har vi brosjyrer på russisk og ukrainsk, men ikke på noen asiatiske språk, sier hun.

– Vi må ta plass

Randi Anita Leira (53), Finnmark, sier at mennesker med bakgrunn fra et minoritetssamfunn må by på seg selv og ta plass. For eksempel må samer bli flinkere til å bruke kofte.

– Ellers blir vi glemt og bortgjemt, sier hun.

Kjøkkenassistenten på Kautokeino gamle- og sykehjem syns det er viktig at personer fra minoritetene er med i styre og stell.

– Alle må få sagt hva de mener, sier hun.

Eira er glad for at Jorunn Mikkelsen, som også er same, nå er valgt inn i forbundsstyret i Fagforbundet.

– Jeg er trygg på at hun vil ivareta våre interesser. Jeg syns Fagforbundets landsmøte og ledelse gjenspeiler befolkninga og medlemmene, så jeg er fornøyd med valget, sier hun.

Selv bor hun i Kautokeino hvor de fleste innbyggere er samer. Kommer det folk fra andre land til bygda, blir de oppsøkt av Fagforbundets minoritetskontakt så snart de er i jobb.

– Da vil de bli medlem, sier Eira.

Hennes håp er at Fagforbundet vil påvirke politikerne slik at samiske barn får tilgang til lærebøker på samisk.

Tar tida til hjelp

Lensley Baya (49), Yrkesseksjon kontor og administrasjon, sier at mange med minoritetsbakgrunn kvier seg for å melde seg inn fordi de er redd for å miste jobben.

– Hovedgrunnen til at ikke flere blir med i Fagforbundet, ligger ikke i forbundet, men er etter min erfaring knytta til kulturelle forskjeller, sier han.

Baya kom selv fra Mauritius til Norge sammen med sine foreldre og en bror da han var ti år.

– Jeg har vokst gjennom arbeidslivet og lært å gripe mulighetene. Men mange innvandrere kjenner ikke den norske modellen. Derfor kan de være redd for å komme i svis mellom fagforening og arbeidsgiver. Dette er leit, for det er mange gode og kloke hoder der ute, sier han.

Baya har sittet i valgkomiteen, han er gjenvalgt til landsstyret, og han er nestleder i Yrkesseksjonen kontor og administrasjon. 

Han ønsker ikke å svare på om han syns det nye landsstyret gjenspeiler medlemsmassen. 

– Jeg er utålmodig av natur. Endringer kan ikke skje fort nok. Men av og til må vi ta tida til hjelp. Det har skjedd positive endringer siden jeg ble tillitsvalgt i 2014, sier han.