Euroimperialisme prydet landsmøtescenen

Tankegods fra kolonitiden hang igjen i Fagforbundets landsmøtesal. Fra landsmøtets talerstol hørte vi ord som frihet, likhet og fellesskap på åpningsdagen. På sceneveggen bak talerstolen ble det derimot vist et verdenskart som mer enn noe annet representerer det eurosentriske verdensbildet.

Og bare så det er sagt: Det er aldri enkelt å lage et flatt kart av en rund form. Jordas form har plaget kartmakere siden tanken om den runde jordkloden slo rot. Mer korrekt er jordkloden en «oblat sfæroide», en kule som er flattrykt ved polene og buler ut ved ekvator grunnet jordrotasjonen. Det var først og fremst sjøfarten som tvang fram troverdige kart som en kunne benytte for sikker navigasjon på verdens hav.

Kartet som Fagforbundet benytter på landsmøtescenen kalles Mercator-projeksjonen etter den flamske kartmaker Gerhard Mercator (1512-1594). Han oppfant den vinkelrette projeksjonen, som viser områdene nær polene alt for store og områdene nær ekvator altfor små i forhold til virkeligheten. Kartløsningen fra 1569 skulle imidlertid ikke vise størrelsesforhold mellom verdens kontinenter, snarere hjelpe verdens sjøfarere med navigasjonen, noe det gjorde til gangs. Mercator ble skaperen av verdens kanskje mest benyttede kart, som mer eller mindre ubevisst fant veien til Oslo kongressenter på Youngstorget og Fagforbundets landsmøte.

Kartet blir ikke mer korrekt av den grunn, i det minste ikke etter at de europeiske stormaktene har beveget seg vekk fra å holde seg med kolonier rundt om på kloden. I vår moderne og opplyste tid burde en kanskje forvente at Fagforbundets landsmøtesal brukte FNs anbefalte verdenskart, som bygger på Gall-Peters-projeksjonen.

 Dette verdenskartet har ikke lenger Europa som verdens midtpunkt. Kartet har fått navn etter James Gall (1808-1895) og Arno Peters (1916-2002). Gall presenterte sitt nye verdenskart i 1855, men det gikk deretter mer eller mindre i glemmeboka før den tyske historiker Peters reintroduserte Galls kart i 1973. Gall-Peters viser kontinentenes form som svært upresise, men størrelsesforholdet mellom kontinentene blir mye mer korrekt. Grønland er for eksempel ikke lenger like stort som Afrika.

 Kart er i høyeste grad politikk, og avhengig av øyet som ser. De fleste i Fagforbundets landsmøtesal var nok mer opptatt av hva som ble sagt enn av kartet i bakgrunnen. Men selv om landsmøtesalen knapt hadde innslag av euroimperialisme, så hang kartet som representerer denne tidsepoken i vår historie på Fagforbundets scene og krever en reaksjon.

For den saks skyld fulgte kartet helt sikkert med møtelokalet og er kanskje et større problem for Oslo kongressenter enn for Fagforbundet. Men en kunne kanskje forvente at Fagforbundet kvalitetssikret sitt visuelle inntrykk bedre enn dette.

 Til neste landsmøte kan en kanskje forvente at Fagforbundet kaster fra seg siste rest av europimperialisme og satser på et mer nøytralt og kanskje til og med FN-anbefalt kart for å illustrere sitt verdensbilde.