Stadig flere unge mener høy lønn er viktigst for valg av yrke

Hva forventer ungdommen av framtidas arbeidsliv?

Nå er svarene fra Fagforbundets Ungdomsbarometer for 2025 klare. Forskningsstiftelsen Fafo har utført undersøkelsen for Fagforbundet, slik de gjorde også i 2017 og 2021.

Høy lønn avgjør yrkesvalg

Mulighetene for å få fast jobb, og at jobben passer med egne interesser, er de to viktigste grunnene når unge velger yrke. Slik var det også i 2017 og 2021.

Nytt i år er at flere unge enn før svarer at høy lønn er viktigst for yrkesvalget.

Lønn, sammen med valgfrihet, er også de viktigste grunnene til ønsket om mer utdanning blant de unge.

De unge kvinnene er i større grad enn mennene opptatt av at de får jobbe med mennesker, at det er lett å få jobb, at de har en jobb som er viktig for samfunnet og at de får brukt utdanningen sin i jobben, skriver Fafo i rapporten.

Optimisme og pessimisme

Det er stor grad av optimisme med tanke på å få en jobb som passer med utdanningen blant dem som er spurt i Fafo-undersøkelsen.

Som i 2017 og 2021 mener sju av ti at det vil bli behov for den utdanningen de har tatt i mange år framover.

Samtidig tror flere unge enn tidligere at det vil være nødvendig å ta mer utdanning. En forklaring kan være at omstillingene i arbeidslivet går raskere, skriver Fafo i rapporten.

Et mer nedslående funn er at seks av ti unge mellom 16 og 25 år tror det vil bli flere unge utenfor arbeid og utdanning i framtida.

Nylig avgått leder av Fagforbundet Ung, Jeanette Romslo, sier til Fagbladet at Ungdomsbarometeret er en viktig undersøkelse som tar tempen på unges refleksjoner og meninger rundt blant annet arbeidsliv, utdanning og politikk.

– Årets undersøkelse viser at unge er optimistiske, men samtidig også bekymret på en og samme tid. Det kjenner jeg meg veldig igjen i. Generasjon Z blir gjerne fremstilt som en generasjon som ønsker å ha «fleksibilitet», som en generasjon med unge kvinner som vil tilbake til kjøkkenbenken, og som en generasjon som ønsker en løsere tilknytning til arbeidslivet. Ungdomsbarometeret avliver denne myten, og viser at realiteten er at de unge mener at et trygt arbeidsliv er blant de viktigste sakene og at det å ha en fast jobb å gå til står høyt på lista, sier Romslo.

Fornøyde, men mindre autonomi

Ni av ti er fornøyde med det sosiale miljøet på arbeidsplassen, ifølge undersøkelsen. Færre opplever imidlertid at de får brukt evnene sine i jobben. Andelen som har svært «helt enig» på dette spørsmålet har gått ned fra 62 prosent i 2017 til 45 prosent i 2021 og 26 prosent i 2025.

Fafo fant også en nedgang i andelen som er helt enige i at de lærer mye i jobben. Opplevelsen av autonomi har også sunket – færre enn før rapporterer at de bestemmer over arbeidsoppgaver og arbeidstid selv.

– Vi ser av barometeret at vi har en jobb foran oss i å utvikle arbeidslivet slik at de unge i større grad kan bruke sine evner. De er en gjeng som vil lære enda mer. Vi er en generasjon som så veldig gjerne vil – vi må bare bli satset på og bli sluppet til, sier Jeanette Romslo. 

Positive til fagbevegelsen

Ungdomsbarometeret tar også for seg de unges holdninger til fagorganisering. Kort oppsummert viser det at:

• Nærmere en av tre av de unge oppgir at de er medlem i en fagforening.
• Blant de som oppgir at jobb er deres hovedaktivitet, svarer 46 prosent at de er medlem i en fagforening, noe som ligger nær organisasjonsgraden for befolkningen totalt, som er på rundt 50 prosent.
• De viktigste grunnene til å være fagorganisert er at de føler seg tryggere på at rettighetene på jobben ivaretas, og medlemsfordeler som forsikring.
• Av de uorganiserte i jobb, svarer én av fire at de ikke vet hva en fagforening er.
• Blant de som svarer at de ikke er medlem i en fagforening, oppgir over halvparten at de tror at de kommer til å melde seg inn senere.

Trygghet og tillit

De viktigste politiske sakene for ungdommen er et trygt arbeidsliv og en god boligpolitikk. Ni av ti vil gjøre det lettere for unge å kjøpe bolig.

De unge er i tillegg opptatt av å redusere ulikheter mellom fattig og rik, de vil bekjempe rasisme, og de vil ha strengere klimatiltak. Gode kultur- og idrettstilbud og bekjemping av kriminalitet står også høyt på lista.

Tilliten til samfunnsinstitusjoner oppgis å være er relativt høy, tilliten til politi og domstolene har gått noe ned, mens tilliten til politikere er stabil: Politikerne får en femmer på en skala fra null til ti. Dette er det samme som i 2021. Tilliten journalister og media er noe høyere enn før.

De unges hovedkilde til nyheter oppgis å være sosiale medier. Nesten alle unge (97 prosent) oppgir at de får nyheter fra sosiale medier, og 82 prosent får dem fra nettaviser, mens papiraviser har marginal betydning for de unge, viser Fafo-rapporten.