Overtid for deltidsansatte: Partene står fortsatt langt fra hverandre
«Gruppearbeidet fra helvete» fortsetter rett over sommeren. Lederen rapporterer om mer konstruktiv dialog etter ny ordre fra Kjersti Stenseng.
Publisert
Anette Hemmingby har jobben med å samle partene i arbeidslivet til enighet rundt hvordan deltidsansatte skal få betalt overtid i Norge.
Bakgrunnen er flere EU-dommer der ansatte på deltid får rett til overtidsbetalt for alt de jobber ut over egen stillingsprosent. I dag er praksis i Norge at de må passere 100 prosent før overtid slår inn.
Mens flere saker verserer i norske rettssaler, har staten satt ned en gruppe, som altså ledes av Hemmingby.
I mars kom nyheten om at gruppas mandat er endret. Nå skal de «basere seg på» at de norske reglene skal endres, heter det i det nye mandatet.
– Det er et høyt konfliktnivå, men vi håper det oppjusterte mandatet vil få oss over i et litt nytt spor, sa arbeidsminister Kjersti Stenseng til Fagbladet da hun endret mandatet.
– Har det nye mandatet gjort jobben i arbeidsgruppa enklere?
– Ja, det har blitt en mer konstruktiv dialog, men partene står fortsatt et stykke fra hverandre. Dette er ekstremt vanskelige spørsmål som vil få store økonomiske konsekvenser, sier Hemmingby til Fagbladet.
Arbeidsgiversiden mener Norge må holde fast på det som staten tidligere har argumentert for, nemlig at overtid først skal slå inn etter 100 prosent.
– Er målet fortsatt å komme med en felles, klar anbefaling?
– Det er målet, og det vi hele tiden jobber fram mot, sier Hemmingby.
Fem land – fem løsninger
Fagbladet har nylig oppsummert hvordan andre nordiske land har forholdt seg til EU-retten:
I Sverige har de allerede endret en rekke tariffavtaler, og her er etterbetaling ikke aktuelt.
Danmark har fått en prinsipiell avklaring, og de jobber med etterbetaling.
På Island betales allerede slik overtid i offentlig sektor, men det kan bli noen endring.
Finland utreder fortsatt saken, og veldig lite har skjedd.
Arbeidsgruppa har kartlagt hva de nordiske naboene har gjort, men Hemmingby sier:
– Norges system og rettstradisjoner skiller seg fra våre naboland. Derfor kan vi ikke sette direkte likhetstegn mellom Norge og noen av de andre landene, sier Hemmingby.
– Har dere vurdert konkrete løsninger hentet fra våre naboer?
– Vi har diskutert ulike tilnærminger, men det er vanskelig når partene står så langt fra hverandre, sier Hemmingby.
I Danmark fremmes krav om etterbetaling av overtid mange år bakover i tid, men dette er ikke aktuelt i Sverige. Om overtid skal betales bakover i tid eller ei, er ikke en del av mandatet til arbeidsgruppa.
NHO har varslet et mulig søksmål mot staten dersom deres bedrifter får slike krav rettet mot seg. Nylig ble det klart at også KS støtter dette:
– Staten bør ta ansvar for at norske kommuner nå står i en uforutsigbar og uklar situasjon, hvor de risikerer store økonomiske kostnader for å ha forholdt seg til norske lovbestemmelser og forarbeider, skrev Geir Aga i KS i et brev til departementet for et par uker siden.
Staten avviser at de har ansvar for erstatning.
Tyskland: Kan endre alt
En av de sentrale EU-dommene, den såkalte Dialyse-dommen som ga rettigheter til to deltidsansatte sykepleiere, kommer fra Tyskland.
Denne saken er nå klaget inn for den konstitusjonelle domstolen av arbeidsgiveren. Hvis de skulle vinne fram der, kan sykepleierne tape sine rettigheter, selv om de vant fram i EU.
Deler av norsk fagbevegelse bygger sine argumenter nettopp på Dialyse-dommen.
Hemmingby følger med på hva som skjer i Tyskland, men understreker samtidig at Dialyse-dommen er en del av et større bilde.
Gruppearbeid fra helvete?
En kommentator i Dagens Næringsliv kalte nylig arbeidet i Hemmingbys arbeidsgruppe for «Gruppearbeidet fra helvete».
– Er det en treffende beskrivelse?
– Jeg prøver å ikke fokusere så mye på hva andre synser. Det er en god tone mellom medlemmene i gruppa, selv om de står langt fra hverandre.
Neste møte er rett over sommeren. Rapporten skal legges fram i september.
