Kommuneøkonomi
Da helsefagarbeider Unni ble syk, mistet Sissel dagtilbudet: – Trasig
Røde tall gjorde Unni Gudbrandstuen til eneste ansatte på aktivitetssenteret for dem med psykiske vansker. Nå lover kommunen i stedet noe helt annet.
Publisert
Sist oppdatert
– Jeg får ikke leie inn vikar ved sykdom, det sier kommunen nei til, sier helsefagarbeider Unni Gudbrandstuen ved Oasen aktivitet i Haram kommune.
I juni ble hun friskmeldt, etter en seks ukers sykmelding. Døra til aktivitetssenteret i Brattvåg i kunne igjen åpne.
Siden årsskiftet har Gudbrandstuen ikke hatt kolleger å dele oppgavene med. Hun er den eneste ansatte i en 50 prosent stilling.
Kutt og innsparing
De røde tallene og anstrengt økonomi i Haram kommune merkes godt her.
Før jul var senteret åpent fem dager i uka, og de var opptil tre på jobb her, fordelt på 1,8 årsverk, opplyser Gudbrandstuen.
Nå blir en ledig stilling på 90 prosent ikke lyst ut, og åpningstiden er redusert til tre dager.
– Det handler om innsparinger fra kommunen, sier Gudbrandsstuen, som også er nestleder i Fagforbundet Haram.
Hun sitter inne på Oasen sammen med Sissel Janne Sandvik (66) som er uføretrygdet sveiser.
Dagene hjemme blir ofte lange. Derfor kommer hun til Oasen.
– Det har vært en velsignelse å komme hit. Det betyr alt, det er en samlingsplass, sier 66-åringen.
– Forebygger
Dette senteret er Harams eneste dagtilbud til dem med lettere til moderate psykiske utfordringer.
«Oasen er ein sosial møteplass for personar over 18 år, som har/har hatt psykiske vanskar og som har lyst å vere saman med andre», skriver kommunen selv om tilbudet.
– Her handler det om å forebygge, slik at vanskelighetene ikke vokser og helsa blir dårligere, sier Gudbrandstuen.
Det er stor variasjon i hva de som kommer hit plages med.
– Vi har de som er aktivt psykose-paranoide, de som er deprimerte og de som bare trenger noen å være med og er ensomme. Det kan være tøft å være alene, sier helsefagarbeideren.
Hun kaller dem som kommer hit for deltakere.
Målet hennes er tydelig.
– Jeg vil jobbe med ressursene folk har, ikke begrensningene.
Da døra ble låst fordi Gudbrandstuen ble syk, ble hverdagen tyngre for mange.
Sandvik sier det slik:
– Det var veldig trasig. Der ble mye tid med tankene.
Denne formiddagen sitter en mann ved bordet og tegner en skisse. Etterpå skal han male.
Ved et langbord sitter en annen og leser.
På kjøkkenet lager en kvinne dagens lunsj.
I lokalene er det også ulike spill, og et biljardbord. Og det finnes alltid en kaffekopp.
Store skap skjuler en mengde av hobby- og håndarbeidsutstyr. Bokser fulle av ulike perler og annet står framme.
Også turer i nærområdet hører med, og medlemskap på et treningssenter gjør at deltakerne kan trene sammen.
– Men etter innstrammingene er tilbudet endret og har blitt mindre fleksibelt, sier Gudbrandstuen
– Ikke lovpålagt
Det er mange minus i Haram kommunes tall, og tillitsvalgte forteller om store omstillinger og stillingsstopp.
Kommunen har en anstrengt økonomi og styrer mot et driftsunderskudd på 15 millioner kroner for 2026, ifølge tertialrapporten.
Det kommer i etterkant av et endelig 2025-resultat som endte med 19,6 millioner kroner i minus.
Fagbladet har fortalt i en annen artikkel om hvordan dette har ført til nedbemanning og stillingskutt på andre områder i det kommunale systemet.
Frode Bøe Hatlelid er kommunalsjef for området livsløp. Han beskriver kuttet ved Oasen som en nødvendig prioritering.
Han sier det er utfordrende for kommunalområdet å drifte innenfor vedtatte økonomiske rammer.
– Dette er ikke et lovpålagt tilbud, så vi måtte ta ned aktiviteten der, sier Hatlelid.
Kommunalsjefen sier at innsparingen også betyr at det ikke lenger kunne leies inn vikarer, og at den ledige stillingsprosenten skal holdes ledig ut året.
… men til noe nytt
Samtidig opplyser Hatlelid om noe han kaller en gladnyhet inn i Oasens hverdag:
I forrige uke fikk Haram tildelt 1,6 millioner kroner i prosjektmidler fra Statsforvalteren, sier han.
– Dette er et nytt håp for unge brukere ved Oasen. Målet er at pengene skal gå til å utvikle et bedre tilbud for brukere mellom 16 og 30 år, for å hindre utenforskap, sier Hatlelid.
Han sier at Oasen blir et naturlig sted å gjøre dette på, og da i samarbeid med en fritidsklubb, Nav og organisasjonen Mental Helse.
Hatlelid kan ikke svare på hvordan utviklingen av et slikt nytt tilbud vil kunne påvirke den nåværende aktiviteten ved Oasen.
Til sammenlikning er nåværende budsjettet til aktivitetssenteret skåret kraftig ned på, og er nå på 12.000 kroner i året, ifølge Gudbrandstuen.
– Ingen løsning
Helsefagarbeideren har akkurat fått høre om pengene kommunen har fått fra Statsforvalteren, når Fagbladet kontakter henne etter besøket på Oasen.
Hun er skeptisk til om det Hatlelid snakker om vil ha en positiv betydning for dagens brukere av Oasen i det hele tatt.
– Dette blir jo et nytt tilbud. Deltakerne på Oasen i dag er, med ett unntak, langt eldre enn 30 år. Så dette løser ikke noe for dem og ressursene de trenger, sier Gudbrandstuen
Det første som møter en som kommer inn døra på Oasen, er hyller fulle av ting som er laget her.
Alt er til salgs.
Her ligger alt fra strikkeluer og hekla kluter i mange farger til håndlaget såpe. Dekorerte kort er på et stativ, i et annet ulike perle-smykker i poser.
– De får vi fra en bruktbutikk, det er perler fra dem vi bruker i håndarbeidet også, sier Gudbrandstuen.
Det kommer godt med.
– Budsjettet vårt er «småpenger» i den kommuneøkonomiske sammenhengen, mener Gudbrandstuen.
Hun har forståelse for kommuneøkonomien, men:
– Vi ansatte har ikke fått være med i de pågående prosessene.
I verste fall vil en fortsatt vingeklipping føre til at folk ikke kan komme til Oasen mer, frykter hun:
– Da kan belastningen bli større på andre tjenester i kommunen, sier helsefagarbeideren.
Gudbrandstuen kjenner på et ansvar:
– Det var ikke med letthet jeg gikk ut i sykmelding.
I kommunen er det fortsatt økonomisk usikkerhet tilknyttet oppgjøret mellom Haram og Ålesund, etter at kommunene ble skilt i 2024.
– Bedre før
Skilsmissen har kostet dyrt for Haram.
For Oasens del synes Gudbrandstuen det var bedre da kommunen fortsatt var en del av storkommunen.
– Da vi var med Ålesund, var vi så små i budsjettet at ingen la merke til oss. Samtidig hadde vi flere ressurser og ansatte enn nå, og da ble tilbudet bedre, sier helsefagarbeideren.
Gudbrandstuen er selv ufør på grunn av en kronisk sykdom. Det er årsaken til at hun jobber i halv stilling.
Historien hennes gjør at hun godt kan forstå de som trenger et tilbud som det de har på Oasen.
– Det er en sorgprosess å bli ufør. Det handler om hva slags verdi du får i samfunnet, sier helsefagarbeider Unni Gudbrandstuen.
