Overtid for deltidsansatte:
Norge sa nei, men EU sa ja
Neste uke går en helsefagarbeider i Hamar rettens vei for å få overtidsbetalt. Da en lignende, tysk sak gikk i EU-domstolen, argumenterte norske myndigheter imot.
Tirsdag møter en helsefagarbeider i Hedmarken og Østerdal tingrett.
Hun er deltidsansatt på Sykehuset Innlandet og organisert i Fagforbundet.
Hva er de uenige om?
Jo, hvorvidt hun skal få overtid for det hun har jobbet ut over egen stillingsprosent.
Viktig EU-dom
Bakgrunnen for denne og flere andre saker som nå kommer opp i det norske rettssystemet, finner vi i to EU-dommer. Den ene har mange likheter med saken i Hamar:
To deltidsansatte tyske sykepleiere gikk til sak mot sykehuset de jobba ved. I EU-domstolen vant de fram: De to hadde blitt forskjellsbehandlet sammenlignet med fulltidsansatte – og de hadde derfor krav på overtidsbetalt.
– Dommen er viktig fordi det som faktisk skjedde i saken fra Tyskland, og den tyske overtidsregelen, ligner vårt arbeidsliv og våre rettsregler. Siden saken gjelder regler som vi har tatt inn i arbeidsmiljøloven, har dommen direkte betydning for oss, forklarer toppjurist Tina Storsletten Nordstrøm i Fagforbundet.
Da denne saken kom opp i EU-domstolen i 2022, fremmet også Norge, ved Regjeringsadvokaten og Utenriksdepartementet, sitt syn.
I denne saken kan man si at Norge «tapte», selv om landet ikke formelt var en part.
Norge argumenterte for at sykepleierne ikke hadde rett til overtid. Norge mente at det ikke hadde skjedd noen forskjellsbehandling. De slo også fast at dersom det var forskjellsbehandling, var det likevel lovlig, fordi de mener det er legitime grunner til at reglene er som de er.
– Vi mener at departementets argumenter ikke står seg. At EU-domstolen ikke har vektlagt deres syn, betyr at argumentene har mistet tyngde, sier Nordstrøm.
Nei til intervju
Fagbladet har bedt om et intervju med politisk ledelse i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, som håndterer saken.
De takker nei til intervju. Fagbladet ønsker blant annet å vite om Norges innspill fra 2022 fortsatt er regjeringens syn på saken.
Statssekretær Line Eldring skriver i en e-post:
– De to dommene fra EU-domstolen reiser flere kompliserte problemstillinger. Deltidsansattes rett til overtidsbetaling er regulert på en lignende måte i Norge som i de aktuelle sakene, både i arbeidsmiljøloven og i mange tariffavtaler.
Det er bakgrunnen for at regjeringen satte ned en arbeidsgruppe for å vurdere dommenes betydning for norsk rett. De skal levere sin rapport innen i høst.
– Arbeidsgruppen er også bedt om å se på mulige tilpasninger i norsk regelverk. Vi avventer utfallet av deres arbeid. Regjeringen vil derfor la arbeidsgruppen jobbe videre med saken på den måten vi er vant til at slike saker løses i trepartssamarbeidet, skriver Eldring.
I gruppa sitter LO, Unio, Akademikerne, YS og NHO, KS, Virke og Spekter, i tillegg til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og førsteamanuensis ved BI Anette Hemmingby.
– Vilkårlig behandling
Norges argumentasjon overfor EU-domstolen ligner på de argumentene som KS, NHO og andre på arbeidsgiversiden har fremmet.
Oppsummert mente Norge at EU-retten ikke hindrer tariffavtaler som gir tillegg for overtid først når man har jobba med enn 100 prosent.
Tvert imot argumenterte Norge for at det motsatte vil føre til vilkårlig forskjellsbehandling, fordi en som er ansatt i 40 prosent stilling, vil få raskere overtidstillegg enn en som jobber 80 eller 100 prosent.
Kjønnsdiskriminering?
I EU-domstolen var kjønnsdiskriminering også et tema: Det kan være indirekte diskriminering hvis en regel som skal være nøytral, rammer mange flere kvinner enn menn.
I saken fra Tyskland var nesten 80 prosent av de ansatte ved sykehuset kvinner, mens nærmere 85 prosent av de deltidsansatte var kvinner.
– Kjønnsperspektivet vil nok også bli tema i norsk rett. Deltidsvernet kommer nettopp fra at man ønsker å ha flest mulig mennesker i jobb i bærekraftige stillinger, og da må man bryte ned barrierer som hindrer dette, sier Tina Storsletten Nordstrøm.
I Norges innspill til EU-domstolen avviste de også at det fantes kjønnsdiskriminering. Norge mente at dette uansett var opp til en nasjonal domstol å vurdere.
