Fem land med ulike løsninger på overtid for deltidsansatte
Fagbladet oppsummerer hva som har skjedd i resten av Norden etter EU-dommen fra 2024.
Publisert
Ansatt på deltid? Da har du krav på overtid for all jobb ut over din egen stillingsprosent, slo EU fast, senest i en dom som gjaldt to tyske sykepleiere.
Nå har EU-dommene ført til store endringer i noen land, mens andre steder skjer det fint lite. Fagbladet har kartlagt Norden, med særlig vekt på offentlig sektor:
Sverige: Endret tariffavtalene
I Sverige har dommen satt tydelige spor, og reglene er endret i et stort antall tariffavtaler.
– I avtalen som gjelder kommuner og regioner får deltidsansatte som arbeider ut over sin ordinære arbeidstid, nå det samme som heltidsansatte får, sier forhandlingssjef Jeanette Hedberg fra Sveriges Kommuner och Regioner (tilsvarende norske KS) til Fagbladet.
– Hvem betaler kostnaden for å innføre dette?
– Det ble regulert gjennom andre endringer i vilkårene i tariffavtalen, sier Jeanette Hedberg.
Det er ikke snakk om etterbetaling til enkeltansatte i Sverige. Det bekrefter også Daniel Modée fra forhandlingsenheten i fagforbundet Kommunal, som organiserer ansatte i kommunene.
– Hva gjenstår i Sverige nå, slik dere i fagbevegelsen ser det?
– I kommunal sektor er det bare som vanlig: At vi må overvåke at arbeidsgiveren ikke prøver å omgå overtidsreglene. Arbeidsgivere jager alltid kostnader, så det finnes absolutt de som prøver å omgå regelverket, sier Modée.
Finland: Fortsatt uavklart
I Finland ble saken diskutert da EU-dommene kom, men da så ikke myndighetene behov for endringer. I vår har departementet bedt partene se på saken på nytt, etter at Sverige, Norge og Danmark har reagert.
– Så ingenting har egentlig skjedd. Spørsmålet er fortsatt fullstendig uavklart, konkluderer Samuli Hiilesniemi, juridisk rådgiver i SAK, som tilsvarer LO i Finland.
Han mener tilbakebetaling må vurderes etter hvert:
– I offentlig sektor er staten ansvarlig hvis de ikke har fulgt opp EU-rett slik de skal, og krav om overtid kan derfor bringes inn for domstolene. I privat sektor er situasjonen mer kompleks, sier SAK-rådgiveren.
Fra arbeidsgiversiden svarer adm. dir. Henrika Nybondas-Kangas i KT, som tilsvarer det norske KS, at kommuner allerede har tariffavtaler med regler om mertid og overtid for deltidsjobb.
– Vi har oppnevnt en arbeidstidsgruppe for begge sektorer, som forhandler, sier Nybondas-Kangas.
Danmark: Forbereder etterbetaling
I Danmark fikk spørsmålet en avklaring i februar: En domstol ga dansk fagbevegelse rett i sin tolking av hvordan EU-dommene skal forstås.
Kontorsjef Lisbet Langbjerg Sørensen i KL, som tilsvarer det norske KS, viser til den dommen:
– På grunn av den har partene i tariffavtalen blitt enige om endringer i år, skriver Sørensen.
Det er 186.000 ansatte på deltid i danske kommuner, ifølge de nyeste tallene fra KL. I 2024 oppga 1500 av dem at de ønsker heltidsjobb.
– Er dere bekymret for at det vil bli vanskeligere å få flere til å arbeide fulltid nå?
– Det er en naturlig bekymring, og derfor vil vi framover forsøke å jobbe enda mer målrettet med å organisere og kombinere oppgaver, sier Sørensen.
Flere danske fagforbund vurderer krav om tilbakebetaling for titusener av medlemmer. KL hjelper kommunene med å håndtere disse kravene.
Island: En litt annen sak ...
Situasjonen i offentlig sektor på Island er litt annerledes, forteller jurist ved BSRB, som er det største fagforbundet for offentlig sektor i landet.
– Her får deltidsansattte allerede betalt overtid etter at de har jobbet timene i henhold til sin kontrakt, forklarer jurist Dagný Aradóttir Pind i BSRB.
Det er én forskjell sammenlignet med heltidsansatte, og det gjelder betalingene for overtid på dagtid. Da er satsen for overtid litt lavere for de på deltid.
– Så virkningen av dommene vil ikke være så stor for våre medlemmer. Vi er i kontakt med de andre islandske forbundene om saken. Her er nok interessene i privat sektor mye større, så kanskje vil vi la dem lede an, sier Pind.
Norge: Konflikter og rettsaker
I Norge kan man kort oppsummert si at partene står langt fra hverandre.
Et partssammensatt utvalg skal levere sine forslag i september.
– Det er ingen hemmelighet at det er ulike meninger, og at man har strevd med å komme videre. Det er et høyt konfliktnivå, sa arbeidsminister Kjersti Stenseng til Fagbladet tidligere i år.
Samtidig verserer flere saker i rettssystemet, blant annet en med et medlem fra Fagforbundet. Foreløpig har fagbevegelsen vunnet fram med sine krav her. Første ankesak er ventet i oktober.
En del av intervjuene i denne saken er gjort på e-post, andre på telefon. (journ.anm.)
