Misjonsbarnehage: Maria og Josef og en rampenisse

Over dørstokken inn til det magiske loftet snubler de yngste inn, mens de eldste rutinert finner plassen sin.

Julekrybba er satt fram ved scenen. 

Barna er spent på hva som skal skje i dag. 

Det er litt annerledes enn en vanlig samling, med julemusikk og dempet belysning.

– Hei, alle mine fine venner.

Styrer i Froland musikkbarnehage, Hege Tresnes-Sjaavaag, ønsker alle velkommen. 

Nå skal adventslysene tennes. 

Tresnes-Sjaavaag forteller at i bibelfortellingen står det mange historier om Jesus. En av dem er om advent. 

– Når vi har tent fire lys, da nærmer det seg jul.

Den magiske boksen

Tresnes-Sjaavaag åpner en stor boks, den magiske boksen.

Hun skal fortelle historien om en stall.

– For lenge, lenge siden, starter hun.

Opp fra boksen dukker det opp hest, mus, sau og en ku som settes inn i stallen. 

– Det var engelen som kom og fortalte at hun hadde barn i magen. Han skulle bli en konge. 

Tresnes-Sjaavaag har satt seg på kne foran krybben og sier at det ingen seng med dyne og pute ventet Maria og Josef da de prøvde å finne ledig rom i Betlehem. 

– Det er lurt å ligge på ryggen når man ligger på høy, slik at det ikke kommer gress i øynene, rekker et av barna opp hånda og forteller.

Hvordan praktiserer barnehagene religion?

Ifølge rammeplanen for barnehager skal barna få kjennskap til grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, og bli kjent med religioner og livssyn som er representert i barnehagen. 

Men hvordan praktiserer pedagoger og barnehageansatte dette i hverdagen?

Fagbladet har besøkt fire ulike barnehager, både med og uten bestemte religiøse formål, for å få svar. 

Eid av menigheten

Froland Musikkbarnehage er en privat barnehage, som har utgangspunkt i Misjonskirka i Froland, men drives som et eget aksjeselskap. 

Den startet opp høsten 2010, i den gamle Misjonskirka sine lokaler.

– Vi er eid av en menighet og en gang i måneden er vi på besøk og har bibelsamling hos misjonskirken rett ved. Verken ansatte eller barn som går her, må være kristne. Vi snakker ikke om tro på jobbintervjuer, men om grunnleggende verdier, sier Hege Tresnes-Sjaavaag.

Siden barn undrer seg over mye, er forholdet til menneskeverd, nestekjærlighet og tilgivelse viktig for styreren. 

Formålsparagrafen til barnehagen er kristen. Det betyr at en kristen kulturarv er grunnleggende for barnehagen.

– Vi synger for maten og vi synger kristne barnesanger. Men vi forkynner ikke. Vi undrer oss sammen.

I det legger Tresnes-Sjaavaag at de sammen snakker om Jesu fødsel og Josef og Maria. De snakker om påsken og at Jesus døde på korset. 

Barnehagen markerer pinse også, som av kristne regnes som fødselsdagen til den kristne kirke.

– Vi har barn og ansatte med ulike religiøse ståsted, men det er ingen som reserverer seg mot noen av markeringene våre. Vi markerer ikke andre religioners høytider, men vi snakker om dem.

Da viser gjerne barnehagen en film. 

Barna kan henge seg opp i ulike ting som de ser, som igjen gir grunnlag for videre undring, som at en mormor har en niarmet hanukkia, den spesielle lysestaken jødene bruker under lysfesten Hanukka.

– Vi respekterer hverandre og ser verdien av å være ulike.

 Tydelige på opplegget

Rammeplanene i musikkbarnehagen i Froland følger en rød tråd som ender med en forestilling i juni. 

Den faglige biten i desember er norske tradisjoner og det bibelske innholdet.

– Noen av barna er opptatt av julens budskap og kan mye. Andre er det ikke.

Naturen er viktig i rammeplanens innhold.

– Vi snakker om at vi må ta vare på naturen. Er det noe av de vi har som går i stykker som kan repareres eller brukes på andre måter? Vi ser på det som er skapt, men ikke nødvendigvis at det er Gud som har skapt det.

Tresnes-Sjaavaag forteller at sykefraværet i barnehagen er lavt og tilbakemeldingene fra foreldre og besteforeldre er veldig gode.

– En tilbakemelding fra en forelder er at vi er tydelige på hva som skal skje i barnehagen, være seg det er julegudstjeneste eller annet, og da er det greit for dem.