I denne barnehagen er minoriteten en majoritet

Bak trappegrinden ned til oppholdsrommet sitter en liten barneflokk i sirkel. Det er klart for samlingsstund som innledes med to bønner.

Sammen med to av de ansatte skal barna på småbarnsavdelingen si bønnen «Modeh Ani ». En bønn som uttrykker takknemlighet for nok en dag man er i live. Etterpå er det Shema Israel, som er en bekjennelse av Guds enhet og det jødiske folkets plikt til å overholde Guds lov. 

Guttene dekker hodet med en kippa, en rund liten kalott. Den er på i forbindelse med bønn, religiøse studier og måltider. På småbarnsavdelingen er det frivillig. Den som vil, både jenter og gutter, får ta den på.

Siden Ole Brumm er en del av temaet akkurat nå, sitter han sammen med barna i sirkelen og får mye oppmerksomhet. Han har også fått en kippa på hodet.

Når bønnene er sagt er det sangstund. Etter «God morgen, alle sammen»  og sangen hvor alle barnas navn synges, er det tid for «Hvilken dag er det i dag».  – Fredag, roper et par av barna.

Fredag er ukens mest populære dag på kjøkkenet. Da feirer barnehagen sabbat, og barna får bake sin egen challa, som er et flettet brød. Dette tar de med seg hjem.

I et livsynsåpent samfunn skal offentlige institusjoner kunne håndtere tro og livssyn innenfor rammene av sin virksomhet. 

Ifølge rammeplanen for barnehager skal barna få kjennskap til grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, og blir kjent med religioner og livssyn som er representert i barnehagen. 

Men hvordan praktiserer pedagoger og barnehageansatte dette i hverdagen? 

Fagbladet har besøkt fire ulike barnehager, både med og uten bestemte religiøse formål, for å få svar.

Religionsfrihet

I Oslo er julelysene for lengst kommet opp og det lyser fra julestjerner i de fleste vinduer. I barnehagen er det ingenting som minner om jul.

– Vi markerer ikke jul og vi tar det ikke opp. Men vi har barn som gleder seg og vi møter barna i den gleden, forteller styrer Cathrine London Adler. 

Blant de elleve ansatte i barnehagen, jobber det mange nasjonaliteter med ulike religioner. Bare et fåtall av dem som jobber der, er jøder. I fellesskap prater de om hvordan de ulike ritualene skal gjennomføres og lurer noen på noe, er det bare å spørre.

– Her kan alle være seg selv.

Den jødiske barnehagen er en privat barnehage i bydel St. Hanshaugen i Oslo. Barnehagen har reservert seg mot den kristne formålsparagrafen, og følger den norske rammeplanen, men innlemmer jødiske tradisjoner og ritualer.

Rammeplanen fylles med jødisk innhold.

Det er mange ritualer i barnehagen som skal følges. Mandagene for eksempel, er alle barna i synagogen. 

– Vi markerer alle de jødiske helligdagene og pynter avdelingene til dette og gjør dette sammen med barna slik at de lærer det, forteller London Adler.

Tre uker før høytidene som Hanukka, jødisk lysfest, Pesach, jødisk vårfest eller Rosh hashana, jødisk nyttår som begynner i september/oktober, dykker de ned i symbolene og lærer barna sanger og ritualer. 

Rosh hashana starter som regel med eple og honning som symboliserer et søtt og godt år.

– Vi lærer om hva et eple er, ser på frøene, smaker, lukter, det er ruglete inni, mens honningen er klissete og søt. Vi besøker en birøkter og vi plukker epler i en hage. Vi lager epletrykk og syltetøy. Dette er et eksempel på hvordan vi fletter sammen rammeplanen med jødisk innhold med våre tradisjoner. Natur og miljø, formingsaktiviteter, kropp og bevegelse gjennom vårt jødiske år, sier London Adler.

Barnehagen tar for seg ulike bibelhistorier. Hver fredag er det en bibelhistorie fra Toraen som dramatiseres eller framføres som dukketeater som også blir lest i synagogen.

– Noen historier egner seg ikke for barn, eller blir litt kjedelig, så vi plukker ut highlightsene og gjør noe ut av det. Vi er veldig lite forkynnende og snakker lite om Gud. Vi gjør mye mer av tradisjonene og ritualene våre, enn vi snakker.

Styrker barnas identitet

I barnehagen er de jødiske barna en majoritet. 

– Foreldrene som søker barna hit, får tilbud om, eller ber selv om å komme på besøk, og vi har en uformell prat om hvem vi er og hvordan vi jobber, og foreldrene får hilse på ansatte og sett lokalene. 

London Adler sier at det er hyggelig å få forklart foreldrene litt om barnehagen før de skal begynne, eventuelt før de bestemmer seg for å takke ja til et tilbud.

London Adler mener at det er viktig med en jødisk barnehage. Det er et mål å styrke barnas jødiske identitet og forberede dem til norsk skolegang. 

Det jødiske samfunnet i Norge er et lite samfunn på bare rundt 900 medlemmer.

Barnehagen har eksistert siden 1981.

I barnehagen får barna være sammen om jødiske tradisjoner og ritualer som en majoritet, kanskje som eneste gang, før de skal ut i en vanlig norsk skolegård som en minoritet.

– Det barna lærer og opplever i fellesskap er positivt og identitetsskapende. Vi gjør det som majoritet. Her styrkes den jødiske identiteten slik at de er forberedt når de starter på skolen.

Bønn for maten

I oppholdsrommet er samlingsstunden over. Det er tid for ryddetid før fingre skal vaskes før lunsj. 

Barnehagen overholder kosher-reglene og kjøtt og melk må ikke bli tilberedt sammen eller bli servert i samme rett eller til samme måltid. Kokekar, servise og bestikk holdes også fra hverandre. Kjøtt må være fra dyr som tygger drøv og ikke har klover. Det er ikke tillatt å spise svin og blod. Fisk med skjell og finner kan man spise, men ikke skalldyr og bløtdyr.

– Nå skal vi si Baruch Atah, sier en av de ansatte og peker på plakaten med tegning av en fisk. Den henger over spisebordet på veggen sammen med flere andre velsignelser.

«Velsignet er du, Herre, vår Gud, verdens konge, hvis ord fikk alt til å bli» blir lest før ovnsbakt sei kan spises.