Her lærer barna at det er helt greit å tro på én ting, mens vennen tror på noe annet

Ryddemusikken stilner på Ibsen-avdelingen, og de ni barna samler seg stille rundt Lena Svartkjønnli, pedagogisk leder for avdeling Ibsen. I dag skal samlingsstunden handle om jul – og om religion.

– Vet dere hva religion er? Spør hun.

– Er det f-ordet, prøver en av barna.

– Nei, det er noe litt annet, svarer Svartkjønnli med et smil.

I et livsynsåpent samfunn skal offentlige institusjoner kunne håndtere tro og livssyn innenfor rammene av sin virksomhet. 

Ifølge rammeplanen for barnehager skal barna få kjennskap til grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, og de skal bli kjent med religioner og livssyn som er representert i barnehagen. 

Men hvordan praktiserer pedagoger og barnehageansatte dette i hverdagen? Fagbladet har besøkt fire ulike barnehager, både med og uten bestemte religiøse formål, for å få svar. 

Forskning viser: Religion i barnehagen blir fortsatt nedprioritert

Først ut er en vanlig barnehage på toppen av bydel Grorud i Oslo, som har barn med mange ulike bakgrunner og trosretninger.

Barnehager skal altså markere høytider fra kristen og humanistisk tradisjon, men også andre høytider som er relevant for barnegruppen.

Samtidig viser forskning at mange ansatte opplever religionsarbeid som krevende, ofte fordi de føler at de mangler kunnskap.

Tidlig innføring i mangfold

I Lilleslottet barnehage har de derimot valgt å jobbe aktivt med religion. Cathrine Solgaard, fagleder i barnehagen, forteller at de mener det er viktig å introdusere barna for ulike trosretninger når de ennå er åpne og nysgjerrige.

– Ved å lære barna om religion i barnehagen ruster vi dem for det samfunnet som møter senere. De lærer at det er helt greit at de tror på én ting, mens vennen deres tror på noe annet. Hvis vi lar være å snakke om religion, kan det virke ekstraordinært når de møter det på skolen, sier Solgaard.

– Vi ønsker at barna skal få et likeverdig syn på alle religioner og forstå at alle er like mye verdt, legger Nanna Hjelle, pedagogisk leder for avdeling Marie Curie, til.

Solgaard understreker at det er viktig at barna kjenner seg igjen i barnehagen, også religiøst. Det er særlig betydningsfullt i et system der rammeplanen i stor grad bygger på norske verdier, forteller hun.

Når ingen har svaret, utforsker de sammen

Når spørsmålene blir vanskelige, tyr de ansatte til felles undring framfor bastante svar.

– Hvis vi ikke vet svaret, finner vi det sammen. Vi bruker Google, vi utforsker, og vi nærmer oss gjerne temaer med et filosofisk blikk. Barna blir flinke til å lytte til hverandres tanker, og spørsmål om alt fra rettferdighet til liv og død dukker opp, sier Solgaard.

De ansatte har ulike tros- og kulturbakgrunner, og det bruker de til å lære av hverandre. Men de ansatte kan vegre seg for å lære barna om sin egen religion, fordi de er redd for skillet mellom kunnskapsformidling og forkynnelse.

– Vi har stor tillit hos barna og derfor er vi redde for å påvirke dem. Det kan være vanskelig for et barn å forstå at jeg kan være kristen uten at de også må være det. Det er en vanskelig balanse mellom å være ærlig og å unngå forkynnelse, sier Hjelle.

Duplo, edderkopper og profeter

Tilbake på avdelingen får barna høre om både Jesu fødsel og historien som Muhammed og edderkoppen.

Leder for den andre avdelingen bruker duplofigurer og andre leker for å gjøre fortellingene levende og visuelle. De ansatte liker best å jobbe med religion når de kan sammenligne høytider og historier.

– ÆÆÆ, roper barna i kor når mennene fra Quraysh-stammen går forbi spindelvevet.

– Pass deg, roper en annen engasjert.

I dagens samling snakker de om tidsregningens begynnelse, både i kristen og muslimsk tradisjon. Siden flertallet av barna i barnehagen er muslimer, blir det naturlig å fokusere på dette i tillegg til kristne tradisjoner. Når det er andre religioner som er representert, jobber de med det også.

– Vi har markert lysfesten divali også når det har vært indiske barn her. Med tiden synes jeg kristendom og andre religioner har blitt mer likestilt i barnehagen. Vi pleier å se på likheter og forskjeller mellom religionene, forteller Svartkjønnli.

Jul og Ramadan, side om side

Selv om flertallet av barna er muslimer, tror Solgaard at de feirer jul på samme måte som mange andre barnehager.

– Vi har Lucia og nissefest, men vi markerer også ramadan. I tillegg til julekalender har vi «ramalender», der vi teller ned til id-feiringen, forteller hun.

For de ansatte er det viktig å løfte frem høytider som barna feirer hjemme.

– Før et barn begynner hos oss, kartlegger vi religion og eventuelle ønsker knyttet til det. Vi har for eksempel et katolsk barn, og foreldrene lurte på om det tredje adventslyset kunne være rosa, så det ordnet vi, forteller Hjelle.

Mer åpenhet og mindre konflikt

De ansatte opplever at religion i dag er et tema barna snakker om med større ro og større forståelse enn tidligere barnegrupper.

– Før kunne vi høre at barna brukte begrepet haram mye, for eksempel hvis noen trodde på julenissen. Slik opplever vi det ikke med barnegruppene vi har nå. Det kan virke som at det er større aksept for ulikheter, sier Solgaard.

Også foreldre viser større respekt for hverandres religioner.

– Jeg tror foreldrene skjønner at vi driver med kunnskapsformidling og ikke forkynnelse. Vi prøver jo ikke å gjøre muslimske barn kristne, eller omvendt. Det virker som at foreldrene opplever at vi tar alle religioner på alvor, siden vi markerer id og ramadan også, sier Hjelle.

Likevel merker de at noen foreldre velger å holde barna hjemme når enkelte temaer skal jobbes med.