Alle får ikke hele pensjonstillegget på 8000 kroner:
Se om du rammes
Da revidert budsjett ble presentert, jublet minstepensjonistene over et ekstra tillegg på 8000 kroner. Men en del av dem jublet litt for tidlig.
Publisert
Rødts finanspolitiske talsperson Mimir Kristjansson jublet selv over partiets gjennomslag for å bevilge 8000 kroner ekstra til minstepensjonistene i revidert nasjonalbudsjett.
Og mange minstepensjonister jublet med ham.
Men for noen er det et skår i gleden.
Det er nemlig ikke alle pensjonister på folketrygdens minstepensjonsnivå som fullt ut kommer til å få 8000 kroner ekstra.
Grunnen er at de har en offentlig tjenestepensjon der penger fra folketrygden samordnes med det de får i tjenestepensjon.
Og det er viktig å vite hvem minstepensjonen omfatter.
66 prosent av sluttlønn
Pensjon er ikke alltid like lett å forstå. Her kommer en forklaring på hvorfor det blir slik:
– Den offentlige tjenestepensjonen har som grunnregel at hvis du har full opptjening på 30 år, så skal summen av folketrygd og tjenestepensjon utgjøre 66 prosent av den lønna du hadde når du sluttet, sier Fagforbundets pensjonsekspert Steinar Fuglevaag.
Samordningen medfører at når folketrygden økes, trengs det mindre fra tjenestepensjonsordningen for å oppnå 66 prosent.
Eller sagt mer konkret: Når penger fra folketrygden økes med 8000 kroner, reduseres pengene fra tjenestepensjonen, slik at summen uansett blir 66 prosent av sluttlønnen.
Derfor er det ikke sikkert at alle som har minstepensjon pluss en liten tjenestepensjon på toppen kan regne med å plusse 8000 kroner på inntekten sin.
Hvem gjelder dette? Det kommer vi tilbake til lenger ned i saken.
Først litt om hvorfor det blir slik:
Når folketrygden dekker omtrent alt
Bakgrunnen er en problemstilling som Fagforbundet gang på gang de siste årene har tatt opp med myndighetene, uten å få gjennomslag for synspunktene sine.
Forbundet har mange medlemmer i yrker som ligger lavt i lønn og ofte jobber i deltidsstillinger. De betaler inn to prosent av bruttoinntekten sin i den offentlige tjenestepensjonsordningen, som har sikret dem 66 posent av sluttlønn når de går av med pensjon.
Når dagen kommer at de pensjonerer seg, vil minstepensjonen i folketrygden allerede kunne utgjøre omtrent 66 prosent av sluttlønnen.
Siden folketrygden og tjenestepensjonen blir sett på samlet, altså samordnet, får disse pensjonistene ingenting eller svært lite igjen fra tjenestepensjonen.
– Fagforbundet har argumentert i mange år med at dette er svært urettferdig, sier Steinar Fuglevaag.
Når de har ligget såpass lavt i inntekt at ytelsesnivået på den totale pensjonen deres ligger ned mot minstepensjon, og det i hovedsak er folketrygd som utgjør pensjonen, vil den totale pensjonen bli samordnet, slik at de ikke kan regne med å få full effekt av at folketrygden økes med 8000 kroner, sier han.
Hvem?
– Når budsjettpartnerne bak revidert budsjett snakker om minstepensjonister, gjelder det fullt ut de som er født i 1953 eller tidligere, sier Fuglevaag.
I 2009 vedtok stortinget pensjonsreformen. Der ble minstepensjonen erstattet av en garantipensjon.
Den gamle minstepensjonen og den nye garantipensjonen regnes ut på forskjellig vis.
De som er født mellom 1954 og 1962, er omfattet av overgangsordninger mellom gamle og nye regler, mens de som er født i 1963 eller senere fullt ut får sin pensjon beregnet etter de nye reglene i pensjonsreformen.
– De som er født i 1953 eller tidligere vil merke økningen i folketrygden på 8000 kroner best, og så vil effekten av den gradvis bli mindre desto senere du er født. Hvis vi går ut fra at folk pensjonerer seg når de er 67 år, er det altså 1962-kullet som vil merke minst til tillegget på 8000, sier han.
