Regjeringens plan for helsevesenet: – Vi skal ha nok folk på jobb i 2040
Over 150 tiltak skal sørge for nok helsepersonell i framtiden. Et av grepene i regjeringens nye forslag er å øke stillingsprosenten til mange av de ansatte.
– Det er et stort antall deltidsstillinger i helse- og omsorgssektoren, og flere ønsker hele, faste stillinger. Dersom stillingsprosenten øker med 10 prosent for alle alders- og utdanningsgrupper, kan det gi opptil 22.000 flere årsverk i 2040, sier helseminister Jan Christian Vestre (Ap).
Han presenterer regjeringens helsepersonellplan med en rekke tiltak mot den varslede bemanningskrisen.
– Denne planen handler om at vi skal ha nok folk på jobb i 2040, når du eller jeg havner på sykehus, eller vi skal på legevakt, eller har behov for en sykehjemsplass eller trenger hjelp fra hjemmetjenesten, sa Vestre på en pressekonferanse fredag.
Vil mangle 42.400
Ifølge SSB vil Norge mangle 42.400 helsepersonell i helse- og omsorgstjenestene i 2040. Allerede nå mangler det nesten 10.000 fagfolk, ifølge helseministeren.
– I denne planen ligger det over 150 tiltak som viser «step by step» hvordan vi skal tette det forventede gapet som nå er på 42.000 helsepersonell fram til 2040, sa Vestre og holdt opp den tykke papirbunken som inneholder alle forslagene.
Planen skal opp i Stortinget til høsten, og regjeringen ønsker et bredt forlik om tiltakene.
Titusenvis av stillinger
Her er anslagene til regjeringen for hvordan bemanningsmangelen kan løses:
* Teknologi, ansvars- og oppgavedeling og effektiv ressursbruk kan redusere behovet med 17.300 årsverk.
* Økt utdanningskapasitet kan gi 6.500 flere årsverk.
* Økt stillingsprosent (med 10 prosent) kan gi opptil 22.000 flere årsverk.
* Endrede arbeidstidsordninger for helgearbeid kan gi mellom 3.100 og 6.400 flere årsverk.
* Senere avgang (1 til 3 år etter 62 år) kan gi mellom 4.300 og 13.200 årsverk.
* Øke andelen over 60 som jobber i tjenestene kan gi fra 3.400 til 8.200 flere årsverk.
* Redusert sykefravær anslås å kunne gi fra 2.400 til 4.800 flere årsverk.
Regjeringen understreker at effektene kan ikke summeres direkte fordi de overlapper og påvirker hverandre.
– Vi kan gjennom ny organisering av helgearbeid isolert sett få et sted mellom 3100 og 6400 flere årsverk i 2040. Dette vil også være en viktig nøkkel for at vi skal få flere opp i hele stillinger, og bidra til å nå målet om 22.000 flere her, sier Vestre.
Han sier at planen skal gjennomføres i tett dialog med partene i arbeidslivet.
Mindre vikarbruk og innleie
Et av tiltakene for å redusere sykefraværet er mentor- og fadderordninger og nye ledelsesmodeller.
– Vi ønsker løsninger som sikrer mer stabil grunnbemanning og reduserer bruk av innleie og vikarer, sier Vestre.
Planen legger til rette for det regjeringen kaller «klok kompetansebruk». Blant annet gjennom å rekruttere personell uten formell utdanning inn i helse- og omsorgstjenestene for å gjøre oppgaver som ikke krever helsefaglig utdanning.
Videre vil regjeringen åpne for mer helsetjenester i apotek.
Når det gjelder teknologi, ønsker regjeringen en «digital førstelinje for en mer selvhjulpen befolkning som kan avlaste tjenestene».
– Med den planen vi legger fram, planlegger vi for at pårørende ikke skal måtte ta på seg flere oppgaver enn de gjør i dag, understrekte Vestre på pressekonferansen.
Glade sykepleiere
Norsk sykepleier forbund (NSF) håper på et tverrpolitisk flertall for planen.
– Dette er den mest omfattende planen for å sikre helsepersonell vi har sett. Det er deilig å se så mange av NSFs løsningsforslag i planen, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen.
Senterpartiets Kjersti Toppe, som leder helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, mener planen har flere gode tiltak, men ikke er forpliktende nok.
– Det bygges sykehus uten pauserom til de ansatte. Helsepersonell må som et minimum sikres et godt arbeidsmiljø der de jobber. Det svarer ikke denne planen på. Senterpartiet vil kreve mer forpliktende tiltak, blant annet at vi må utdanne 80 prosent av legene vi trenger i Norge selv, sier hun.
Klare til forhandlinger
Frps Kristian August Eilertsen sier de er klare til å forhandle med regjeringen om tiltak som løser denne krisen.
– Et viktig krav for Frp er å redusere byråkratiet i helse- og omsorgssektoren, slik at fagfolkene kan bruke tiden sin på pasientene, sier han.
SV og Rødt sier at de kjenner igjen flere av sine forslag i planen.
– Vi er glade for at planen følger opp viktige krav om heltid, kompetanse og grunnbemanning, men den må også bli et forpliktende verktøy som faktisk følges opp i årene framover, sier SVs Kathy Lie.
– Rødts gjennomslag i budsjettforliket for å erstatte innleie med faste og hele stillinger blir nå fulgt opp. Minimumsbemanninga i helsesektoren har ført til overtid, høy innleie og stor belastning for de ansatte, samtidig som fellesskapets penger har gått til bemanningsbyråer, sier Rødts Seher Aydar.
