Forskning viser: Religion i barnehagen blir fortsatt nedprioritert

Ine Bratsvedal, stipendiat ved Dronning Mauds Minne Høgskole, underviser barnehagelærerstudenter i RLE-faget og har gjennomført flere studier om religion i barnehager. Hun mener dagens praksis gjør at mange barn ikke får den anerkjennelsen og forståelsen rammeplanen legger opp til.

– Jeg synes det er trist at rammeplanen ikke alltid følges. Det rammer ikke bare de barna som tilhører religionen som blir oversett, men også de andre i barnehagen. De mister muligheten til å møte et tankesett som skiller seg fra sitt eget og å oppleve en perspektivutvidelse. Det er i møtet med det som er annerledes enn en selv og fremmede at man begynner å reflektere over hvem man selv er, sier hun.

I de to siste rammeplanene for barnehagen (2011 og 2017) er det en tydelig vektlegging av religiøst og livssynsmessig mangfold. Bratsvedal mener denne utviklingen er viktig for å bekjempe fremmedfrykt som for eksempel islamofobi.

– Norge er et mangfoldig samfunn der mange religioner og kulturer lever side om side. Selv om vi ikke alltid er enige, må vi ha respekt og forståelse for hverandre. Jeg tror det er viktig at vi har egne erfaringer vi kan møte diverse påstander med. Det du kjenner til, er ikke skummelt, sier hun.

Samtidig tror hun foreldrene må bli tydeligere i sine forventninger til barnehagene.

– Jeg tror noen ansatte opplever religion og religiøst mangfold som noe som er valgfritt å jobbe med. Det kan skyldes at de føler at de mangler kunnskap, og dermed velger de det bort. 

I forskningen hun har gjort, kommer det frem at flere ansatte synes tematikken er ubehagelig. I artikkelen ««Tissen er haram» En undersøkelse av hvordan ansatte i barnehager jobber med islam» beskriver hun hvordan religion oppleves som en privat sfære for mange – noe som føles unaturlig å gå for tett inn på. Likevel krever rammeplanen at barnehager kartlegger hvilke religioner barna tilhører, for å kunne ivareta mangfoldet på en god måte.

Redselen kan starte i utdanningen

Barnehagelærerutdanningen er et treårig bachelorprogram, der om lag to tusen søkere fikk tilbud om studieplass høsten 2025. Ifølge Bratsvedal kan frykten for å jobbe med religion starte allerede i utdanningsløpet.

– Det kan hende vi har et litt stort fokus på at religion er noe vi må trå varsomt med. Kanskje vi som underviser formidler at religion er et komplisert og utfordrende fagområde. Da kan vi, uten å mene det, legge grunnlaget for at studentene senere vegrer seg for å jobbe med det, sier hun.

Feil fokus

Hun peker også på at utdanningen kanskje fokuserer for mye på hva studentene ikke skal gjøre.

– Vi snakker for eksempel mye om forskjellen på å markere og på å feire høytider. Feiring er en religiøs praksis som ikke skal skje i barnehagen. Samtidig sier rammeplanen at barnehagen skal skape rom for opplevelser knyttet til religion. Det krever at de ansatte skal formidle religion uten å praktisere den, uten å videreføre stereotypier og uten å essensialisere. Det er krevende.

Undersøkelsene til Bratsvedal viser også at mangel på fagkunnskap spiller inn.

– Mange ansatte føler at de ikke kan nok, og da holder de tilbake. De er redde for å gjøre feil som kan fornærme barn, foreldre eller deres religion, forteller hun.

Mer mangfold = mindre synlig religion

Under forskningsarbeidet sitt intervjuet Bratsvedal ansatte i flere barnehager. Funnene i noen av barnehagene overrasket. De fortalte at jo større religiøst mangfold barnehagen hadde, desto mindre synlig ble religion i hverdagen.

Dette mener Bratsvedal er et problem.

– I et flerkulturelt samfunn er det mange barn som ikke kjenner seg igjen i jule- og påskemarkeringer. De har ikke med seg disse fortellingene og erfaringene hjemmefra. Å synliggjøre ulike religioner er med på å bygge bro mellom hjem og barnehage, og vise barna at alle hører hjemme i barnehagen.

Hun understreker at dette handler om mer enn kunnskap – det handler om tilhørighet.

– Alle barn skal føle at de er viktige, og at deres bakgrunn har en plass i barnehagen. Barn som ikke er en del av majoriteten, uttrykker ofte stor glede når deres høytider blir synliggjort. Samtidig opplever barn uten forkunnskap om disse høytidene at det er spennende og lærerikt å jobbe med andre tradisjoner.

Overraskende tilbakemeldinger

Erfaringsmessig er foreldre ofte positive og nysgjerrige til at barnehagen jobber mer med religion enn det som var vanlig før.

– De ansatte blir ofte overrasket over tilbakemeldingene de får fra foreldre. Foreldrene er nysgjerrige, engasjerte og synes det er spennende at barnehagen inkluderer religion. Det er gjerne mye større støtte hos foreldrene enn det de ansatte tror, avslutter Bratsvedal.