Kommuneøkonomi
Karasjok bygger nytt i motbakke: Byggeboom gir gigant-gjeld
Nye praktbygg vil sette kommunen på gjeldstoppen. – Bra å flytte fra mugg og sopp, sier helsefagarbeider Geir Michael Boine (35).
Publisert
Han jobber i hjemmetjenesten i Karasjok i Finnmark. Nå står Geir Michel Boine (35) utenfor arbeidsplassen, og skal ikke på jobb før nattevakta.
Neste år er det planlagt at han og kollegene skal inn i de nye og moderne skole-, kultur- og helsesenterbyggene rett over veien fra der de holder til i dag.
Prislappen er på nærmere 850 millioner kroner. Helsefagarbeideren gleder seg til å flytte inn i nytt bygg, han har håp om at arbeidsdagen skal bli bedre.
– Det blir bra å flytte fra mugg og sopp og et eldre bygg, sier Boine.
Som plasstillitsvalgt har han vært med på planleggingen og har full kontroll på tegningene. Ivrig viser ham dem fram der de henger i gangen i det som huser dagens helsesenter.
Beboere og elever skal ha glede av den samme naturen og fellesfunksjonene når skolen bygges tett ved det nye helsesenteret.
Et nytt kapittel
Karasjok regnes som den samiske hovedstaden i Norge. Her ligger også Sametinget.
Tettstedet er en del av forvaltningsområdet for samisk språk og alle innbyggere har rett til å bli møtt på samisk i møte med offentlige etater.
Da blir presset ekstra tydelig. Det holder ikke alltid å få tak i ansatte, de må også kunne samisk.
– Nå har vi endelig fått tak i samisktalende psykolog. Etter seks år uten, har vi en som er fast ansatt, sier kommunedirektør Rune Fjellheim.
På kontoret sitt få meter unna det eldre helsesenteret, forteller han at Karasjok lenge hadde lite gjeld. Men nå er kommunen inne i en periode med store investeringer og høyere renter og avdrag.
Mye av infrastrukturen i Karasjok ble til i gjenreisningstida etter krigen. Vann og avløp, skoler og offentlige bygg ble bygd omtrent på samme tid, dermed ble også mye gammelt samtidig. Derfor må kommunen fornye mye på én gang.
– Det er et stort etterslep og en slags gjenreisning 2.0, sier Fjellheim til Fagbladet.
De gamle byggene handler om mer enn slitasje og inneklima. Noen av dem bærer også på en historie som fortsatt gjør vondt.
Karasjok internatskole var del av fornorskingspolitikken hvor samiske barn ble sendt bort, og møtt av en skole som fortalte dem at norsk var språket for framtida og tvang dem til å ikke snakke sitt eget språk.
Derfor var det ikke bare nedslitte vegger som forsvant da internatskolen ble revet.
Nå bygges det nye helsesenteret opp på tomta.
Mot norgesrekord
Skole-, kultur- og helsesenterbyggene har en prislapp på nærmere 850 millioner kroner, og kommunens samlede gjeld vil komme på over 1,1 milliarder kroner.
Dette vil sette Karasjok på norgestoppen i gjeldsbelastning.
Nå venter ROBEK-lista på kommunen, etter at Karasjok har brukt mer penger enn de har hatt over tid. De gikk seks millioner kroner i minus i 2025.
– Summen gjør at vi passerer den etablerte 3-prosentgrensa til Robek. Så vi kommer på lista til høsten, sier Fjellheim.
Han sier at de i fjor hadde rundt 50 millioner kroner i renter og avdrag. I år vil de havne på rundt 60 og kommer vel opp til rundt 75 millioner til neste år.
– Da har vi nådd toppen når det gjelder renter og avdragsbelastning.
De har ikke flere kuttlister igjen. Karasjok er en kommune hvor det meste er sentrert innen en radius på 200 meter, så her er det ingen grendeskoler som må stenge.
Eiendomsskatt ble vedtatt på kommunestyremøtet 10. juni. Nå blir det organisasjonen de må se på.
– Setter vi norgesrekord i gjeld, må vi også sette norgesrekord i effektivitet, sier Fjellheim.
Ikke nok arbeidskraft
Fjellheim kom inn som kommunedirektør for under et år siden. Da var prosjektet «Fremtidens Karasjok», kommunens store omstillingsarbeid godt i gang.
Leder for kommunedirektørens stab og prosjektleder Johanna Unga har holdt i prosjektet siden oppstart. I tillegg til å ha fått på plass en enighet om nye bygg, har organisasjonen blitt mer kompakt, med tydeligere ansvar og færre enheter og slik funnet innsparinger uten store nedleggelser.
Under paraplyen av prosjektet Fremtidens Karasjok har felles sykepleiertjeneste, der sykepleiere kan brukes på tvers av avdelinger kommet på plass.
– Målet er å få mer ut av både bygg, penger og ansatte i en tid med høy gjeld, strammere økonomi og færre folk i yrkesaktiv alder, forteller Unga.
– Kommunen må lære å levere tjenester med færre folk. Ikke bare for å spare penger, men fordi det ikke vil være nok arbeidskraft, sier kommunedirektøren.
To skoler i en
I skolegården på Karasjok skole har de yngste elevene turklær på. Det er eksamen på ungdomsskoletrinnene, og småskolen skal ned til elva slik at de eldste får ro.
Rektor Camilla Hætta sitter på kontoret sitt i brakkeriggen som skolen består av, og planlegger innflyttingen i et bygg som skal romme langt mer enn klasserom. Bak henne henger tegningene av det nye skolebygget.
– De ansatte sier at det er bedre å være her enn på den gamle skolen, sier rektoren.
– Bedre luftkvalitet
Rektor beskriver en skole som står midt i en omfattende omstilling. Det nye skolebygget handler ikke bare om bedre lokaler, men om å jobbe på nye måter, mer tverrfaglig og tettere sammen med andre tjenester som PPT, helsesykepleier, sosionom, bibliotek, kulturskole, Kárenaš Samisk Språk- og kultursenter og voksenopplæring.
Den største langsiktige utfordringen er å skaffe nok kvalifiserte samiskspråklige lærere, særlig fordi mange erfarne lærere nærmer seg pensjonsalder og nye kompetansekrav gjør rekrutteringen enda vanskeligere.
– Vi er kjempeheldige å ha en sosionom nå. I en prosjektstilling, men som forsvinner til sommeren.
Hætta forteller at den nye skolen blir i et flerbruksbygg, med fasiliteter som kultursal, svømmehall, volleyballhall, bibliotek og mulighet for ungdomsklubb. I tillegg får skolen skolekjøkken, et naturfagrom og en duodjiavdeling.
Karasjok skole er en fådelt skole i en ordinær skole hvor de norskspråklige klassene er sammenslåtte. Selve kjernen av elevene er samisktalende, og det er samiskspråklige klasser i alle årstrinn.
De norskspråklige klassene er sammenslått på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Skolen har flere elever med annet morsmål enn norsk eller samisk. I praktiske fag som mat og helse, har de undervisning sammen.
– Det er viktig for oss at de føler seg integrert i en klasse. Det får vi bedre til i det nye bygget.
Usikker framtid
Helsefagarbeider Geir Michael Boine peker mot de nye byggene.
Samtidig som han gleder seg til å flytte dit, er han skeptisk til gjeldsbyrden kommunen får.
Som plasstillitsvalgt får han innblikk i usikkerhet blant de ansatte. Uroen handler om bemanning, nye rutiner og frykten for at store omstillinger skal komme på toppen av en travel hverdag når kommunen organiserer tjenestene på nye måter.
– Vi vet ikke helt hvordan de nye tjenestene blir, sier Boine.
