Islamsk barnehage: Ramadanlykter, lussekatter og lysfest

I første etasje i en bygård i Gamle Oslo ligger Gamlebyen barnehage. 

Bak store vindusflater i det som tidligere var butikker, kan man se barn og voksne i lek med legoklosser, Barbie og tegnesaker.

Stiftelsen Urtehagen barnehager består av fire barnehager, alle i samme bydel. Gamlebyen barnehage med plass til 72 barn er en av dem.

To av de fire barnehagene har en islamsk formålsparagraf, men barnehagen er åpen for barn og ansatte uavhengig av religion.

– Barna skal føle at det de har med seg hjemmefra er verdifullt, forklarer Sevim Beyaz, daglig leder Gamlebyen barnehage.

Hvordan praktiserer barnehagene religion?

Regjeringen lanserte i juni sin strategi for et livssynsåpent samfunn, der alle trygt skal kunne leve med sin tro eller sitt livssyn. 

Det betyr at offentlige institusjoner, som skole, barnehage, Nav eller sykehus må kunne håndtere tro og livssyn innenfor rammene av sin virksomhet. 

Ifølge rammeplanen for barnehager skal barna få kjennskap til grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, og blir kjent med religioner og livssyn som er representert i barnehagen. 

Men hvordan praktiserer pedagoger og barnehageansatte dette i hverdagen?

Fagbladet har besøkt fire ulike barnehager, både med og uten bestemte religiøse formål, for å få svar. 

Del av norske tradisjoner 

I Gamlebyen barnehage har barna bakgrunn fra mange land og ulike religioner. De er katolikker, muslimer, buddhister, protestanter og ikke-religiøse.

I den hellige måneden ramadan er det daglige aktiviteter i ramadankalenderen. Barna lager ramadanlykter, kort, stjerner og måner. 

– Vi har naturbingo på tur, kinodag, barnas bestemmelsesdag og et planlagt moskébesøk. Mot slutten av måneden har vi eidverksted der barna lager eidkort og baker kjeks som de får med hjem. Alt er tilpasset barna og handler om fellesskap, kulturforståelse og nysgjerrighet, sier Beyaz.

I julen har barnehagen juleaktiviteter som julesanger og baking av lussekatter og pepperkaker.  

Barnehagen markerer også den hinduistiske lysfesten Divali. 

– Vi bor i Norge og jul er en del av norske tradisjoner. Akkurat som vi jobber med tradisjoner fra andre land. Det er frivillig å være med, og foreldre kan reserve seg, og det er noen som gjør det. 

Forkynner ikke

Beyaz understreker at barnehagen på ingen måte driver med forkynnelse når religion tas opp. De formidler gjennom historier, samtaler og undring på en nøytral og barnevennlig måte.

– Dette skaper nysgjerrighet og gir barna innsikt i hverandres tradisjoner. Vi løfter samtidig fram verdier som respekt, solidaritet, fellesskap og likestilling – verdier som er sentrale i islam, og som finnes i alle religioner, sier Beyaz.

På denne måten blir barna sett og anerkjent for sin bakgrunn, og de får en tidlig opplevelse av kulturell tilhørighet – noe som igjen styrker selvfølelsen.

Hver fredag serveres et varmt måltid for å gjøre dagen unik. Fredag er muslimenes hellige dag i uka hvor man moskeen for en felles bønn.

– Alt vi gjør, er tilpasset et barnenivå. Sammen reflekterer vi rundt eventyr, fortellinger og religiøse historier. Dette er ikke vårt ansvar å lære vekk ritualer eller bønn. Det hører hjemmet til, sier Mona Rogne, enhetsleder.

Språk i fokus

I samlingsstunden har pedagogisk leder Nadia Barzinje samlet barna. De skal telle til fem på ulike språk. Etter å ha telt på norsk og arabisk, lyser en av guttene opp og teller høyest av alle når det skal telles på somali.

Alle barna har navneskilt og flagget fra landet de kommer fra på genseren. I barnehagen forteller de ansatte eventyr og historier fra de ulike landene.

– Slik blir barna sett og hørt og får en kulturell tilhørighet fra tidlig alder. Noe som igjen gir selvtillit, sier Beyaz.

I garderoben henger plakater som viser hva slags vær det er ute og hva slags klær barna skal ha på. På bordet er det bilder av ulike pålegg, drikke, knekkebrød og brød som skal stimulere språkutviklingen.

Alle de ansatte bærer ASK-kort, alternativ og supplerende kommunikasjon, på seg, med bilde av ting og hendelser. Dette gir visuell støtte til barn som trenger hjelp i språkutviklingen eller som fortsatt holder på å lære norsk.

Lekende voksne

Hver dag gjennomfører barnehagen prosjektet « Lekende voksne ».

– Prosjektet er utviklet og forankret i hele personalgruppen, og utgjør en sentral del av vår pedagogiske praksis. I denne tiden er de ansatte fullt til stede i samspill med barna, uten ytre forstyrrelser. Personalet oppholder seg på gulvnivå, deltar aktivt i leken og tilrettelegger for gode og utviklingsstøttende lekeprosesser, forklarer Beyaz.

Prosjektet innebærer at ansatte deltar i barns lek på en måte som fremmer kreativitet, fantasi, språk og sosial kompetanse. De følger barnas initiativ og bygger videre på barnas ideer uten å styre leken. 

Formålet er å bruke leken som et pedagogisk verktøy for læring, kommunikasjon og relasjonsbygging. 

– Jeg er veldig stolt over prosjektet vårt, sier Beyaz.