Sykehuspresten lar pasientene styre praten

Bjørn Eirik Bjerkreim-Bentzen er en av tre sykehusprester ved Ullevål sykehus. De er ti på hele Oslo Universitetssykehus (OUS). De betjener pasienter og pårørende og bistår ansatte i krevende situasjoner. Prestene tilkalles ved behov.

– Utgangspunktet vårt er alltid at det skal være pasientsentrert. Når jeg møter pasienten, spør jeg «hva kan jeg gjøre for deg?». Det kan virke som at det er et opplagt svar på det spørsmålet, men det er uansett pasienten som skal sette ord på hva de ønsker at jeg skal gjøre.

Når det haster

Prestetjenesten utfører også begivenheter som haster.

–  Noen ganger ønsker pasienten å gifte seg, så da har vi hastebryllup. For noen er det viktig at barnet deres rekker å bli døpt når livet er usikkert. Da har vi hastedåp, sier han.

Bjerkreim-Bentzen påpeker at prestene er en del av rekka i et livssynsåpent sykehus.

–  Hvis for eksempel en muslimsk familie vil snakke med en imam, kommer den henvendelsen til oss. Så tilrettelegger vi, sammen med avdelingen, slik at det behovet blir møtt.

OUS har også en imamstilling, men den står for tiden ubesatt. 

Samtaler om tro og tvil

Prestene gir det han kaller livssynsbetjening i møte med mennesker som har kristen tilhørighet. Det skjer ofte når noen ønsker å bli bedt for, eller de ønsker en samtale om tro og tvil.

–  Ofte har pasientene spørsmål som «hvem er jeg nå når livet forandres», «hvem er gud oppi alt dette?». Vi er også samtalepartnere om eksistensielle spørsmål, forankret i Den norske kirke. I en livsynsåpen praksis er temaene helt allmenn-menneskelige.

–  Hvordan tilpasser du tilbudet til hvor sterk tro pasienten har?

–  Det viktigste er å høre på fortellingene pasientene deler. Jeg er ikke hos pasienten for å overbevise dem om noe, jeg er der for å ta del i deres liv.

Greit med nei

Han gjør alltid et ærlig forsøk på å møte pasienten der de er i sin tro, og følge en samtale ut ifra det.

– Det er en grunn til at vi har to ører og en munn. Jeg kommer til pasienten for å lytte til det de vil fortelle meg.

Hvis han spør om pasienten vil at han skal be en bønn, synes han det er helt greit om de sier nei.

–  Og det håper jeg pasienten vet. 

Kartlegger

Det er sykepleierne som kartlegger hvilken religion pasienten tilhører. Da kan de bruker et dialogverktøy som kalles HOPE. De starter med å spørre hvor pasienten finner kilder til håp, mening eller trøst, og fortsetter med å spørre om de tilhører et trossamfunn. 

Slik tilrettelegger sykehuset for pasienters tro og livssyn

–  Hva kjennetegner god omsorg fra en prests side?

–  God omsorg kjennetegnes ved at presten kommer fra et uvitende ståsted. Å spørre pasienten om hva de trenger, og hvem de er. Det er viktig å holde seg selv tilbake og bevege samtalen i det tempoet pasienten holder, slik at de får tid til å tenke og føle på det samtalen handler om.

Bjerkreim-Bentzen påpeker at folk ofte trenger, og gjerne har mye, å fortelle. Når han møter dem, forteller han hvem han er.

Urettferdig

Så spør han hvorfor de spurte etter presten. Da kommer det gjerne en fortelling.

–  Det er mange som har tanker om at situasjonen deres er urettferdig, og som ikke forstår hvorfor dette skjer med dem. Slike spørsmål har jeg ingen svar på, men da er det viktig å lytte til dem.

–  Er det mest alvorlig syke som ber om tilbudet?

–  Det varierer, men ofte er det de alvorlige syke som ber om meg. På Ullevål er det flertall av alvorlige syke.

Maktesløs

Han tror at i møte med maktesløshet kan man tenke «Hva gjør vi nå?», og da kan det være fint å få snakke med en prest.

–  Jeg har møtt flere som er redde for å bli helt borte, og som synes det er skummelt å tenke på en verden der de ikke finnes.

–  Men pasientene er ikke alltid så opptatt av hva som skjer etter døden. Noen føler heller på at de er en belastning for andre, og mange er redde for smerten. Andre sørger over tapet av livet med dem de er glad i, og bekymrer seg: «Hvordan vil det gå med dem som skal leve videre? »

Veiledning

Mange av prestene i OUS driver også veiledningsgrupper for de ansatte, der de kan få snakke om et vanskelig følelsesmessig møte de har hatt med en pasient.

–  Det er en jobb som krever mye, derfor er det viktig at man får muligheten til å dele med andre.

Eirik (40) er ikke troende, men sier ja dersom en pasient ber ham bli med på en bønn

Sykehuspresten mener det er viktig at de som sykehus utvikler språket for å snakke om eksistensielle temaer.

–  For selv om en sykepleier er muslim, skal det gå an å snakke med en humanetisk pasient om eksistensielle spørsmål. Også de som jobber klinisk med pasienten må forholde seg til troen til pasienten.

Gode å snakke med

Han opplever sjelden at pasienter er skeptiske. Ofte er det slik at sykepleierne anbefaler å snakke med presten.

–  Kanskje fordi prestetjenesten alltid har vært der? De vet at mange prester er gode å snakke med, og er en åpen samtalepartner for pasienten.

Mange helsefagarbeidere og sykepleiere er opptatt av en helhetlig omsorg. De erfarer at sykdom kommer med mange eksistensielle spørsmål. Og de veit at medisinen har sine begrensninger, påpeker sykehuspresten.

– Når vi har gjort alt vi kan, er det omsorgsfulle nærværet hos pasienten det som er tilbake.