Gudrun og Trine mister vaskeri-jobben når kommunen sparer: – Usikkerheten er tung
Sykehjemsvaskeriet skal ut på anbud, når politikerne kutter overalt. Samtidig har Surnadal fått ja til et millionlån til nytt helsehus.
Det henger en rusten lampe over inngangsdøra i kjelleretasjen til Surnadal sykehjem på Skei i Møre og Romsdal.
Rustne takrenner ser ut som en sil når det regner, sier vaktmester Daniel Nicolaisen Haarstad-Bøe.
Og det kommer mye regn.
Vaktmesteren peker på en av mange vinduskarmer med tydelige råteskader.
Misfarging etter lekkasjene i taket synes godt i den eldste delen av sykehjemmet.
– Det er kondens og noen lekkasjer i gamle rør over himlingsplatene, forklarer Haarstad-Bøe.
Lufta i beboeravdelingen er tung, tett og innestengt.
For vaktmesteren er det en umulig oppgave å reparere alt her.
– Om jeg hadde jobbet døgnet rundt, hadde jeg ikke kommet i mål.
Tunge tall
Kommuneøkonomien i Norge har lenge vært en verkebyll, og Kraftkommunen Surnadal i Møre og Romsdal er blant dem som sliter.
Et nedslitt sykehjem og et vaskeri ut på anbud er bare to synlige tegn på det. Fra januar i år kom kommunen på Robek-lista for første gang.
Nå har kommunen fått lov av Statsforvalter til å låne mer penger til nytt helsehus.
Stengte rom og dusjvann
På skyllerommet i Surnadal er gulvbelegget og det meste annet slitt. Men bekkenspyleren og ei kran på en eldre vask skiller seg ut: De er nye.
I ansatt-garderoben renner vann fra dusjen i siderommet gjennom veggen før det ender ned i kummen ved garderobeskapene.
En hel korridor med åtte pasientrom ble avstengt for å spare penger. Dørene der er dessuten for smale for de nyeste sengene.
Et beboerrom i avdelingen er avstengt. Det er visst i for dårlig stand til at noen kan sove der.
Haarstad-Bøe, som også er hovedtillitsvalgt, håper at det faktisk blir et nytt helsehus, for både de ansatte og beboernes del. Han synes de fortjener det.
Han håper også at det blir noe penger til å også pusse opp den nyeste delen.
– Vi trenger nytt tak, ny fasade, nye vinduer og kledning ….
Ønskelista er lang.
Merforbruk og lån
Kraftkommunen Surnadal brukte 17,7 millioner kroner mer enn planlagt i fjor. I år ligger det an til et merforbruk på 19 millioner kroner.
Kommunepolitikerne har søkt Statsforvalteren om lov til å låne mer penger til et nytt helsehus. Det er godkjent og skal opp i kommunestyret i juni.
Statsforvalterens begrunnelse for å si ja, er forventningen om en sterk vekst av innbyggere fra 80 år og oppover framover. Dagens sykehjem er uegnet.
Det betyr at kommunen kan ta opp inntil 61 millioner i nytt lån. Fra før har den 105 millioner kroner i ubrukte lånemidler.
Skal ikke ha vaskeri
Sykehjemmets vaskeri er i underetasjen på den nyere delen. Ved inngangen fungerer eldre kontormøbler som hyller for nyvasket tøy.
Store vaskemaskiner durer fulle av dyner og annen vask. Langs veggen henger beboeres klær rene og klare.
Dyner, puter, duker, håndklær, sengetøy, gardiner og klær – alt kommer inn hit fra sykehjemmets avdelinger i etasjene over.
Ved et stort bord jobber Gudrun Polden (63) og Trine Skrøvset (60), to av fire vaskeriansatte, uavbrutt med å rulle duker og brette tøy.
Politikernes jakt på innsparinger har ført til at vaskeriet skal ut på anbud.
For de vaskeriansatte betyr anbudet en uro. De vet ikke hva som skjer med deres jobber.
– Usikkerheten er tung, sier Polden, og tar tak i nok en duk.
Det tærer på jobbgleden.
– Ja, dette var fjorårets julegave, sier Skrøvset om beskjeden som plutselig kom i desember.
De er kritiske til at eksternt vaskeri er smart for sykehjemmet, de ansatte og beboerne.
– Det har vært et eget vaskeri her i alle år. Vi leverer rent privattøy, duker og sengetøy raskt tilbake til avdelingene, ofte samme dag, sier Polden.
– Hvis det er et dødsfall på avdelingen, kan vi ha alt til rommet rent til rask innflytting for ny beboer, supplerer Skrøvset.
Helsa deres gjorde at de to byttet ut pleiejobber på sykehjemmet med vaskeriet for noen år siden.
Rammer mange
Fagforbundets Tove Naterstad har 13 års erfaring som hovedtillitsvalgt i Surnadal.
At det allerede er vedtatt at vaskeriet ved sykehjemmet skal ut på anbud, er hun kritisk til.
Fagforbundet har pekt på at det ikke er oppgitt hva det vil koste kommunen å sette vaskeritjenesten ut til ekstern leverandør. Bare selve besparelsene er angitt.
Nå jobber hun med at de vaskeriansatte skal få klarhet om jobb. Samtidig sier hun:
– Jeg tenker at vi nå ikke har råd til å bygge, men vi har heller ikke råd til å la være.
Flere kommuneansatte opplever stor usikkerhet.
– Kommer dette til å gjelde meg? spør mange seg. Det er jo signalisert at det skal reduseres i antall stillinger, men det er ikke helt avklart fra hvor, sier Naterstad.
Pandemi og flyktninger
Et annet sted i kommunehuset sier ordfører Hugo Pedersen (Sp) at målet nå er å holde budsjettet. Han tror de er ute av Robek i 2028–2029.
Hovedlinjene, slik ordføreren ser det, startet med pandemien og rigging av nok folk til å vaksinere og teste.
Deretter steg renta til værs. Så kom flyktningkrisa da Russland angrep Ukraina, og kommunen åpnet sine dører.
Som i andre kommuner, fulgte det ikke nok penger med oppgavene.
Og så er det det med krafta, for kraftkommunen.
– Strømprisen har vært lav. Det har gjort at vi har hatt sviktende kraftinntekter, spesielt i 2025, sier ordføreren.
Han tror det er mest å hente på å ta ned årsverk. Administrasjonen prøver å ta ned med naturlig avgang, men man kan ikke være helt sikker på om folk vil miste jobbene sine.
– Vi selger jo ikke varer, men vi produserer lovpålagte tjenester. Det som smerter meg mest, er at vi må se på nedbygging av en desentralisert skolestruktur.
Det kan bety blant annet flere elever per lærer.
– Samtidig er jeg bare lei meg og skuffa for at vi ikke er dyktige nok med kraftinntektene våre, og vi har slitt med å få riktig skattegrunnlag på eiendomsskatten.
Skal folk være redde for å miste jobbene sine?
– Jeg synes ikke folk skal gå rundt og være redde for å miste jobben, men det kan bli endringer i oppgaver man har.
