Kommuneøkonomi
Pendler fra Sverige: Dette lokket Johanna og Zakir fra vikarbyrå til fast jobb på sykehjem
Nå er helsefagarbeiderne Johanna Värnberg (33) og Zakir Azad Jørgensen (48) fra Sverige blitt en del av Bremanger kommunes nye bemanningsbase.
Bremanger sykehjem ligger på en bakketopp i bygda Kalvåg på øya Frøya i havgapet i kommunen.
Herfra er det godt utsyn til bygda med cirka 400 innbyggere: Kystkultur, natur, et hotell, en matbutikk, en barnehage, en skole, bolighus, leiligheter – og havgapet rett utenfor.
Johanna Värnberg ble fast ansatt i kommunen, med fast jobb på sykehjemmet, i februar i år. Zakir Azad Jørgensen fikk ansettelsen i november 2024.
Var byrå-vikarer
Før de to skrev under kontrakten med Bremanger kommune, hadde de lang erfaring fra å jobbe på det samme sykehjemmet.
Men da som innleide vikarer via de private vikarbyråene Konstali Helsenor og Din Helsevikar AS.
– Jeg har jobbet mange år i ulike vikarbyråer, og tenkte at jeg ville ha noe mer varig. For meg er dette en perfekt måte å kombinere det å jobbe og ha privatliv på, sier Zakir om jobblivet som kommuneansatt i Norge.
Han jobber nå to måneder i Kalvåg, før han har to måneder fri hjemme i Sverige.
Hjemme i friperioden er kontrasten til Kalvåg stor til livet han lever i den svenske storbyen Malmø.
Johanna har valgt å jobbe fire uker i strekk i Kalvåg, før hun reiser hjem til tettstedet Arvidsjaur i Norrbotten nord i Sverige. Der venter hverdagen med de to sønnene på elleve og 13 år.
Hun har fire uker fri hjemme i Sverige, før hun kommer tilbake for en ny jobbeperiode på sykehjemmet i havgapet.
– Da jeg jobbet for byrå, fikk jeg oppdrag på minst seks uker i strekk borte hjemmefra. De hjemme synes at det var for lange perioder, sier 33-åringen.
– Fire uker i strekk, som nå, går bedre. Jeg får vært masse hjemme med barna, sier hun.
Når Johanna og Zakir ikke er på vakt på sykehjemmet, bor de i en leilighet kommunen har skaffet til dem i bygda.
De betaler 100 kroner i døgnet til kommunen for å bo, men ingenting når de har fri hjemme i Sverige. Bremanger kommune betaler også for reisene til og fra hjemlandet.
De får norsk lønn og norsk kommunal pensjonsordning.
Foruten helsefagarbeiderne Johanna og Zakir, har Bremanger så langt ansatt enda en helsefagarbeider og en sykepleier i sin nye bemanningsbase.
En av dem er Zakirs samboer, som pendler fram og tilbake sammen med ham.
Millioner på innleie
Som svært mange kommuner i Norge, mangler Bremanger nok arbeidskraft. Samtidig er den demografiske utviklingen slik at det blir stadig flere eldre.
Tall fra kommunen viser at den i 2023 brukte over 25 millioner kroner på innleie av vikarer fra byrå. I 2005 var kostnadene til innleie sunket til i underkant av 18 millioner kroner.
Ifølge ordfører Anne Kristin Førde (Ap) er Bremanger blant kommunene i landet som har brukt mest på vikarinnleie via privat byrå.
Derfor vedtok de i 2024 å bygge opp sin egen bemanningsbase.
– Vi har brukt veldig mye penger på leie inn vikarer via bemanningsbyråer, fordi vi ikke har nok folk her til jobbene. Vi har måttet gjøre det slik for å få hjula til å gå rundt, særlig innen helse, sier ordføreren.
Førde sier kommunen har benyttet seg av, og fortsatt benytter seg av, ulike slike vikarbyråer.
Men nå er kommunens mål å ansatte stadig flere i sin egen bemanningsbase.
– Det er både billigere, og mer forutsigbart for både brukere og andre ansatte, sier hun.
Bremanger jobber også med å få flere fastboende til kommunen, og har rekrutteringspakke med økonomiske goder som lokkemiddel.
Trives med det meste
Både Johanna og Zakir trives godt ved sykehjemmet i Kalvåg, både med arbeidsmiljøet og beboere.
De har ønsketurnus, og påvirker slik mye av egen arbeidstid.
Hun jobber 100 prosent, og så mye som mulig kveld og natt. Han jobber 70 prosent, etter eget ønske.
De synes ikke de lange avbrekkene med fri hjemme i Sverige gjør det vanskelig å komme tilbake på jobb.
Zakir synes ordningen gir ny energi:
– Beboerne kjenner meg igjen, og de kan si til meg «å, så kjekt at du kommer hit med sol», sier 48-åringen.
Det eneste de to sliter litt med, er det norske prisnivået.
– Det er dyrt i butikken, sier Zakir.
Johanna ler, og er enig.
– Jeg prøver å ta med meg noe mat hjemmefra.
