MENINGER | Kommuneøkonomi
Hvem skal ta over når kommunene er konkurs?
Vi liker å tro at velferdsstaten er robust. At systemet bærer oss, hele livet. Men når kommuneøkonomien svekkes samtidig som behovene øker, tvinges vi til å stille et ubehagelig spørsmål: Hva skjer når kommunene ikke klarer mer?
Kommunene har ansvaret for noen av våre viktigste tjenester: eldreomsorg, helse og sosial trygghet. Likevel er økonomien under press.
I 2024 gikk rundt seks av ti kommuner med underskudd, det svakeste resultatet på mange år. I 2025 er bildet mer sammensatt, men utfordringene består. KS sin regnskapsundersøkelse viser at en tredel av kommunene har negativt driftsresultat.
Samtidig har flere kommuner svært lave eller tomme disposisjonsfond. Dette peker på at mange kommuner har mindre økonomisk handlingsrom enn før.
Samtidig øker behovene. En stille krise vokser fram. Den merkes i hjemmesykepleien som har begrenset tid, i mangelen på sykehjemsplasser, og i utfordringer med bemanning i eldreomsorgen.
Spørsmålet er ikke lenger bare om kommunene har utfordringer. Spørsmålet er hva som skjer dersom handlingsrommet blir ytterligere redusert.
Utviklingen drives av flere forhold. Økte kostnader og svakere driftsresultater har bidratt til økonomisk ubalanse i kommunesektoren. Samtidig peker KS på at kommuneøkonomien fortsatt er under sterkt press.
Flere eldre og færre i yrkesaktiv alder vil etter alt å dømme forsterke denne utviklingen. Dette kan særlig ramme sårbare eldre, som bor alene, har dårlig helse eller begrenset nettverk. Når tjenester strammes inn, kan også muligheten til å delta i samfunnet bli redusert. I praksis kan det bidra til større forskjeller mellom kommuner.
Vi kan ikke budsjettere oss ut av eldrebølgen. Løsningen ligger ikke i penger alene. Den ligger også i hvordan vi organiserer samfunnet.
Vi må lykkes bedre med å mobilisere lokalsamfunn og skape samspill mellom generasjoner, mellom behov og ressurser.
En bredere innsats kan bidra til å forebygge ensomhet, og tilføre noe det offentlige ikke alltid har kapasitet til – tid, nærhet og menneskelig kontakt.
Nøkkelen kan ligge i å organisere oss annerledes. Vi kan fordele ansvar på nye måter, og bruke ressursene i samfunnet bedre.
Generasjonsmøter er ett av flere virkemidler som kan styrke fremtidens eldreomsorg. Når unge og eldre møtes, kan det skapes verdi begge veier. Eldre får sosial kontakt og støtte. Unge får erfaring, tilhørighet og perspektiv.
Dette handler ikke bare om hjelp, men om samfunnsbygging.
Det finnes allerede etablerte modeller for dette. Livsglede for Eldre kobler barnehager, skoler og eldre sammen i hverdagen. Med et stort antall deltakende barnehager og skoler legges det til rette for systematiske generasjonsmøter som en del av lokalsamfunnet. Bruk oss.