Alle jubler over baby-boom. Men den har skapt et nytt problem

Biter av Norge

Mange kommuner sliter med trang økonomi, flere eldre og færre folk. Slik løser de hverdagen.

Veien til kommunesenteret Kirkenær går via folkefattige strøk med dyrka mark og skog.

Det er lite som unngår sparing i Grue, veteran på den offentlige skrekklista Robek der kommunen er for fjerde gang.  

Inne i Solungen barnehage har gjengen med 1–2-åringer dagens siste spisepause ved langbordet.

Kommunen opplever en babyboom. I fjor ble det født 40 nye grueborgere, året før 34. Til høsten starter rundt 30 barn i barnehagen.

Det betyr nye utfordringer: Dagens barnehagetilbud holder ikke.

For i 2021 vedtok Grues kommunestyre at flere barnehager skulle bli sentralisert til én og alle ungene skulle flytte inn i Solungen, i et bygg fra 1981.

Men flere fødsler enn forventet har gitt ventelister på barnehageplass.

Derfor åpnet kommunen Gromungen barnehage i et tidligere skolebygg, og flyttet førskolebarna til skolen i egen base.

Innkjøpsstopp

Mariann Holseter, pedagogisk leder og tillitsvalgt i Fagforbundet i Solungen, sier de barnehageansatte merker den stramme økonomien godt:

Det er innkjøpsstopp på nesten alt. Billige ting i daglig bruk kan de kjøpe inn selv. Men skulle sklia eller et annet lekeapparat gå i stykker, kan de selv ordne reparasjon. Hvis det ikke er for dyrt.

Ellers må saken videre i systemet.

Liv Randi Hagen, leder for Fagforbundet i Grue, forteller om millioner som skal spares og minst mulig vikarinnleie.

I barnehagen løses sykefraværet så langt det lar seg gjøre med å unngå å sette inn vikar de første 14 dagene, da tar Nav over sykepengeansvaret.

– Ved å øke grunnbemanningen, vil vi ha en større buffer ved fravær. I tillegg må det settes av midler til kompetanseheving og til kortvarige kurs. De siste åra har kommunen mistet viktig fagkompetanse og mange ansatte er ufaglærte, mener Hagen.

De tillitsvalgte er glade for at det Norske Skogfinske Museet ble åpnet i kommunen i fjor. Det ga noen arbeidsplasser.

– Vi må se framover og gjøre det beste ut av alt, sier Hagen.

Trenger jobber

Noen minutter unna barnehagen er rådhuset der malingen flasser av på skiltet utenfor.

Lyser ut jobber som ingen søker på

Gudrun og Trine mister vaskeri-jobben når kommunen sparer: – Usikkerheten er tung

Kommuneøkonomien har skrantet lenge. I fjor hadde Grue til sammen gått 24 millioner kroner i underskudd i løpet av to år.

Grue har de siste åra hatt en jevn befolkningsnedgang, og tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser demografiske utfordringer selv om noen flere de siste åra har valgt å flytte hit.

Over 20 prosent av innbyggerne er på uføretrygd. Det er nesten dobbelt så mye som landssnittet. Ap-ordfører Rune Grenberg kaller det en arbeidskraftreserve.

– Men vi må gis muskler til å få skape flere arbeidsplasser, og til å løfte reserven inn i fast jobb, synes ordføreren.

– Mange er utenfor arbeid og skole. De trenger oppfølging og mye av det er lovpålagt. Jeg tror at for innbyggernes lykke, så handler det om å kunne livnære seg selv, mer enn nå. Vi ønsker å legge til rette for flere arbeidsplasser.

Nå er det for få jobber.

Flere bedrifter har flyttet ut:

Hjørnesteinsbedriften Glamox Luxo, kjent for skrivebordslamper, flyttet i 2024 fra Grue til Polen. Da industribedriften Sandermoen AS gikk konkurs, mistet elleve jobben og Moelven Profil i Grue har måttet permittere.

Kommunen sparer der den kan.

– Hvis noen tidligere har fått tildelt tjenester utover det som er lovpålagt, så har vi ikke mulighet til det lenger. Det først og fremst dreier seg om innen helse, sier Grenberg.

Det har konsekvenser:

– Politisk sett vil jeg si at det å stå i omstilling i en årrekke, sliter på. Det ser vi blant annet på syketallene.

På landsbasis var det legemeldte sykefraværet 4. kvartal i fjor på 5,8 prosent. I Grue var det 8 prosent, med en årlig prislapp på 10-11 millioner kroner.

Leter etter inntekter

Kommunen ser på fornybar energi som en mulig ny inntektskilde. Ordføreren vet at de både har arealer og plass, og kommunen har åpnet opp og regulert et område for noe solkraft og ser på mulighetene for vindkraft.

– Det må ikke bli slik at en kommune er nødt til å selge sine områder fordi de blir tvunget til det av økonomiske årsaker, mener Grenberg.

Året rundt jobbes det med omstilling.

– Så kommer vi til jul, og gjør våre vedtak ut fra de rammene administrasjonen setter. Så får vi nesten ikke startet jobbinga innenfor de rammene som er vedtatt, før vi må omstille – igjen, sier ordfører Grenberg.