Digitaliseringsministeren vil at alle offentlig ansatte skal bruke KI. Hvordan er fortsatt uklart.
Arbeidsgiverbarometeret viser at et flertall av offentlige ansatte med arbeidsgiveransvar i dag sier de ofte eller tidvis bruker Copilot og ChatGPT til hjelp med saksbehandling eller stillingsutlysninger.
– Effektene av kunstig intelligens (KI) er såpass kraftig at jeg ønsker at alle offentlig ansatte skal bruke det på en eller annen måte. Men hvordan, det må virksomhetene selv bestemme.
Det sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) til Fagbladet.
Hun trekker fram transkribering, research og analysearbeid som ulike måter å bruke KI på.
Alle skal med
Våren 2024 presenterte hun målet om at 80 prosent av offentlige virksomheter skulle ta i bruk KI innen utgangen av 2025.
Innen 2030 håper regjeringen at hele offentlig sektor har tatt i bruk KI.
I undersøkelsen «Arbeidsgiverbarometer i staten» fra 2025 svarer 64 prosent av de spurte, som er statsansatte med HR-ansvar, at de bruker KI til enkelte HR-oppgaver i begrenset omfang, mens 10 prosent svarer at de bruker det aktivt.
– Nå er vi nesten i mål. Tallene fra Arbeidsgiverbarometeret viser en dobling i bruken sammenlignet med året før, sier Tung.
De vanligste tingene statlige arbeidsgivere bruker KI til, er ifølge Arbeidsgiverbarometeret «generell saksbehandling» (59 prosent) og hjelp til utforming av stillingsutlysninger (54 prosent).
69 prosent av de spurte i Arbeidsgiverbarometeret sier også at de kjenner til deres virksomhet har tatt i bruk KI til andre oppgaver i løpet av perioden 2023-2025.
Copilot dominerer
Når de HR-ansatte i staten ble spurt om hvilke KI-verktøy de bruker, svarer 80 prosent Microsofts Copilot, og 61 svarer ChatGPT.
At disse amerikanske chatverktøyene utgjør så stor del av KI-bruken i offentlig sektor, er blitt kritisert av KI-forsker Lisa Reutter Larsen.
Hun vil ha kvalitet framfor kvantitet.
– Her gjelder det å legge innsatsen der det gir mening heller enn å skyte med KI-haglen og håp på det beste, skriver hun i Kode24.no.
Reutter Larsen mener offentlig sektor heller bør finne ut hvilke teknologier som egner seg best til hvilke oppgaver.
Ressurskrevende
Ifølge Larsen har NAV og Skatteetatens årelange arbeid med KI vist at det er svært komplekst og ressurskrevende å oppnå bedre tjenester, raskere saksbehandling eller frigjort tid.
– Hvorfor går regjeringen for et 80 prosent mål der for eksempel ansattes bruk av chatGPT inngår, framfor en målrettet, mer ressurskrevende omstilling av tjenester som Nav og Skatteetaten?
– For meg som digitaliseringsminister har det vært viktig å sette et klart og tydelig mål fra toppen, som signaliserer noe om hvilken retning vi skal gå. Men det er folkene i førstelinja, og på gulvet som er best til å avgjøre akkurat hvordan de skal bruke det, sier Karianne Tung.
Hun mener det ville vært helt feil av henne å be hele offentlig sektor ta i bruk konkrete verktøy som KI-transkribering.
– Det kan være steder i offentlig sektor det ikke egner seg. Jeg har tillit og tro til medarbeidere i offentlig sektor. De skal være med å bestemme og påvirke egen arbeidshverdag, og hvordan KI skal tas i bruk.
Bekymret for Trump-tilknytning
Ifølge hennes departement bruker 75 prosent av virksomhetene i norsk offentlig sektor løsninger fra det amerikanske selskapet Microsoft.
Trump-administrasjonen samarbeider tett med de amerikanske teknologigigantene Microsoft, Google, OpenAI og Meta.
Trump har et uttalt mål om at flest mulig allierte land skal ta i bruk amerikansk KI-teknologi.
Tung har tidligere ropt varsko i VG om at avhengigheten av amerikansk IT-teknologi har blitt altfor stor, også innenfor offentlig sektor.
Samtidig har hun sagt at det ikke realistisk eller aktuelt å erstatte all bruken av Microsoft i offentlig sektor.
– Er du bekymret for teknologigigantenes tilknytning til Trump-administrasjonen?
– Ja, og det er et stort spørsmål. Digital suverenitet og digitalisering er mange ting. Det handler om alt fra tilgang på kritiske mineraler til mikrobrikkene våre, til kontroll på fiberen i bakken, kontroll på datasentrene, til software og hardware. Det er ikke én ting.
Kommer med tiltak før sommeren
Digitaliseringsministeren sier regjeringen jobber med å øke det digitale handlingsrommet i Norge.
– Det er ikke nødvendigvis Microsoft i seg selv som er problemet, men at markedskonsentrasjonen er så sterk. Det gjør oss sårbare for cyberangrep. Derfor har vi satt ned en arbeidsgruppe i departementet som skal gå gjennom sårbarhetene våre.
Rapporten deres med forslag til tiltak er ventet å komme før sommeren.
Tung peker allerede på en egen strategi for bruk av åpen kildekode.
Det vil si programvare som er allment tilgjengelig med en kildekode som kan endres av hvem som helst.
– Det er for å unngå innlåsningseffekten til amerikansk programvare, og så det blir enklere å bytte. Vi er nødt til å jobbe for å få opp europeiske alternativer, og vi må å ha kontroll gjennom lovverk og eierskap.
