Takket være disse kortene får Amanda mer tid til pasientene
Helsefagarbeideren laget et hjelpemiddel for å stille diagnose raskere. Nå har hun startet nettbutikk.
Publisert
Sist oppdatert
Amanda Theodorsen (38) har fått litt mer tid på jobben. Grunnen er at hun alltid har med seg alle skåringsverktøy i brystlomma på uniformen.
– Noe av det viktigste vi kan gjøre for pasientene, er å snakke med dem, sier hun til Fagbladet.
Sparer tid
Helsefagarbeideren mener hun sparer minst en halv time på hver vakt på helsehuset i Oslo på grunn av sin egen nyskapning. Den frigjorte tida bruker hun sammen med pasienter som trenger en prat.
Når noe er galt
Enhver helsearbeider kjenner situasjonen der han eller hun kommer inn til en pasient og skjønner at noe er galt. Man skulle hatt flere referanseverktøy i hodet, men de ligger ikke alltid fremst i pannebrasken.
Et referanseverktøy, eller skåringsverktøy, brukes for å kartlegge pasientens symptombilde raskt og systematisk.
Lett å glemme
Kostbar tid flyr mens pleieren tilkaller en kollega eller leiter etter riktig verktøy på vaktrommet.
– Jeg opplevde i praksis hvor mange kliniske skåringsverktøy vi forventes å huske, sier Amanda.
Til stor hjelp
Skåringsverktøyet brukes ikke bare til å få oversikt over pasientens symptomer. Det hjelper også helsearbeideren med å vurdere hastegrad og hva som bør gjøres.
Det som blir mest brukt på sykehus, helsehus og sykehjem, er kanskje NEWS2 og ISBAR. Ambulansepersonell og de som jobber på legevakt og barneavdeling, har også ofte behov for spesifikke skåringsverktøy tilpasset barn.
Enklere arbeidsdag
Helsefagarbeideren fant selv ut hvordan hun kunne gjøre en god jobb selv om hun ikke huska alle symptomer og tiltak:
Hun fant de verktøyene som hun selv bruker mest. Disse ligger blant annet på Helsedirektoratets nettside. Deretter laga hun ett kort for hvert verktøy, laminerte dem og samla kortene på en nøkkelring. De ni forskjellige kortene får fint plass i lomma på uniformen.
– Jeg ville gjøre det enklere for meg selv, sier hun.
Ligger i lomma
Heretter slapp hun å søke hjelp fra kolleger eller på nett når hun kom inn til en pasient som var blitt dårligere.
Nå henter hun fram det kliniske kortet hun har bruk for, fra uniformslomma og følger de medisinskfaglige rådene for å kartlegge pasienten og velge riktige tiltak.
Føler seg tryggere
Amanda tror ikke det er så mange pleiere som husker alle prosedyrer hver gang de trenger det.
– De kliniske kortene har gitt meg en trygghet. Jeg er mer avslappa når jeg vet at jeg har dem i lomma, sier hun.
Den erfarne helsefagarbeideren arbeidet som assistent i ti år før hun for et par år siden tok fagbrevet. Nå er hun i gang med sykepleierutdanning, men jobber fremdeles om lag 60 prosent i eldreomsorgen.
Så ble det butikk
Da kollegene hennes så kortene, var det flere som ville prøve selv.
Men det var først da hun delte løsningen i form av en video på nettet, at bestillingene begynte å dukke opp.
Dermed starta helsefagarbeideren nettbutikk.
Ikke bare for ferskinger
Amanda hadde trodd at flest studenter og nyutdanna pleiere ville være mest interessert.
– Men det er faktisk også mange godt voksne med lang fartstid innenfor helse som har kjøpt ett eller flere kort, sier hun.
På nettbutikken tilbyr hun flere ulike kortpakker. Den mest solgte inneholder ni kort med tekst på hver side, forsida med symptomer og baksida med tiltak.
Siden hun begynte å selge kliniske kort for tre måneder siden, har hun fått om lag 150 bestillinger på ett eller flere kort.
God avslapning
Når hun kommer hjem og produserer kliniske kort, er det hennes form for håndarbeid.
– Jeg slapper av når jeg bruker hendene på dette, sier hun.
